2 Korinterbrev 2:16
for de ene en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette?
for de ene en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette?
For de ene er vi dødens lukt som fører til død, for de andre livets lukt som fører til liv. Og hvem er dugelig til slikt?
for dem som går fortapt, en duft av død til død; for dem som blir frelst, en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til slikt?
For de ene en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er dugelig til dette?
Til den ene er vi duften av død til død; og til den andre er vi duften av liv til liv. Og hvem er tilstrekkelig til dette?
For noen er det en duft av død som fører til død; for andre er det en duft av liv som fører til liv. Hvem kan forstå dette?
For den ene er vi til død, og for den andre er vi til liv. Hvem er tilstrekkelig for dette?
for noen er vi en lukt av død til død, men for andre en lukt av liv til liv. Men hvem er egentlig i stand til dette?
For de ene er vi en duft av død til død; for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er i stand til dette?
For noen er vi duften av død til død, for andre duften av liv til liv. Og hvem er i stand til å mestre dette?
For den ene er vi duften av død til død, og for den andre duften av liv til liv. Og hvem er skikket til dette?
til den ene er vi en duft som fører til død, og til den andre en duft som fører til liv. Og hvem er da tilstrekkelig for dette?
For disse siste en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er tilstrekkelig til dette?
For disse siste en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er tilstrekkelig til dette?
For disse er vi en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og for disse ting, hvem er i stand?
To one, we are an aroma that brings death; to the other, an aroma that brings life. And who is adequate for such a task?
For de ene er vi en duft av død til død, og for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er egentlig kompetent til dette?
for disse vel en Dødsens Lugt til Død, men for hine en Livsens Lugt til Liv; dog hvo er dertil dygtig?
To the one we are the savour of death unto death; and to the other the savour of life unto life. And who is sufficient for these things?
For de ene er vi en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er egnet for slike ting?
To the one we are the aroma of death leading to death, and to the other the aroma of life leading to life. And who is adequate for these things?
To the one we are the savour of death unto death; and to the other the savour of life unto life. And who is sufficient for these things?
for dem en duft av død til død; for de andre en fellukt av liv til liv. Hvem er kompetent til slike ting?
for den ene en duft til død, til død, og for den andre en duft til liv, til liv. Og hvem er tilstrekkelig for dette?
for noen en duft fra død til død, for andre en duft fra liv til liv. Og hvem er i stand til å bære dette?
For den ene er det en lukt av død til død; for den andre en lukt av liv til liv. Og hvem er i stand til slike ting?
To the one parte are we ye savoure of deeth vnto deeth. And vnto the other parte are we the savoure of lyfe vnto lyfe. And who is mete vnto these thinges?
To these, ye sauoure of death vnto death: but vnto ye other, the sauoure of life vnto life. And who is mete therto?
To the one we are the sauour of death, vnto death, and to the other the sauour of life, vnto life: and who is sufficient for these things?
To the one part are we the sauour of death, vnto death: and vnto the other part are we the sauour of lyfe vnto lyfe. And who is meete vnto these thynges?
To the one [we are] the savour of death unto death; and to the other the savour of life unto life. And who [is] sufficient for these things?
to the one a stench from death to death; to the other a sweet aroma from life to life. Who is sufficient for these things?
to the one, indeed, a fragrance of death to death, and to the other, a fragrance of life to life; and for these things who is sufficient?
to the one a savor from death unto death; to the other a savor from life unto life. And who is sufficient for these things?
to the one a savor from death unto death; to the other a savor from life unto life. And who is sufficient for these things?
To the one it is a perfume of death to death; to the other a perfume of life to life. And who is enough for such things?
to the one a stench from death to death; to the other a sweet aroma from life to life. Who is sufficient for these things?
to the latter an odor from death to death, but to the former a fragrance from life to life. And who is adequate for these things?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men Gud være takk, han som alltid fører oss fram i Kristi triumftog og ved oss lar duften av kunnskapen om ham bli kjent på hvert sted.
15For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt,
17For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord for egen vinning; men av oppriktighet, ja, som fra Gud, taler vi for Guds ansikt i Kristus.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
5Ikke slik at vi av oss selv er dugelige til å tenke ut noe som om det kom fra oss; nei, vår dugelighet er fra Gud.
6Han har også gjort oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt – ikke bokstavens, men Åndens. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
11Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
14For Kristi kjærlighet tvinger oss, fordi vi har kommet til den slutning at én er død for alle; derfor døde alle.
15Og han døde for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, kjenner vi ham ikke lenger slik.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
9Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
10Han har berget oss ut av en så stor dødsfare, og han berger oss; til ham har vi satt vårt håp at han også fremdeles vil berge oss.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8Lever vi, så lever vi for Herren; dør vi, så dør vi for Herren. Enten vi altså lever eller dør, hører vi Herren til.
9som ukjente og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
18For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
6For en slik person er denne straffen fra flertallet tilstrekkelig.
2Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
2Og lev i kjærlighet, slik Kristus også elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave og et slaktoffer til Gud, en vellukt.
4Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
5Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
15Alt skjer for deres skyld, for at nåden, som blir større og når flere, skal få takken til å strømme over til Guds ære.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
16For hvem har kjent Herrens tanke, så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi tanke.
11Det er et troverdig ord: For dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham.
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktesauer.
10Han døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt det før: Vi har dere i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for å adlyde noen, er dere slaver av den dere adlyder – enten av synden, som fører til død, eller av lydigheten, som fører til rettferdighet?
30Og hvorfor er også vi i fare hver time?
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
6Derfor ble også evangeliet forkynt for de døde, for at de vel skulle bli dømt etter menneskers måte i kroppen, men leve etter Guds måte i ånden.
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
6For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
30Det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og frihet.