Jobs bok 29:24

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg smilte til dem, og de trodde det knapt; de lot ikke lyset i mitt ansikt falme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 4:6 : 6 Bær fram rette offer og stol på Herren.
  • Sal 89:15 : 15 Rettferd og rett er grunnvollen for din trone; miskunn og sannhet går foran ditt ansikt.
  • Sal 126:1 : 1 En sang ved festreisene. Da Herren vendte Sions skjebne, var vi som i en drøm.
  • Luk 24:41 : 41 Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
  • 1 Mos 45:26 : 26 De fortalte ham: «Josef lever ennå! Han er hersker over hele landet Egypt.» Men hjertet hans stivnet, for han trodde dem ikke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 25Jeg valgte deres vei og satte meg som leder; jeg var som en konge blant sin hær, som en som trøster sørgende.

  • 75%

    21Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd.

    22Etter mine ord talte de ikke mer, og min tale dryppet over dem.

    23De ventet på meg som på regnet, og de åpnet munnen for vårregnet.

  • 7Men jeg er en mark og ikke en mann, til spott for mennesker og foraktet av folket.

  • 72%

    14Som for en venn, som for en bror, gikk jeg omkring; som når en sørger over sin mor, gikk jeg bøyd og dyster.

    15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke.

    16Sammen med gudløse spottere ved gilde gnisset de tennene mot meg.

  • 29Har jeg gledet meg over ulykke som rammet min hater, eller jublet når det gikk ham ille,

  • 26da skal også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil gjøre narr når redselen kommer.

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge av mitt tungsinne og være blid,

  • 3Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket.

  • 12Ødeleggelse er i dens indre; undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.

  • 25Jeg er blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.

  • 70%

    25har jeg gledet meg fordi min rikdom var stor, fordi min hånd hadde vunnet så mye,

    26har jeg sett på solen når den strålte, eller på månen som gikk i glans,

  • 5Jeg søkte Herren, og han svarte meg; fra alle mine redsler fridde han meg ut.

  • 4Jeg er blitt en spott for min venn, jeg som roper til Gud og får svar; en spott er den rettferdige, den ulastelige.

  • 10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.

  • 14Jeg ble til spott for hele folket mitt, deres spottesang hele dagen.

  • 17Jeg satt ikke i de lystiges lag og moret meg. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.

  • 17For jeg blir ikke brakt til taushet av mørket, heller ikke av det tette mørket som dekker ansiktet mitt.

  • 16For til deg, Herre, venter jeg; du vil svare, Herre, min Gud.

  • 20Mine venner spotter meg; til Gud renner tårene fra øyet mitt.

  • 2Sannelig, spottere er hos meg; mitt øye må se på deres fiendskap.

  • 11For det øret som hørte, kalte meg lykkelig, og det øyet som så, vitnet til min fordel.

  • 21Han skal fylle din munn med latter og dine lepper med jubel.

  • 18Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.

  • 4Han som troner i himmelen, ler; Herren spotter dem.

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.

  • 19De rettferdige ser det og gleder seg, og den uskyldige spotter dem.

  • 21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

  • 1Men nå gjør de narr av meg, ungdommer som er yngre enn meg, hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene som vokter min flokk.

  • 21De sperrer opp munnen mot meg og sier: «Ha! Ha! Våre øyne har sett det!»

  • 10De avskyr meg og holder seg borte fra meg; de spytter meg i ansiktet.

  • 26Jeg ventet det gode, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.

  • 4Se til meg og svar meg, Herre, min Gud! Opplys øynene mine, så jeg ikke sovner inn i døden.

  • 10Sendebudene gikk fra by til by i Efraims og Manasses land og helt til Sebulon, men folk bare lo av dem og spottet dem.

  • 7Da jeg gikk ut til byporten, gjorde jeg i stand mitt sete på torget.

  • 51De stolte har hånet meg svært, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.

  • 13Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble.

  • 19La ikke mine løgnaktige fiender glede seg over meg; la ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øynene.

  • 5Om dere virkelig gjør dere store mot meg og fører min skam fram mot meg,

  • 27Hadde det ikke vært for fiendens vrede, som jeg fryktet, at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.

  • 8Se, de lar munnen flomme over, sverd er på leppene deres, for «hvem hører?»

  • 6Bær fram rette offer og stol på Herren.

  • 25Hvis ikke, hvem kan gjøre meg til løgner og gjøre mine ord til intet?

  • 28Mørkkledd går jeg omkring uten sol; jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet og regner meg som din fiende?

  • 16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og over øyelokkene mine hviler dødsskygge.