Jesaja 30:15
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sa Herren HERREN, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.»
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke,' men dere ville ikke.
For slik sier Herren Gud, den Hellige av Israel; Ved å vende om og hvile skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være; men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i ro og tillit skal deres styrke være,' men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være.' Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige; I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke: men dere ville ikke.
For slik sier HERREN, GUDEN, den Hellige av Israel: «I omvendelse og hvile skal dere bli frelst; i ro og tillit skal deres styrke ligge – men dere vil ikke.»
For så sier Herren Gud, Israels Hellige; I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke: men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og stillhet skal dere bli frelst; i ro og trygghet skal deres styrke være, men dere ville ikke.'
For the Lord GOD, the Holy One of Israel, has said: 'In repentance and rest you will be saved; in quietness and trust is your strength. But you were not willing.'
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: I omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
Thi saa sagde den Herre Herre, den Hellige i Israel: Ved Omvendelse og Stilhed skulle I frelses, i Hvile og i Tillid skal eders Styrke være; men I vilde ikke.
For thus saith the Lord GOD, the Holy One of Israel; In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength: and ye would not.
For slik sier Herren Gud, Israels Hellige; Ved å vende om og hvile skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være: men dere ville ikke.
For thus says the Lord GOD, the Holy One of Israel; In returning and rest you shall be saved; in quietness and confidence shall be your strength: but you would not.
For thus saith the Lord GOD, the Holy One of Israel; In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength: and ye would not.
For slik sa Herren Gud, Israels Hellige: I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke:
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'I omvendelse og ro skal dere bli frelst, I stillhet og tillit er deres styrke, Men dere ville ikke.
For slik sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved å vende om og være stille skal dere bli frelst; i ro og tillit skal dere ha styrke.' Men dere ville ikke.
For Herren, Israels Hellige, har sagt: I stillhet og ro er deres frelse, fred og håp er deres styrke; men dere ville ikke ha det slik.
For the LORDE God, euen the holy one of Israel hath promised thus: With stilsittinge and rest shal ye be healed, In quyetnesse and hope shal youre strength lie.
For thus sayd the Lorde God, the Holy one of Israel, In rest and quietnes shall ye be saued: in quietnes and in confidence shall be your strength, but ye would not.
For thus saith the Lorde God, euen the holy one of Israel: In repentaunce and in rest shall ye be safe, in quietnesse and sure confidence shalbe your strength, but ye haue had no list thereto.
For thus saith the Lord GOD, the Holy One of Israel; In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength: and ye would not.
For thus said the Lord Yahweh, the Holy One of Israel, In returning and rest shall you be saved; in quietness and in confidence shall be your strength. You would not:
For thus said the Lord Jehovah, The Holy One of Israel: `In returning and rest ye are saved, In keeping quiet and in confidence is your might, And ye have not been willing.
For thus said the Lord Jehovah, the Holy One of Israel, In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength. And ye would not:
For thus said the Lord Jehovah, the Holy One of Israel, In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength. And ye would not:
For the Lord, the Holy One of Israel, said, In quiet and rest is your salvation: peace and hope are your strength: but you would not have it so.
For thus said the Lord Yahweh, the Holy One of Israel, "You will be saved in returning and rest. Your strength will be in quietness and in confidence." You refused,
For this is what the Sovereign LORD, the Holy One of Israel says:“If you repented and patiently waited for me, you would be delivered; if you calmly trusted in me you would find strength, but you are unwilling.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dere sa: «Nei, vi vil flykte på hester» – derfor skal dere flykte; «vi vil ride på raske dyr» – derfor skal forfølgerne deres være raske.
12Han sa til dem: Dette er roen; gi den trette hvile! Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.
11Vik av fra veien, bøy av fra stien! Få Israels Hellige bort fra oss.
12Derfor, så sier Israels Hellige: Fordi dere forkaster dette ordet og setter deres lit til undertrykkelse og svik og støtter dere på det,
13skal denne skylden bli for dere som et brudd som buler ut i en høy mur og står for fall; brått, i et øyeblikk, kommer dens sammenbrudd.
14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.
10Og du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren. Israel, bli ikke skremt! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
17Rettferdens gjerning skal være fred, og rettferdens frukt skal være ro og trygghet for alltid.
18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem, på rolige hvilesteder.
3Når Herren gir deg ro fra ditt slit og din uro og fra det harde trelldomsarbeidet som ble lagt på deg,
2Så sier Herren: I ørkenen fant folket som slapp unna sverdet nåde; jeg vil føre Israel til hvile.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
20Jeg gjør deg for dette folket til en befestet mur av bronse. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg. For jeg er med deg for å frelse deg og redde deg, sier Herren.
20Den dagen skal ikke lenger resten av Israel og de som slapp unna av Jakobs hus støtte seg til ham som slo dem; de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.
21En rest skal vende om, rest av Jakob, til Den veldige Gud.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
16Det skal ikke lenger være en trygghet for Israels hus, som minner dem om skyld når de vender seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
35Hele den tiden det ligger øde, skal det hvile, det som det ikke fikk hvile på deres sabbater da dere bodde der.
27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, uten at noen skremmer ham.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
22Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som støtter seg på hester, og som stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men som ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
12For dere skal ikke gå ut i hast og ikke flykte i panikk. For Herren går foran dere, og Israels Gud er deres bakvakt.
17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæret i evigheters evighet.
17For jeg vil føre deg helbredelse og lege dine sår, sier Herren. For de kalte deg: ‘Den utstøtte’ – ‘Det er Sion, ingen bryr seg om henne.’
10På dine mange veier ble du trett, men du sa ikke: «Det er håpløst.» Du fant ny kraft i din hånd, derfor ble du ikke svak.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
6Vend om til ham som dere har gjort dypt opprør mot, Israels barn.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, en frelser.
3Du bevarer den som har et stødig sinn, i fred, i fullkommen fred, for den stoler på deg.
19Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
5Så sier Herren: Vi hører rop av redsel; det er frykt og ikke fred.
9Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
25Derfor, så sier Herren Gud: Nå vender jeg Jakobs skjebne og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av iver for mitt hellige navn.
26De skal bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt i sitt land og ingen skremmer dem.
14Frykt ikke, du mark, Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
29Dere skal ha en sang som om natten når en høytid blir helliget, og hjertets glede som når en går med fløyte for å dra opp til Herrens fjell, til Israels klippe.
14Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld sendte jeg bud til Babel; jeg førte dem alle ned som flyktninger, også kaldeerne, i skipene som de jublet i.
9Du har ødelagt deg selv, Israel, for hos meg er din hjelp.
17Samle sammen pakken din fra landet, du som bor under beleiring.
16Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de urgamle stiene: Hvor er den gode vei? Gå på den, så finner dere ro for sjelene deres! Men de sa: Vi vil ikke gå.
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
18Om du bare ville høre på mine bud! Da skulle freden din vært som en elv, og din rettferd som havets bølger.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud; det skal dere vite. Skam dere og bli vanæret for deres ferd, Israels hus!
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.