Jeremia 15:17
Jeg satt ikke i de lystiges lag og moret meg. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i de lystiges lag og moret meg. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i spotternes forsamling og jublet; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du hadde fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i de lystiges lag og jublet. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i spotternes forsamling og frydet meg. Under din hånds tyngde satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i de glade selskapene og frydet meg. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du har fylt meg med vrede.
Jeg satt ikke i spotternes forsamling, heller ikke gledet jeg meg; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du hadde fylt meg med forargelse.
Jeg satt ikke i forsamlingen av spottere, og jeg gledet meg ikke; jeg satt alene på grunn av din hånd; for du har fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i hemmelig råd med spottere eller frydet meg med dem; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du fylte meg med harme.
Jeg har ikke sittet i lag med de som ler og jubler. På grunn av din hånd har jeg sittet alene, for du har fylt meg med vrede.
Jeg satt ikke i de spottes råd, heller ikke frydet jeg meg; jeg satt alene på grunn av din hånd: for du har fylt meg med harme.
Jeg sank ikke ned blant spotternes forsamling, og jeg frydet meg ikke; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du har fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i de spottes råd, heller ikke frydet jeg meg; jeg satt alene på grunn av din hånd: for du har fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i latterens krets og jublet, men alene satt jeg for din hånd; for du har fylt meg med vrede.
I did not sit in the company of revelers nor did I rejoice. Because of Your hand, I sat alone, for You have filled me with indignation.
Jeg satt ikke i råd med latterlige mennesker og jublet; på grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
Jeg sad ikke i hemmeligt Raad med Bespottere eller frydede mig (med dem); jeg sad alene for din Haands Skyld, thi du haver fyldt mig med Harm.
I sat not in the assembly of the mockers, nor rejoiced; I sat alone because of thy hand: for thou hast filled me with indignation.
Jeg satt ikke i de spottendes krets, heller ikke gledet meg; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du har fylt meg med harme.
I did not sit in the assembly of the mockers, nor rejoiced; I sat alone because of your hand: for you have filled me with indignation.
I sat not in the assembly of the mockers, nor rejoiced; I sat alone because of thy hand: for thou hast filled me with indignation.
Jeg satt ikke i dem som gjør seg glade, eller jublet; jeg satt alene på grunn av din hånd; for du har fylt meg med harme.
Jeg har ikke sittet i spotternes forsamling, heller ikke frydet meg. Grunnet din hånd har jeg sittet alene, for du har fylt meg med harme.
Jeg satt ikke i de frydendes forsamling, og gledet meg ikke; jeg satt alene på grunn av din hånd; for du har fylt meg med indignasjon.
Jeg satt ikke blant dem som er glade, og jeg hadde ingen glede; jeg holdt meg for meg selv på grunn av din hånd; for du har fylt meg med harme.
I dwell not amonge the scorners, nether is my delyte therin: but I dwell only in the feare of thy honde, for thou hast fylled me with bytternes.
I sate not in the assembly of the mockers, neither did I reioyce, but sate alone because of thy plague: for thou hast filled me with indignation.
I dwell not among the scorners, neither is my delight therin: but I dwell alone because of thy hande, for thou hast fylled me with bitternesse.
I sat not in the assembly of the mockers, nor rejoiced; I sat alone because of thy hand: for thou hast filled me with indignation.
I didn't sit in the assembly of those who make merry, nor rejoiced; I sat alone because of your hand; for you have filled me with indignation.
I have not sat in an assembly of deriders, Nor do I exult, because of thy hand, -- Alone I have sat, For `with' indignation Thou hast filled me.
I sat not in the assembly of them that make merry, nor rejoiced; I sat alone because of thy hand; for thou hast filled me with indignation.
I sat not in the assembly of them that make merry, nor rejoiced; I sat alone because of thy hand; for thou hast filled me with indignation.
I did not take my seat among the band of those who are glad, and I had no joy; I kept by myself because of your hand; for you have made me full of wrath.
I didn't sit in the assembly of those who make merry, nor rejoiced; I sat alone because of your hand; for you have filled me with indignation.
I did not spend my time in the company of other people, laughing and having a good time. I stayed to myself because I felt obligated to you and because I was filled with anger at what they had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Du vet det, Herren: Husk meg og se til meg! Hevn meg på mine forfølgere! Ta meg ikke bort i din langmodighet! Vit at jeg bærer spott for din skyld.
16Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; ditt ord ble til jubel og glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herren, hærskarenes Gud.
4Jeg har ikke sittet sammen med dem som farer med løgn, og hos hyklerne vil jeg ikke gå inn.
5Jeg hater forsamlingen av onde, og med de ugudelige vil jeg ikke sitte.
2Sannelig, spottere er hos meg; mitt øye må se på deres fiendskap.
15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke.
16Sammen med gudløse spottere ved gilde gnisset de tennene mot meg.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det nå komme!
16Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde som følger deg; ulykkesdagen har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, var for ditt ansikt.
7Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
8For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt meg til spott og hån hele dagen.
9Jeg sa: «Jeg vil ikke minnes ham og ikke lenger tale i hans navn.» Da var det som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake, jeg makter det ikke.
10For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter! Meld ham, så skal vi melde ham!» Alle som var mine venner, speider etter at jeg skal snuble: «Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og tar vår hevn over ham.»
28Mørkkledd går jeg omkring uten sol; jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.
18Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?
14Jeg ble til spott for hele folket mitt, deres spottesang hele dagen.
15Han mettet meg med bitterhet, han lot meg drikke meg full av malurt.
9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.
10For jeg spiser aske som brød, og jeg blander min drikk med tårer.
12Ødeleggelse er i dens indre; undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.
20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.
51De stolte har hånet meg svært, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.
158Jeg ser de troløse og føler avsky, fordi de ikke holder ditt ord.
11Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
7Men nå har han slitt meg ut; du har ødelagt hele min krets.
20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.
17For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.
24Jeg smilte til dem, og de trodde det knapt; de lot ikke lyset i mitt ansikt falme.
25Jeg valgte deres vei og satte meg som leder; jeg var som en konge blant sin hær, som en som trøster sørgende.
18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.
1En salme av David. Til påminnelse.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.
15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
7Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, men jeg stoler på Herren.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.
3Gi akt på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og stønner.
5Ve meg! For jeg har bodd som fremmed i Mesjek, jeg har hatt min bolig blant Kedars telt.
9Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner.
2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge den ugudelige står foran meg.
4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.
10Da ville det ennå være min trøst; jeg ville juble i ubarmhjertig smerte, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
29Har jeg gledet meg over ulykke som rammet min hater, eller jublet når det gikk ham ille,
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.