1 Tessalonikerbrev 2:5
Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vitne.
Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vitne.
Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, og heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
For vi kom aldri med smigrende ord, som dere vet, og heller ikke med noe skjult begjær etter vinning -- Gud er vitne --
For vi brukte aldri smigrende ord, slik som dere vet, ei heller en dekke for grådighet; Gud er vitne.
For vi har ikke vært ute etter menneskers smiger, slik dere vet, verken brukt forkledning for grådighet; Gud er vårt vitne:
For vi har verken brukt smigrende ord, som dere vet, eller dekke for grådighet; Gud er vårt vitne.
For vi kom aldri med smigrende ord, som dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet; Gud er vitne.
For verken ved noen anledning brukte vi smigrende ord, som dere vet, eller en dekkmantel for grådighet; Gud er vitne.
For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke falske påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, heller ikke en tilslørt grådighet; Gud er vitne:
For vi benyttet på intet tidspunkt smigrende ord, slik dere vet, ei heller var vi kledd i grådighet; Gud er vitne.
For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet bak noen maske—Gud er vårt vitne.
For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet bak noen maske—Gud er vårt vitne.
For hverken brukte vi smigrende ord, som dere vet, eller et påskudd for griskhet; Gud er vitne.
For we never used words of flattery, as you know, nor did we put forth a pretext for greed—God is our witness.
For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, og heller ikke en dekke for grådighet; Gud er vårt vitne.
Thi hverken omgikkes vi nogensinde med smigrende Ord, som I vide, ei heller med Paaskud for Gjerrighed; Gud er Vidne.
For neither at any time used we flattering words, as ye know, nor a cloke of covetousness; God is witness:
For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, eller skjulte griskhet; Gud er vårt vitne.
For neither at any time did we use flattering words, as you know, nor a cloak of covetousness; God is witness:
For neither at any time used we flattering words, as ye know, nor a cloke of covetousness; God is witness:
For vi ble aldri funnet å bruke smigrende ord, som dere vet, eller en maske for griskhet (Gud er vitne).
For vi kom aldri med smigrende ord (som dere vet), heller ikke i en skjult hensikt for grådighet (Gud er vitne!)
Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet, Gud er vitne.
For det er alminnelig kjent blant dere at vi aldri har brukt smigrende, falske ord, og Gud er vitne på at vi ikke på noe tidspunkt ønsket profitt for oss selv,
For neither at any time used we flattering words, as ye know, nor a cloke of covetousness; God is witness:
Nether was oure conversacion at eny tyme wt flatterynge wordes as ye well knowe nether in cloked coveteousnes God is recorde:
For we haue not gone aboute with flateringe wordes (as ye knowe) ner wayted for oure owne profit ( God is recorde)
Neither yet did we euer vse flattering wordes, as ye knowe, nor coloured couetousnes, God is recorde.
For neither at any tyme vsed we flatteryng wordes, as ye knowe, neither cloke of couetousnes, God is recorde,
For neither at any time used we flattering words, as ye know, nor a cloke of covetousness; God [is] witness:
For neither were we at any time found using words of flattery, as you know, nor a cloak of covetousness (God is witness),
for at no time did we come with speech of flattery, (as ye have known,) nor in a pretext for covetousness, (God `is' witness!)
For neither at any time were we found using words of flattery, as ye know, nor a cloak of covetousness, God is witness;
For neither at any time were we found using words of flattery, as ye know, nor a cloak of covetousness, God is witness;
For it is common knowledge among you that we never made use of smooth-sounding false words, and God is witness that at no time were we secretly desiring profit for ourselves,
For neither were we at any time found using words of flattery, as you know, nor a cloak of covetousness (God is witness),
For we never appeared with flattering speech, as you know, nor with a pretext for greed– God is our witness–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
7selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
8Slik, fulle av lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
10Dere er vitner, og det er Gud også, på hvor fromt, rett og klanderfritt vi oppførte oss overfor dere som tror.
11Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
3For vår forkynnelse kom ikke fra villfarelse eller urenhet, og den foregikk heller ikke med svik.
4Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
2Men vi har tatt avstand fra skammens skjulte ting; vi ferdes ikke i list og forfalsker ikke Guds ord. Tvert imot legger vi sannheten åpent fram og anbefaler oss selv for hvert menneskes samvittighet for Guds ansikt.
17For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord for egen vinning; men av oppriktighet, ja, som fra Gud, taler vi for Guds ansikt i Kristus.
11Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser og også forstår; og jeg håper at dere vil forstå fullt ut, like til enden.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal kunne laste oss for denne rike gaven som blir forvaltet av oss.
21For vi legger vinn på å gjøre det som er godt og rett, ikke bare for Herrens ansikt, men også for menneskers.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
18Men Gud er trofast: Vår tale til dere er ikke ja og nei.
16For da vi gjorde dere kjent vår Herre Jesu Kristi kraft og komme, fulgte vi ikke utspekulerte eventyr; vi var øyenvitner til hans majestet.
3Vi gir ikke noe som helst anstøt, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
19Dere mener vel igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Foran Gud, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
33Sølv eller gull eller klær har jeg ikke begjært fra noen.
16Som frie mennesker, ikke som om friheten skulle være et skalkeskjul for det onde, men som Guds tjenere.
5Overfor dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
24Ikke at vi vil herske over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast ved troen.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
5ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene, som ikke kjenner Gud,
6og at ingen krenker eller utnytter sin bror i denne saken. For Herren er en hevner over alt slikt, slik vi også sa dere før og vitnet høytidelig.
4De ba oss inntrengende om å få del i fellesskapet om hjelpen til de hellige.
5Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
4Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med overtalende argumenter.
12Har andre del i denne retten hos dere, har ikke vi det desto mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.
8i ære og vanære, i dårlig rykte og god omtale; som bedragere og likevel sanne;
14Vi strekker oss nemlig ikke for langt, som om vi ikke nådde fram til dere; for vi kom jo helt til dere med Kristi evangelium.
10De skal ikke underslå, men vise full trofasthet, så de på alle måter kan være en pryd for læren om Gud, vår frelser.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men på hvert sted har troen deres på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
4Min tale og min forkynnelse var ikke i overtalende ord av menneskelig visdom, men i en demonstrasjon av Ånden og kraft.