Salmenes bok 16:6
Målesnorene har falt for meg på vakre steder; ja, en herlig arv har jeg fått.
Målesnorene har falt for meg på vakre steder; ja, en herlig arv har jeg fått.
Målesnorene er falt for meg på vakre steder; ja, jeg har en herlig arv.
Målelinjene falt for meg på fagre steder, ja, en herlig arv har jeg fått.
Grenselinjer har falt for meg på de lifligste steder; ja, en herlig arv er blitt meg til del.
Mine grenser har blitt lagt ut i skjønne områder; min arv er vidunderlig.
Målesnorene har falt for meg på vakre steder; ja, jeg har en prektig arv.
Mine grenser har falt i gode steder; jeg har en velsignet arv.
Linjer har falt for meg på fine steder; ja, jeg har fått en vakker arvedel.
Linjer har falt for meg på vakre steder; ja, min arv er skjønn for meg.
Linjer har falt til meg på vakre steder; ja, jeg har en herlig arv.
Mine linjer har falt meg til gode steder; ja, jeg har en storslått arv.
Linjer har falt til meg på vakre steder; ja, jeg har en herlig arv.
Målestokkene har tilmålt meg herlige steder; ja, en arv er blitt meg til glede.
The boundary lines have fallen for me in pleasant places; surely I have a delightful inheritance.
Målestengene har falt meg til på herlige steder, ja, jeg har en prektig arv.
Snorene faldt mig paa de liflige (Stæder,) ja det er en deilig Arv for mig.
The lines are fallen unto me in pleasant places; yea, I have a goodly heritage.
På hyggelige steder har de målt opp min arv; ja, en herlig arv har jeg fått.
The lines have fallen unto me in pleasant places; yes, I have a good heritage.
The lines are fallen unto me in pleasant places; yea, I have a goodly heritage.
Målene har falt for meg på hyggelige steder. Ja, jeg har en god arv.
Snorene har falt for meg på vakre steder, Ja, en deilig arv har jeg fått.
Min lodd har falt på vakre steder, ja, jeg har en herlig arv.
Lykkelig er den delen som er tilmålt meg, jeg har en vakker arv.
The LORDE himself is my good and my porcion, thou manteynest my enheritauce.
The lines are fallen vnto me in pleasant places: yea, I haue a faire heritage.
My lot is fallen vnto me in a pleasaut grounde: I haue a goodly heritage.
The lines are fallen unto me in pleasant [places]; yea, I have a goodly heritage.
The lines have fallen to me in pleasant places. Yes, I have a good inheritance.
Lines have fallen to me in pleasant places, Yea, a beauteous inheritance `is' for me.
The lines are fallen unto me in pleasant places; Yea, I have a goodly heritage.
The lines are fallen unto me in pleasant places; Yea, I have a goodly heritage.
Fair are the places marked out for me; I have a noble heritage.
The lines have fallen to me in pleasant places. Yes, I have a good inheritance.
It is as if I have been given fertile fields or received a beautiful tract of land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Herren er min arvedel og mitt beger; du holder min lodd i din hånd.
7Jeg vil prise Herren som gir meg råd; også om natten formaner mitt indre meg.
8Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke vakle.
9Derfor gleder mitt hjerte seg, og min ære jubler; også min kropp skal bo trygt.
5La meg bo i ditt telt for alltid, la meg ta min tilflukt i skjul under dine vinger. Sela.
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
1Miktam. Av David. Vern meg, Gud, for jeg tar tilflukt hos deg.
2Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har ikke noe godt uten deg.
3De hellige som er i landet, de herlige – i dem har jeg all min lyst.
21for å gi arv til dem som elsker meg og fylle deres forrådshus.
20Han førte meg ut i åpent land; han fridde meg ut fordi han hadde sin glede i meg.
21Herren lønner meg etter min rettferd, gjengjelder meg etter mine henders renhet.
111Dine lovbud har jeg fått som arv for alltid, for de er mitt hjertes glede.
24Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.
6Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.
18Rikdom og ære er hos meg, varig velstand og rettferd.
12Salig er det folk som har Herren til sin Gud, det folk han har utvalgt til sin eiendom.
8Min arvelodd er blitt for meg som en løve i skogen; den har brølt mot meg, derfor hater jeg den.
36Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, din mildhet gjorde meg stor.
7Vend tilbake, min sjel, til din ro, for Herren har gjort vel mot deg.
8For du har fridd min sjel fra døden, mitt øye fra gråt, min fot fra fall.
7Jeg hater dem som holder seg til tomme guder, men jeg stoler på Herren.
33Loddet blir kastet i kappefolden, men avgjørelsen kommer fra Herren.
14Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.
6Men jeg setter min lit til din miskunn. Mitt hjerte jubler over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort godt mot meg.
22De han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, blir utryddet.
19De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.
20Han førte meg ut i åpent land; han fridde meg, for han hadde behag i meg.
56Dette er blitt meg til del: at jeg har holdt dine påbud.
57Min del er Herren; jeg har sagt at jeg vil holde dine ord.
6Du har gitt dem som frykter deg, et banner å heise for sannhets skyld. Sela.
7Så dine kjære kan bli berget: Frels med din høyre hånd og svar meg!
37Du gjør stegene mine vide under meg, og anklene mine vakler ikke.
26Ved dette våknet jeg og så, og søvnen min var god for meg.
21Du skjuler dem i ditt ansikts skjul for menneskers planer; du gjemmer dem i din hytte for trettekjære tunger.
1Av David. Gi meg rett, Herre, for jeg har vandret i min uskyld; jeg har stolt på Herren, jeg skal ikke vakle.
16Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.
1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.
11Men de ydmyke skal arve landet og finne sin glede i stor fred.
6Et øyeblikk varer hans vrede, men i hans godvilje er det liv. Om kvelden tar gråten nattely, men om morgenen er det jubel.
8Herre, jeg elsker huset der du bor, stedet der din herlighet har sin bolig.
18idet han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som lodd og arv for dere.
6Han gjorde kjent for sitt folk kraften i sine gjerninger for å gi dem folkeslagenes arv.
12Troskap spirer opp fra jorden, og rettferd ser ned fra himmelen.
8Be meg, så gir jeg deg folkeslagene til arv og jordens ender til eiendom.
6Velsignet være Herren, for han har hørt min bønns røst.
12Min fot står på jevn grunn; i forsamlingene vil jeg prise Herren.
8Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
6Vis deg høy over himmelen, Gud! Din herlighet over hele jorden!
16Da jubler mitt innerste når leppene dine taler det som er rett.