Jobs bok 37:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Ved Guds ånde blir det is, og de vide vannene stivner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 38:29-30 : 29 Fra hvis morsliv kom isen, og hvem har født himmelens rimfrost? 30 Vannet blir hardt som stein, og dypets overflate fryser til.
  • Sal 78:47 : 47 Han slo deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost.
  • Sal 147:16-18 : 16 Han lar snøen falle som ull, han strør rim som aske. 17 Han kaster isen sin som biter; hvem kan stå seg mot kulden hans? 18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da strømmer vannene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9Fra sitt kammer kommer stormen, og kulden fra nordavindene.

  • 79%

    16Han lar snøen falle som ull, han strør rim som aske.

    17Han kaster isen sin som biter; hvem kan stå seg mot kulden hans?

    18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da strømmer vannene.

  • 78%

    28Har regnet en far, eller hvem har født duggens dråper?

    29Fra hvis morsliv kom isen, og hvem har født himmelens rimfrost?

    30Vannet blir hardt som stein, og dypets overflate fryser til.

  • 78%

    11Han fyller også skyen med fukt, han sprer sine lyn fra skyen.

    12Den vender og dreier seg etter hans styring for å utføre alt han befaler dem over hele den bebodde jord.

  • 6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Regn!», til styrtregnene av hans kraft.

  • 8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som utfører hans ord!

  • 27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.

  • 73%

    12Han skapte jorden med sin kraft, grunnla verden med sin visdom og spente himmelen ut med sin innsikt.

    13Når han lar sin røst lyde, bruser vannmengden i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han lager lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.

  • 73%

    22Har du vært inne i snøens forrådshus? Har du sett haglens forrådskamre,

    23som jeg har spart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

    24Hvor er veien der lyset fordeles, og hvor østvinden spres over jorden?

    25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for tordenrøsten,

  • 73%

    21Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.

    22Fra nord kommer gyllen glans; over Gud er en fryktinngytende prakt.

  • 16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.

  • 15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.

  • 73%

    17Når klærne dine blir varme, når jorden blir stille i sønnavinden?

    18Kan du sammen med ham spenne ut himlene, faste som et støpt speil?

  • 16Når han lar sin røst lyde, bruser vann i himmelen, han lar tåkeskyer stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regn og fører vinden ut av sine forrådshus.

  • 20Ved hans kunnskap brøt dypene fram, og skyene lar dugg falle.

  • 9Ved Guds åndedrag går de til grunne, ved hans vredes pust blir de fortært.

  • 72%

    6Ved Herrens ord ble himlene skapt, ved pust fra hans munn ble hele deres hærskare til.

    7Han samler havets vann som i en demning, legger dypene i forrådshus.

  • 8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.

  • 15Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.

  • 7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.

  • 70%

    12Med sin kraft stilnet han havet, med sin innsikt knuste han Rahab.

    13Ved hans pust ble himmelen klar; hans hånd gjennomboret den flyktende slangen.

  • 10Han har trukket en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.

  • 8Med mål og måte straffet du henne da du sendte henne bort; med sin harde vind drev han henne bort på østavindens dag.

  • 69%

    10og jeg fastsatte min grense for det og satte bom og dører,

    11og sa: Hit skal du komme og ikke lenger! Her skal dine stolte bølger brytes.

  • 17Når det blir varmt, tørker de inn; i heten blir de borte fra sitt sted.

  • 8Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.

  • 12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.

  • 15Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.

  • 28Da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke.

  • 37Hvem teller skyene med visdom, og hvem heller ut himmelens vannkrukker,

  • 8Hvem sperret havet inne med dører da det brøt fram og kom ut av mors liv,

  • 5Så sier Gud Herren, han som skapte himmelen og spente den ut, som bredte ut jorden og alt som spirer der, som gir livspust til folket som bor på den og ånd til dem som vandrer der.