2 Korinterbrev 11:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipsforlis, et døgn har jeg tilbrakt i dypet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker. 23 Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.
  • Apg 16:33 : 33 I samme nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres. Straks ble han døpt, han og alle som hørte til hans hus.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
  • Apg 22:24 : 24 befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten. 2 Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss. 3 Dagen etter la vi til i Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og gav ham tillatelse til å gå til vennene sine og få den pleien han trengte. 4 Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss. 5 Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia. 6 Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord. 7 Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone. 8 Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea. 9 Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem 10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv. 11 Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa. 12 Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der. 13 Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig. 14 Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem. 15 Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive. 16 Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten. 17 Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted. 18 Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord. 19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord. 20 Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss. 21 Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg. 26 Men vi må strande på en øy. 27 Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg. 28 De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten. 29 I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag. 30 Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen, 31 sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget. 32 Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort. 33 Like før det begynte å gry av dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og vært uten mat uten å ta noe til dere. 34 Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle. 35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud i alles nærvær, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat. 37 Vi var i alt 276 personer om bord i skipet. 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen. 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land. 40 De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden. 41 Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft. 42 Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme. 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land, 44 og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
  • Hebr 11:37 : 37 De ble steinet, sagd i to, satt på prøve, døde ved sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, de led mangel, ble trengt og mishandlet,
  • Matt 21:35 : 35 Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
  • Apg 7:58-59 : 58 og de drog ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. 59 Og de steinet Stefanus mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
  • Apg 14:5 : 5 Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 11:23-24
    2 vers
    82%

    23Er de Kristi tjenere? – jeg taler som en gal – jeg er det mer: i arbeid mer enn de, i slag langt mer, oftere i fengsler, mange ganger i dødsfarer.

    24Av jødene fikk jeg fem ganger førti slag minus én.

  • 2 Kor 11:26-27
    2 vers
    82%

    26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

    27i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær.

  • 2 Tim 3:11
    74%

    11i forfølgelser og lidelser, slik som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og av dem alle fridde Herren meg ut.

  • 2 Kor 6:5
    71%

    5i piskeslag, i fengsler, i opptøyer, i slit, i søvnløse netter, i faste;

  • Apg 27:41
    70%

    41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Apg 27:25-30
    6 vers
    70%

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må strande på en øy.

    27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.

    29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.

    30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    70%

    15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.

    17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.

    21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Jona 2:3
    69%

    3Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.

  • 2 Kor 11:33
    69%

    33og gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og jeg slapp unna hans hender.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    68%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • 1 Kor 4:11
    68%

    11Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.

  • Ordsp 23:35
    68%

    35De slo meg, men jeg ble ikke såret; de banket meg, men jeg merket det ikke. Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.

  • Hebr 11:36-37
    2 vers
    68%

    36Andre igjen fikk prøve spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.

    37De ble steinet, sagd i to, satt på prøve, døde ved sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, de led mangel, ble trengt og mishandlet,

  • 2 Kor 12:7-8
    2 vers
    68%

    7Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg.

    8For dette ba jeg Herren tre ganger om at den måtte bli tatt fra meg.

  • Apg 27:7
    68%

    7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

  • Apg 26:11
    67%

    11Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.

  • Apg 20:19
    67%

    19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.

  • 2 Kor 4:9
    67%

    9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.

  • Gal 1:13
    67%

    13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

  • Apg 27:9-10
    2 vers
    66%

    9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

  • 2 Kor 11:5
    66%

    5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.

  • Apg 26:21
    66%

    21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.

  • 2 Kor 1:8
    66%

    8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.

  • 2 Kor 12:10-11
    2 vers
    66%

    10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.

  • Apg 20:23
    66%

    23bortsett fra at Den hellige ånd vitner i by etter by og sier at lenker og trengsler venter meg.

  • 1 Kor 15:9
    66%

    9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.

  • Apg 27:23
    66%

    23For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side

  • 2 Tim 2:9
    66%

    9For dette lider jeg ondt, helt til lenker, som en forbryter; men Guds ord er ikke bundet.

  • Apg 27:44
    66%

    44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Matt 8:24
    65%

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

  • Apg 22:19
    65%

    19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»