Høysangen 4:7
Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
Du er helt igjennom vakker, min elskede; ingen lyte er i deg.
Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
Alt ved deg er vakkert, min elskede; det er ingen lyte på deg.
Alt ved deg er vakkert, min elskede; du har ingen feil. (Sela)
Du er fullkomment vakker, min elskede; det finnes ingen lyte i deg.
Du er helt vakker, min elskling; det er ingen flekk på deg.
Min venninne! Du er helt vakker, det er ingen feil ved deg.
Du er fullkomment vakker, min kjære, ingen feil finnes i deg.
Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
Du er fullkomment vakker, min elskede; du bærer ingen plett.
Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
Alt ved deg er vakkert, min kjære, og det er ingen lyte hos deg.
You are altogether beautiful, my love; there is no blemish in you.
Du er alt vakker, min kjæreste, det er ikke en flekk på deg.
MinVeninde! du er aldeles deilig, og der er ingen Lyde paa dig.
Thou art all fair, my love; there is no spot in thee.
Du er alt vakker, min kjære; det finnes ingen feil hos deg.
You are all fair, my love; there is no spot in you.
Thou art all fair, my love; there is no spot in thee.
Alt hos deg er vakkert, min elskede. Det finnes ingen feil hos deg.
Du er helt skjønn, min venn, og det er ingen feil hos deg. Kom fra Libanon, min brud,
Du er helt vakker, min elskede; det er ingen feil ved deg.
Du er helt skjønn, min elskede; det er ingen feil på deg.
Thou art all fayre (o my loue) & no spott is there in the.
Thou art all faire, my loue, and there is no spot in thee.
Thou art all fayre (O my loue) and no spot is there in thee.
Thou [art] all fair, my love; [there is] no spot in thee.
You are all beautiful, my love. There is no spot in you.
Thou `art' all fair, my friend, And a blemish there is not in thee. Come from Lebanon, O spouse,
Thou art all fair, my love; And there is no spot in thee.
Thou art all fair, my love; And there is no spot in thee.
You are all fair, my love; there is no mark on you.
You are all beautiful, my love. There is no spot in you.
You are altogether beautiful, my darling! There is no blemish in you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
2Tennene dine er som en flokk nyklipte sauer som har steget opp fra vasken; alle bærer tvillinger, ingen av dem er uten lam.
3Som en skarlagensrød tråd er leppene dine, og talen din er vakker. Som en flik av et granateple er tinningene dine bak sløret ditt.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
11Honningkake drypper fra leppene dine, min brud; honning og melk er under tungen din. Duften av klærne dine er som duften av Libanon.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
4Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillingene til en gaselle.
5Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten ved Batrabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
7Hvor vakker du er, og hvor herlig, du min kjærlighet, med dine gleder!
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
5Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med smykker, din hals med kjeder.
2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
3Deilig er duften av dine salver; ditt navn er som olje som blir utøst. Derfor elsker de unge kvinnene deg.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
10Min kjæreste er strålende og rødlig, fremragende blant ti tusen.
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15En hagenes kilde, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
9Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Mitt hjerte flommer over av gode ord; jeg sier: Min diktning er for en konge. Tungen min er som en rask skrivers penn.
13Kinnene hans er som krydderbed, som parfymer som blomstrer; leppene hans er liljer, de drypper av flytende myrra.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
1Vend tilbake, vend tilbake, du Sulamitt! Vend tilbake, vend tilbake, så vi får se på deg! Hva vil dere se på Sulamitt? En dans som i Mahanajim.