Salmenes bok 95:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:23 : 23 skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.
  • Hebr 4:3 : 3 Vi som har kommet til tro, går nemlig inn til hvilen, slik han har sagt: «Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile»—selv om hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll.
  • Hebr 4:5 : 5 Og her igjen: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
  • Hebr 3:11 : 11 Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
  • Hebr 3:18 : 18 Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
  • Matt 11:28-29 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.
  • 4 Mos 14:28-30 : 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere. 29 I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg. 30 Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa: 35 Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,
  • 5 Mos 12:9 : 9 For ennå er dere ikke kommet til hvilen og arven som Herren din Gud gir deg.
  • Jer 6:16 : 16 Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de urgamle stiene: Hvor er den gode vei? Gå på den, så finner dere ro for sjelene deres! Men de sa: Vi vil ikke gå.
  • Hos 4:4-9 : 4 Men ingen må strides, ingen må irettesette! For ditt folk er som dem som trettes med presten. 5 Du skal snuble om dagen, også profeten snubler med deg om natten; din mor vil jeg gjøre ende på. 6 Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg som prest for meg. Siden du har glemt din Guds lov, vil også jeg glemme dine barn. 7 Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; deres ære gjør jeg om til skam. 8 De lever av mitt folks synd, og mot deres skyld retter de sin lyst. 9 Som folket, så presten. Jeg vil kreve dem til regnskap for deres veier og gjengjelde dem for deres gjerninger. 10 De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke bli flere, for de har forlatt Herren for å holde seg til hor. 11 Horeri, vin og ny vin tar vettet.
  • 1 Mos 2:2-3 : 2 Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort; og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde skapt og gjort.
  • Åp 14:13 : 13 Jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Skriv: Salige er de døde som heretter dør i Herren. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for gjerningene deres følger med dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger

    10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.

  • 84%

    17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

    19Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.

  • 81%

    8forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,

    9der satte fedrene deres meg på prøve, de prøvde meg, enda de hadde sett det jeg gjorde.

    10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»

  • 79%

    3Vi som har kommet til tro, går nemlig inn til hvilen, slik han har sagt: «Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile»—selv om hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll.

    4For et sted er det sagt om den sjuende dag slik: «Og Gud hvilte på den sjuende dag fra alle sine gjerninger.»

    5Og her igjen: «De skal aldri komme inn til min hvile.»

    6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.

    7Fastsetter han på nytt en dag—«i dag»—når han sier ved David, etter så lang tid, slik det er sagt: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.»

  • 76%

    10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:

    11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

  • 75%

    22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,

    23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.

  • 74%

    34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

    35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,

  • 74%

    9Altså står det igjen en sabbatsro for Guds folk.

    10For den som er gått inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine egne.

    11La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.

  • 37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!

  • 1La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.

  • 16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»

  • 12Han sa til dem: Dette er roen; gi den trette hvile! Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.

  • 15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,

  • 21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 21Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.

  • 13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.

  • 11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 69%

    29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

    30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 11Hvem kjenner styrken i din vrede? Slik en har grunn til å frykte deg, slik er din harme.

  • 26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 5Så taler han til dem i sin vrede, i sin brennende harme forferder han dem.

  • 34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.

  • 24De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

  • 26Han løftet hånden og svor å la dem falle i ørkenen,

  • 51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • 35Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som er gått ut av mine lepper.

  • 32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.

  • 15Hadde jeg sagt: «Jeg vil tale slik», se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

  • 31da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden.

  • 8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.