Salmenes bok 106:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han løftet hånden og svor å la dem falle i ørkenen,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 20:15 : 15 Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,
  • Hebr 3:11 : 11 Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
  • 4 Mos 14:28-35 : 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere. 29 I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg. 30 Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet. 32 Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen. 33 Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen. 34 Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand. 35 Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.
  • Sal 95:11 : 11 Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
  • 2 Mos 6:8 : 8 Jeg vil føre dere til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.
  • 1 Mos 14:22-23 : 22 Men Abram sa til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, Gud, Den høyeste, himmelens og jordens skaper: 23 at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe av det som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa: 35 Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,
  • 5 Mos 32:40-42 : 40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid, 41 når jeg kvesser mitt lynende sverd og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg. 42 Jeg vil gjøre mine piler drukne i blod, og mitt sverd skal ete kjøtt – blod av drepte og av fanger, fra fiendens høvdingers hode.
  • Hebr 3:18 : 18 Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
  • Åp 10:5-6 : 5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen 6 og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger drøye.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 27å la deres ætt falle blant folkene og spre dem ut over landene.

  • 76%

    23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.

    24De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

    25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.

  • 23Også i ørkenen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville spre dem blant folkene og strø dem ut i landene,

  • 10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:

  • 14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 75%

    40Da blusset Herrens vrede opp mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

    41Han overga dem i hendene på folkene, og deres hatere hersket over dem.

    42Fiendene deres undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd.

    43Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld.

  • 75%

    14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.

    15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.

  • 15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,

  • 15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.

  • 16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»

  • 40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.

  • 56Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 72%

    32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.

    33For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte tankeløst med leppene.

    34De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt til dem.

  • 72%

    60Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet der han hadde tatt bolig blant mennesker.

    61Han gav sin styrke i fangenskap og sin prakt i fiendens hånd.

    62Han overgav sitt folk til sverdet, og mot sin arvelodd ble han harm.

  • 31da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden.

  • 26Som ugudelige slår han dem, der alle kan se det.

  • 71%

    9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.

    10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.

  • 11Fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

  • 5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen.

  • 71%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 29De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

  • 20Gud skal høre og ydmyke dem, han som troner fra evighet. Sela. For hos dem er det ingen forandring, og de frykter ikke Gud.

  • 15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»

  • 70%

    27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.

    28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører til oss og våre barn for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.

  • 17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?

  • 25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.

  • 28Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.

  • 28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»

  • 23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.

  • 21Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.

  • 19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?

  • 5For de forstår ikke Herrens gjerninger, verket av hans hender; han river dem ned og bygger dem ikke opp.

  • 9Han strekker hånden mot flintklippen, han velter fjell fra roten.

  • 26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.