Hebreerbrevet 3:19
Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
Så ser vi da at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de kunne ikke komme inn på grunn av vantro.
Og vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn, på grunn av vantro.
Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.
Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
So we see that they were not able to enter because of their unbelief.
Og vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Vi see altsaa, at de ikke kunde indgaae formedelst Vantro.
So we see that they could not enter in because of unbelief.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
So we see that they could not enter in because of unbelief.
So we see that they could not enter in because of unbelief.
Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
And we se that they coulde not enter in because of vnbeleve.
And we se yt they coulde not enter in because of vnbeleue.
So we see that they could not enter in, because of vnbeliefe.
And we see that they coulde not enter in, because of vnbeliefe.
So we see that they could not enter in because of unbelief.
We see that they were not able to enter in because of unbelief.
and we see that they were not able to enter in because of unbelief.
And we see that they were not able to enter in because of unbelief.
And we see that they were not able to enter in because of unbelief.
So we see that they were not able to go in because they had no belief.
We see that they were not able to enter in because of unbelief.
So we see that they could not enter because of unbelief.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
5Og her igjen: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
7Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
12Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.
11La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.
22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
1La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
2For også vi har fått det gode budskapet, slik som de; men ordet de hørte, nyttet dem ikke, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.
3Vi som har kommet til tro, går nemlig inn til hvilen, slik han har sagt: «Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile»—selv om hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll.
58Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av deres vantro.
38— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.
39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
32Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under.
39Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:
11Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
24De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,
23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.
3Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
9om synd, fordi de ikke tror på meg,
32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,
20For de orket ikke det som ble pålagt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores av en pil.
12Men HERREN sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke stolte på meg og helliget meg for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.»
37Selv om han hadde gjort så mange tegn rett foran øynene deres, trodde de ikke på ham,
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
31slik er også de nå blitt ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen.
15Når det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som i opprøret.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
17Fredens vei kjenner de ikke.
19Da kom disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
5For heller ikke brødrene hans trodde på ham.
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
5Jeg vil minne dere, dere som en gang for alle vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av landet Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,
3I tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees, ikke er blitt til av det synlige.
6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.