Jobs bok 15:32
Før hans tid er omme, blir det fullbyrdet; og grenen hans blir ikke grønn.
Før hans tid er omme, blir det fullbyrdet; og grenen hans blir ikke grønn.
Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
Før hans tid blir det fullbyrdet, og hans kvist skal ikke være grønn.
For hans tid skal det fullbyrdes, og hans grein skal ikke grønnes.
Hans dager skal ta slutt før tiden, og hans grener skal ikke blomstre.
Det skal fullføres før hans tid, og hans gren skal ikke være grønn.
Det skal skje før hans tid, og hans gren skal ikke blomstre.
Før hans tid kommer, vil det fullføres, og hans gren vil ikke grønnes.
Før hans tid skal det oppfylles, og hans grein skal ikke bli grønn.
Det skal oppnås før hans tid, og hans grein skal ikke bli grønn.
Det vil skje før tiden hans er inne, og hans gren vil ikke være grønn.
Det skal oppnås før hans tid, og hans grein skal ikke bli grønn.
Før sin tid skal han bli tilintetgjort, og hans gren vil ikke være grønn.
It will be fulfilled before his time, and his branch will not remain green.
Før hans tid er ute vil det bli fullført, og hans grener vil ikke være grønne.
Før hans Dag (kommer), skal den opfyldes, og hans Green skal ikke grønnes.
It shall be accomplished before his time, and his branch shall not be green.
Det skal fullbyrdes før hans tid, og hans greiner skal ikke bli grønne.
It shall be accomplished before his time, and his branch shall not be green.
It shall be accomplished before his time, and his branch shall not be green.
Det skal oppnås før hans tid. Hans gren skal ikke være grønn.
Ikke i hans tid fullføres det, og hans bøyde gren er ikke grønn.
Det skal oppfylles før hans tid, og hans gren skal ikke bli grønn.
Hans gren kuttes av før sin tid, og hans blad er ikke lenger grønt.
It shall be accomplished before his time, And his branch shall not be green.
It shall be accomplished before his time, and his branch shall not be green.
He shall perish, afore his tyme be worne out, and his honde shal not be grene.
His branch shall not be greene, but shall be cut off before his day.
He shal perishe afore his time be worne out, and his braunche shall not be greene.
It shall be accomplished before his time, and his branch shall not be green.
It shall be accomplished before his time. His branch shall not be green.
Not in his day is it completed, And his bending branch is not green.
It shall be accomplished before his time, And his branch shall not be green.
It shall be accomplished before his time, And his branch shall not be green.
His branch is cut off before its time, and his leaf is no longer green.
It shall be accomplished before his time. His branch shall not be green.
Before his time he will be paid in full, and his branches will not flourish.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Som vintreet rister han av den umodne druen, som oliventreet kaster han blomsten sin.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
17Minnet om ham går tapt fra jorden, og han har ikke navn ute i det åpne.
15Han støtter seg til huset sitt, men det står ikke; han tar tak i det, men det blir ikke stående.
16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
17Røttene hans slynger seg over steinhaugen, den ser etter et sted mellom steinene.
29Han blir ikke rik, hans velstand får ikke stå, og hans eiendom brer seg ikke utover landet.
30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
31La ham ikke stole på tomhet og bli forført; for tomhet skal bli hans lønn.
12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
7For et tre har håp: selv om det blir felt, skyter det på nytt, og skuddene tar ikke slutt.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
10Se, den er plantet. Vil den trives? Når østavinden treffer den, tørker den helt bort. På bedene der den ble plantet, skal den visne.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
2For som gress blir de raskt borte; som den grønne enga visner de.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
35Jeg så en ugudelig og voldsom mann som bredte seg som et frodig, grønt tre.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
28Den som stoler på sin rikdom, faller, men de rettferdige spirer som løvet.
14Plantet i Herrens hus, skal de blomstre i forgårdene hos vår Gud.
3Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann, som bærer frukt i rett tid; bladene visner ikke. Alt han gjør, lykkes.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
15Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
2Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående.
20Kraften deres skal bli brukt opp til ingen nytte. Landet deres skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære sin frukt.
4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.
9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
32Likevel blir han båret til gravene, og ved gravhaugen holdes det vakt.
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor noe annet tre, en ranke blant trærne i skogen?
6I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skyte knopp og blomstre, og de skal fylle verden med frukt.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
40Oliventrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve deg, for oliventreet ditt skal kaste frukten.
9La dem være som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen fått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og en storm bærer dem bort som agner.
32Lær en lignelse av fikentreet: Når kvisten allerede blir myk og bladene skyter, vet dere at sommeren er nær.
7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.
6Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
19Da så han et fikentre ved veien. Han gikk bort til det, men fant ikke annet enn blader. Da sa han til det: Aldri mer skal det komme frukt fra deg! Og straks visnet fikentreet.