Jesaja 21:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Utsagn om Duma. Til meg roper en fra Se’ir: Vaktmann, hvor langt på natt? Vaktmann, hvor langt på natt?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 25:14 : 14 Misma, Duma og Massa,
  • 1 Krøn 1:30 : 30 Misma, Duma, Massa, Hadad og Tema,
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
  • Jes 21:6 : 6 For slik sa Herren til meg: Gå, sett en vaktmann; det han ser, skal han melde.
  • Jes 34:1-9 : 1 Kom nær, folkeslag, for å høre! Gi akt, alle folk! La jorden høre og alt som fyller den, jordkretsen og alle som bor der. 2 For Herrens vrede er over alle folkeslag, hans harme over hele deres hær. Han har viet dem til utslettelse og gitt dem over til slakt. 3 De falne deres blir kastet ut, stanken stiger fra likene deres, og fjellene smelter bort av blodet deres. 4 Hele himmelens hær oppløses, himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele deres hær visner bort som et blad visner på vintreet, som vissent løv fra fikentreet. 5 For mitt sverd har drukket seg fullt i himmelen. Se, det faller ned over Edom, over folket jeg har viet til bannet, til dom. 6 Herrens sverd er fullt av blod, mettet av fett, av blodet av lam og bukker, av fettet av værenes nyrer. For Herren har et slaktoffer i Bosra og en stor slakt i Edoms land. 7 Villokser faller sammen med dem, og okser sammen med de veldige. Deres land blir gjennomtrukket av blod, og jorden deres blir gjødslet med fett. 8 For det er dagen for Herrens hevn, et år for gjengjeldelse for Sions sak. 9 Hennes bekker blir til bek, og støvet hennes til svovel; landet blir til brennende bek. 10 Den slukkes ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp til evig tid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen går gjennom den, for evig og alltid. 11 Pelikan og pinnsvin tar den i eie; ugle og ravn skal bo der. Han spenner ut over den målesnor for øde og lodd for tomhet. 12 Hennes stormenn – der er det ikke noe kongedømme å kalle fram; alle hennes fyrster er blitt til intet. 13 I hennes borger skyter det opp torner, brennesle og tistel i hennes festninger. Den blir en bolig for sjakaler, et tilhold for strutsehunner. 14 Ørkendyr møter villdyr, og bukken roper til sin make. Ja, der slår Lilith seg til ro og finner seg et hvilested. 15 Der bygger uglen rede, legger egg, klekker dem og ruger over dem i skyggen sin. Ja, der samles glenter, hver med sin make. 16 Søk i Herrens bok og les: Ikke én av disse skal mangle, ingen skal være uten sin make. For hans munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem. 17 Han har kastet lodd for dem; med målesnoren har hans hånd delt det ut til dem. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er han som kommer fra Edom, med rødfargede klær fra Bosra? Han som er majestetisk i sin drakt, som skrider fram i sin store kraft? – Det er jeg som taler i rettferd, mektig til å frelse. 2 Hvorfor er drakten din rød, og klærne dine som hos en som tråkker i vinpressen? 3 Vinpressen har jeg tråkket alene, av folkene var ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet dem i min harme. Deres blod sprutet på mine klær, og hele min drakt tilsølte jeg. 4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og mine gjenløstes år var kommet. 5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg var forferdet, for det var ingen som støttet. Da gav min egen arm meg frelse, og min harme var det som støttet meg. 6 Jeg tråkket folkene ned i min vrede, jeg gjorde dem drukne i min harme og lot deres blod renne ned på jorden.
  • Jer 37:17 : 17 Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet hjemme hos seg: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i hendene til kongen av Babylon.»
  • Jer 49:7-9 : 7 Om Edom. Så sier Herren, Allhærs Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådet borte fra de kloke? Er deres visdom råtnet bort? 8 Flykt, vend dere, slå dere ned i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tid jeg straffer ham. 9 Kommer drueplukkere til deg, lar de ikke etterglemme? Kommer tyver om natten, ødelegger de ikke bare så mye de trenger? 10 Men jeg har blottlagt Esau, jeg har avslørt hans skjulesteder; han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er ødelagt, brødrene hans og naboene hans også; han er borte. 11 La dine farløse bli igjen, jeg skal holde dem i live; la enkene dine sette sin lit til meg. 12 For så sier Herren: Se, de som ikke var dømt til å drikke begeret, må likevel drikke. Og du skulle gå fri? Du skal ikke gå fri, du skal sannelig drikke. 13 For ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Bosra skal bli til ødemark, til vanære, til ruinhaug og til forbannelse. Alle byene hennes skal bli til evige ruiner. 14 Jeg har hørt et budskap fra Herren, et sendebud er sendt ut blant folkene: «Samle dere og dra mot henne! Reis dere til kamp!» 15 For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker. 16 Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren. 17 Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne. 18 Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned. 19 Se, som en løve som stiger opp fra Jordan-krattet mot et trygt beite, slik vil jeg brått jage ham bort derfra. Jeg utpeker den jeg vil til å herske over det. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot? 20 Derfor, hør Herrens råd som han har rådd mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot dem som bor i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem bort, ja, han gjør deres bosted øde over dem. 21 Ved lyden av deres fall skjelver jorden; ropet høres helt til Sivsjøen. 22 Se, som en ørn stiger han opp og styrter ned, han brer ut vingene sine over Bosra. Den dagen skal hjertet hos Edoms krigere være som en kvinne i barnsnød.
  • Esek 35:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Se’ir-fjellet og profeter mot det. 3 Du skal si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Se’ir-fjellet. Jeg rekker ut hånden mot deg og gjør deg til ødemark og ruin. 4 Byene dine gjør jeg til ruiner, og du skal bli til ødemark. Da skal du kjenne at jeg er Herren. 5 Du har båret et evig hat og overga israelittene til sverdet da ulykken rammet dem, ved tiden for det endelige oppgjøret for skyld. 6 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg overgir deg til blodsutgytelse, og blod skal jage deg. Fordi du ikke hatet blod, skal blod jage deg. 7 Jeg gjør Se’ir-fjellet til ødemark og ruin; jeg utrydder fra det både den som går gjennom og den som vender tilbake. 8 Jeg fyller fjellene hans med de drepte; på dine høydedrag, i dine daler og i alle dine raviner skal falne for sverdet falle i dem. 9 Jeg gjør deg til evige ødemarker, og byene dine skal ikke bli bebodd igjen. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 10 Fordi du sa: «De to folkene og de to landene skal bli mine, vi tar dem i eie» – selv om Herren var der. 11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg skal gjøre med deg etter din vrede og etter din sjalusi, som du viste i ditt hat mot dem. Jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg. 12 Og du skal vite at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine spottord som du sa mot Israels fjell: «De er lagt øde; de er gitt oss til å fortære.» 13 Dere har gjort dere store mot meg med munnen og hopet opp ord mot meg; jeg har hørt det. 14 Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, gjør jeg deg til ødemark. 15 Slik du gledet deg over arven til Israels hus fordi den ble lagt øde, slik vil jeg gjøre med deg: Ødemark skal du bli, Se’ir-fjellet, og hele Edom – alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
  • Joel 3:19 : 19 Egypt skal bli øde, Edom skal bli en øde ørken, på grunn av volden mot Judas barn, for de har utøst uskyldig blod i deres land.
  • Amos 1:6 : 6 Så sier Herren: For tre misgjerninger i Gaza, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de førte hele befolkninger i eksil for å overgi dem til Edom.
  • Amos 1:11-12 : 11 Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid. 12 Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.
  • Obad 1:1-9 : 1 Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: En melding har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss mot det til krig!» 2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet. 3 Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?» 4 Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, derfra vil jeg styrte deg ned, sier Herren. 5 Dersom tyver kom til deg, om natterøvere – hvordan er du ødelagt! – ville de ikke stjele bare det de trengte? Om druehøstere kom til deg, ville de ikke la noen etterhøst bli igjen? 6 Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt! 7 Til grensen har alle dine forbundsfeller sendt deg; de som var i fred med deg, har bedratt deg, de har seiret over deg. De som spiste ditt brød, la en felle under deg. Det finnes ingen forstand hos ham. 8 Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise i Edom og forstand fra Esaus fjell? 9 Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap. 10 For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid. 11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. 12 Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag. 13 Kom ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Se heller ikke du på hans ulykke på hans ulykkes dag. Rekk ikke hånden ut etter hans eiendeler på hans ulykkes dag. 14 Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag. 15 For Herrens dag er nær over alle folkeslag. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjerningen din skal komme tilbake på ditt eget hode. 16 For slik som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag drikke stadig; de skal drikke og sluke og bli som om de aldri hadde vært.
  • Mal 1:2-4 : 2 Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: «Hvordan har du elsket oss?» Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Men Jakob elsket jeg. 3 Men Esau hatet jeg; jeg gjorde fjellene hans til ødemark og arvelandet hans til boliger for ørkenens sjakaler. 4 Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
  • 1 Mos 32:3 : 3 Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Han kalte stedet Mahanaim.
  • 4 Mos 24:18 : 18 Edom blir hans eiendom, Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom; men Israel gjør storverk.
  • 5 Mos 2:5 : 5 Gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi dere av landet deres, ikke så mye som en fotsbredde. Jeg har gitt Se’ir-fjellet som eiendom til Esau.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    12Vaktmannen sier: Morgen kommer, men også natt. Vil dere spørre, så spør! Vend tilbake, kom igjen!

    13Utsagn om Arabia. I krattet i Arabia skal dere overnatte, karavaner fra Dedan.

  • 77%

    6For slik sa Herren til meg: Gå, sett en vaktmann; det han ser, skal han melde.

    7Han ser ryttere, et par hesteryttere, ryttere på esler, ryttere på kameler; og han skal lytte med største oppmerksomhet.

    8Da ropte han: På vaktposten, herre, står jeg stadig om dagen, og på min post er jeg stilt alle nettene.

    9Se, der kommer en vogn med et par ryttere! Han tok til orde og sa: Falt, falt er Babylon! Alle hennes gudebilder er knust til jorden.

    10Du, mitt treskede folk, du sønn av min treskeplass: Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.

  • 71%

    1Utsagn om ørkenen ved havet. Som stormer som farer fram i Negev, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.

    2En hard synsåpenbaring er blitt kunngjort for meg: Forræderen forråder, plyndreren plyndrer. Dra opp, Elam! Beleir, Media! All hennes sukk har jeg gjort ende på.

    3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.

  • 1Utsagn om Synsdalen: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?

  • 6For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»

  • 21Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?

  • 6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro,

  • 1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.

  • 1På vaktposten min vil jeg stå; jeg stiller meg på festningsvollen. Jeg vil speide for å se hva han vil si til meg, og hva jeg skal svare på min klage.

  • 68%

    6Enden kommer, enden er kommet; den våkner mot deg. Se, den kommer!

    7Undergangen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er kommet, dagen er nær – en dag med uro, ikke jubelrop på fjellene.

  • 5For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.

  • 67%

    6Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv fra dem, da blir han tatt for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

    7Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 67%

    25Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.

    26Vaktmannen så en annen mann løpe. Han ropte til portvakten og sa: «Se, en mann løper alene.» Kongen sa: «Også han kommer med godt budskap.»

  • 8Om morgenen kom Herrens ord til meg:

  • 21Herrens ord kom til meg:

  • 16Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.

  • 8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.

  • 1Utsagn: Herrens ord er over landet Hadrak, og over Damaskus hviler det; for menneskers blikk og alle Israels stammer er vendt mot Herren.

  • 66%

    1Herrens ord kom til meg:

    2Menneske, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham til vekter for seg,

  • 1Utsagn om Damaskus: Se, Damaskus tas bort fra å være en by; den blir til en ruinhaug.

  • 31Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.

  • 1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som er satt til å føre dom over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»

  • 10Vekterne hans er blinde, alle som én; de vet ingenting. Alle er stumme hunder som ikke kan bjeffe; de drømmer, de ligger, de elsker å sove.

  • 20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlige flokk?

  • 7Om Edom. Så sier Herren, Allhærs Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådet borte fra de kloke? Er deres visdom råtnet bort?

  • 65%

    15En dag med vrede er den dagen, en dag med trengsel og angst, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke.

    16En dag med hornstøt og krigsrop mot de befestede byene og mot de høye tårnene.

  • 11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!

  • 1Utsagn, Herrens ord om Israel. Så sier Herren, han som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll og former menneskets ånd i dets indre.

  • 12Fyrsten som er blant dem, skal bære det på skulderen i mørket og gå ut; de skal bryte seg gjennom muren for å få det ut. Han skal dekke til ansiktet, fordi han ikke skal se landet med sine øyne.

  • 13I urolige tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,

  • 10Mannen som stod blant myrtene, svarte: Dette er dem Herren har sendt ut for å patruljere jorden.

  • 11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 26Ved dette våknet jeg og så, og min søvn var god for meg.

  • 12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.

  • 17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

  • 1Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: En melding har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss mot det til krig!»