Markus 8:2
Jeg føler med folket; nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg føler med folket; nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg har medlidenhet med folket, for nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg har medlidenhet med folkemengden. De har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medlidenhet med mengden, fordi de nå har vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
«Jeg har medfølelse med folket, for de har vært med meg i tre dager og de har ikke hatt mat.»
«Jeg føler med folket, for de har vært med meg i tre dager og har ingenting å spise.»
Jeg har medfølelse med folket, for de har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medynk med folket, fordi de nu har vært hos meg i tre dager og de har intet å spise;
«Jeg har medlidenhet med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har vært sammen med meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medlidenhet med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medlidenhet med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medfølelse med folket, for de har allerede vært med meg i tre dager og har ingenting å spise.
I feel compassion for the crowd because they have already been with me for three days and have nothing to eat.
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har nå vært med meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Mig ynkes inderligen over Folket; thi de have nu tøvet hos mig i tre Dage og have Intet at æde.
I have compassion on the multitude, because they have now been with me three days, and have nothing to eat:
Jeg har medfølelse med folket, for de har nå vært med meg i tre dager uten å ha noe å spise.
I have compassion on the crowd, because they have been with me now three days, and have nothing to eat:
I have compassion on the multitude, because they have now been with me three days, and have nothing to eat:
"Jeg har medfølelse med mengden, fordi de har vært hos meg i tre dager nå uten å ha noe å spise.
Jeg har medfølelse med folket, for i tre dager har de vært med meg, og de har ikke noe å spise.
Jeg har medfølelse med folket, fordi de har vært hos meg i tre dager nå og ikke har noe å spise.
Jeg har medfølelse med disse menneskene fordi de har vært hos meg i tre dager nå, og de har ingen mat;
I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat:
I have copassion on this people because they have nowe bene with me.iii. dayes and have nothinge to eate:
I haue compassion vpon the people, for they haue taried wt me now thre dayes, & haue nothinge to eate.
I haue compassion on the multitude, because they haue nowe continued with mee three dayes, and haue nothing to eate.
I haue compassio on the people, because they haue nowe ben with me three dayes, and haue nothyng to eate:
‹I have compassion on the multitude, because they have now been with me three days, and have nothing to eat:›
"I have compassion on the multitude, because they have stayed with me now three days, and have nothing to eat.
`I have compassion upon the multitude, because now three days they do continue with me, and they have not what they may eat;
I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat:
I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat:
I have pity for these people because they have been with me now three days, and have no food;
"I have compassion on the multitude, because they have stayed with me now three days, and have nothing to eat.
“I have compassion on the crowd, because they have already been here with me three days, and they have nothing to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Jesus kalte disiplene sine til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket; i tre dager har de alt vært hos meg, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for de kan bli utmattet på veien.»
33Disiplene hans sa til ham: «Hvor skal vi i ødemarken få så mange brød at vi kan mette en så stor folkemengde?»
34Jesus sa til dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju, og noen få småfisk.»
35Da ba han folket sette seg ned på bakken.
36Han tok de sju brødene og fiskene, ba takkebønnen, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
37Alle spiste og ble mette, og de samlet opp sju store kurver fulle av stykker som var til overs.
38De som hadde spist, var omkring fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
1I de dagene var det en stor folkemengde, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene sine til seg og sa:
3Sender jeg dem hjem sultne, blir de utslitt på veien; for noen av dem er kommet langveisfra.
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her ute i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.
6Da ba han folkemengden sette seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folket.
7De hadde også noen få små fisker; han velsignet dem og sa at også disse skulle deles ut.
8De spiste og ble mette, og de samlet opp sju store kurver med stykker som var til overs.
9Det var omkring fire tusen som hadde spist. Så lot han dem dra.
34Da han steg i land, fikk han se en stor folkemengde, og han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mye.
35Da det allerede var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt blitt sent.
36Send folket fra deg, så de kan gå bort til gårdene og landsbyene omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.
37Men han svarte: Gi dere dem mat! De sa: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
38Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se! Da de hadde funnet ut det, sa de: Fem, og to fisker.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folket fra deg, så de kan gå til landsbyene og gårdene omkring og finne husrom og noe å spise; for her er vi på et øde sted.»
13Men han sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.»
36Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.
14Da han gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
15Da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og tiden er alt gått. Send folkemengdene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å gå bort. Dere skal gi dem mat.
17De sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker.
18Han sa: Bring dem hit til meg.
19Så bød han folkemengdene å sette seg i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba takkebønnen, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.
20Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp det som ble til overs, tolv kurver fulle av brødstykker.
21De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
5Jesus løftet blikket, og da han så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
17Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver med stykker som ble til overs.
20De kom hjem. Og på nytt samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang fikk spist.
31Han sa til dem: Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, og de fikk ikke engang tid til å spise.
8Jesus merket det og sa: Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød, dere lite troende?
9Skjønner dere ennå ikke? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen og hvor mange kurver dere samlet opp?
10Eller de sju brødene til de fire tusen og hvor mange store kurver dere samlet?
44De som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.
9Det er en liten gutt her som har fem byggbrød og to små fisker. Men hva er det til så mange?
33Da sa disiplene til hverandre: Kan vel noen ha kommet med mat til ham?
19Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker samlet dere opp? De svarte: Tolv.
20Og da de sju for de fire tusen, hvor mange store kurver fulle av stykker samlet dere opp? De sa: Sju.
16De snakket seg imellom om at de ikke hadde brød.
3Men Jesus svarte dem: Har dere ikke engang lest dette, hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?
11Jesus tok brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der; det samme gjorde han med fiskene, så mye de ville ha.
12Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: Samle sammen de stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.
5Jesus sier da til dem: Gutter, har dere ikke noe å spise? De svarte ham: Nei.
42Alle spiste og ble mette.
9Han sa til disiplene at en båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle presse ham.