Jeremia 30:13
Ingen fører din sak for å forbinde; legemidler og helbredelse finnes ikke for deg.
Ingen fører din sak for å forbinde; legemidler og helbredelse finnes ikke for deg.
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli forbundet; du har ingen helbredende midler.
Ingen fører din sak for å legge på bandasje; du har ingen medisiner, ingen legedom.
Det er ingen som fører din sak, ingen legedom for ditt sår, ingen helbredelse for deg.
Det er ingen som kan forsvare din sak; ingen kan helbrede ditt sår; du finner ingen hjelp.
Det er ingen til å føre din sak så du kan bli bundet sammen, du har ingen helbredende medisiner.
Ingen kan ta opp din sak; du har ingen medisiner som kan helbrede.
Ingen kjemper din sak for å lege såret ditt, det er ingen medisin som kan helbrede deg.
Ingen fører din sak så den kan helbredes; det finnes ingen salve for dine sår.
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli helbredet; du har ingen legemidler.
Det finnes ingen til å kjempe din sak, så du kan få dine sår leget; du har ingen helbredende midler.
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli helbredet; du har ingen legemidler.
Ingen forsvarer din sak for å binde såret, ingen medisiner for deg.
There is no one to plead your cause, no remedy for your wound, no healing for you.
Ingen forsvarer din sak for å helbrede deg, du har ingen helbredelse for sårene dine.
Ingen udfører din Sag anlangende (din) Byld, ingen Lægedom (vederfares) dig til Helbredelse.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
Det er ingen som fører din sak slik at du kan bli bundet opp. Du har ingen legende medisiner.
There is no one to plead your cause, that you may be bound up; you have no healing medicines.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
Det er ingen som vil føre din sak, for at du kan bli forbundet: du har ingen legende medisiner.
Det er ingen som kan føre din sak for å forbinde deg, du har ingen legemidler.
Det er ingen som fører din sak, så du kan bli leget: du har ingen medisiner som hjelper.
Det er ingen hjelp for din skade, ingenting som kan leges.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
There is no man to medle with thy cause, or to bynde vp thy woundes: there maye no man helpe the.
There is none to iudge thy cause, or to lay a plaister: there are no medicines, nor help for thee.
There is no man to meddle with thy cause, or to lay plaster vpon thee, or to bynde vp thy woundes to heale thee.
[There is] none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
There is none to plead your cause, that you may be bound up: you have no healing medicines.
There is none judging thy cause to bind up, Healing medicines there are none for thee.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
There is none to plead thy cause, that thou mayest be bound up: thou hast no healing medicines.
There is no help for your wound, there is nothing to make you well.
There is none to plead your cause, that you may be bound up: you have no healing medicines.
There is no one to plead your cause. There are no remedies for your wounds. There is no healing for you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
12For så sier Herren: Ulegelig er ditt brudd, ditt sår er alvorlig.
14Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke etter deg. For med fiendens slag har jeg slått deg, med hard tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Ulegelig er din smerte. På grunn av din store skyld, fordi dine synder er mange, har jeg gjort dette mot deg.
16Derfor skal alle som har fortært deg, bli fortært. Alle dine motstandere, alle som én, skal gå i fangenskap. De som plyndret deg, skal bli til bytte, og alle som ranet deg, vil jeg gi til plyndring.
17For jeg vil føre deg helbredelse og lege dine sår, sier Herren. For de kalte deg: ‘Den utstøtte’ – ‘Det er Sion, ingen bryr seg om henne.’
5Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe helt: sår og blåmerker og friske slag—ikke renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
19Det finnes ingen legedom for ditt brudd; såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg, for hvem er det som ikke stadig har blitt rammet av din ondskap?
11Dra opp til Gilead og hent balsam, jomfru, Egypts datter! Til ingen nytte har du brukt mange legemidler; det finnes ingen helbredelse for deg.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til kongen Jareb. Men han kan ikke helbrede dere og kan ikke lindre såret hos dere.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
18Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?
22Er det ikke balsam i Gilead? Finnes det ingen lege der? Hvorfor har da helbredelsen til min folks datter ikke kommet?
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
18Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
14Leg meg, Herre, så blir jeg hel; frels meg, så blir jeg frelst, for du er min lovsang.
5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
5Ingen så på deg med medlidenhet og gjorde noe av dette for deg av medfølelse. Du ble kastet ut på det åpne feltet i avsky for deg, den dagen du ble født.
2Jeg vil opphøye deg, HERRE, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.
4De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, den som er brukket, har dere ikke forbundet, den bortdrevne har dere ikke ført tilbake, den fortapte har dere ikke lett etter. Med makt og hardhet har dere hersket over dem.
7Da skal han svare den dagen: «Jeg kan ikke være den som binder sår; i mitt hus er det verken brød eller klær. Sett meg ikke til leder for folket.»
10På dine mange veier ble du trett, men du sa ikke: «Det er håpløst.» Du fant ny kraft i din hånd, derfor ble du ikke svak.
20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.
9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
3Han leger dem som har et knust hjerte og forbinder deres sår.
3For dine piler har trengt inn i meg, og din hånd har falt tungt på meg.
13Også jeg har gjort deg syk ved å slå deg, jeg legger øde på grunn av dine synder.
25Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
9Du har ødelagt deg selv, Israel, for hos meg er din hjelp.
7Jeg er krokrygget og bøyd helt ned; hele dagen går jeg omkring i sorg.
6Skjønt jeg har rett, blir jeg regnet som en løgner; mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.
14De leger mitt folks brudd lettvint. De sier: «Fred, fred», men det er ikke fred.
27Herren skal slå deg med Egypts byller, med svulster og hemoroider, med skabb og utslett som ikke kan leges.
15Slik går det med dem du har strevd med, dine kjøpmenn fra din ungdom. Hver og en drar sin vei; det finnes ingen som kan frelse deg.
35Herren skal slå deg med onde byller på knær og legger, som ikke kan leges, fra fotsålen til issen.
11De leger bruddet hos mitt folks datter på lettvint vis og sier: «Fred, fred!» – men det er ingen fred.
4Men dere smører til med løgn; udugelige leger er dere alle.
20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står, og du ser bare på meg.
42De ropte, men det var ingen som frelste; til Herren, men han svarte dem ikke.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.