Lukas 1:74
å gi oss at vi, fridd ut fra våre fienders hånd, skal tjene ham uten frykt
å gi oss at vi, fridd ut fra våre fienders hånd, skal tjene ham uten frykt
å gi oss at vi, fridd ut av våre fienders hånd, skal tjene ham uten frykt
å tjene ham uten frykt, fridd ut fra våre fienders hånd,
at han ville gi oss å tjene ham uten frykt, fridd ut av våre fienders hånd,
for å gi oss, at vi, fristilt fra våre fiender, skal tjene ham uten frykt,
å gi oss frihet fra våre fienders hender, så vi kan tjene ham uten frykt,
for at han ville gi oss, i frelse fra våre fiender, å tjene ham uten frykt,
For ved å fri oss fra våre fienders hånd skal vi tjene ham uten frykt,
at han ville gi oss at vi, fridde fra våre fienders hånd, kunne tjene ham uten frykt,
at vi, frelst fra våre fienders hender, kan tjene ham uten frykt
at vi, frelst fra fienders hånd, kan tjene ham uten frykt,
at han skulle gi oss en vei slik at vi, da vi var frigjort fra våre fienders hånd, kunne tjene ham uten frykt,
at vi, frelst fra fienders hånd, kan tjene ham uten frykt,
å tjene ham uten frykt, utfritt fra våre fienders hånd,
that we, being rescued from the hand of our enemies, would serve Him without fear,
å tjene ham uten frykt, befridd fra våre fienders hånd,
at, naar vi vare friede fra vore Fjenders Haand, skulde vi tjene ham uden Frygt,
That he would grant unto us, that we being delivered out of the hand of our enemies might serve him without fear,
om å gi oss at vi, etter å ha blitt fridd ut av våre fienders hånd, kan tjene ham uten frykt,
To grant us that we, being delivered from the hand of our enemies, might serve Him without fear,
That he would grant unto us, that we being delivered out of the hand of our enemies might serve him without fear,
At vi, frelst fra våre fienders hånd, skulle tjene ham uten frykt,
å gi oss uten frykt, friet ut av fienders hånd,
at vi, fri fra fiendens hånd, skulle tjene ham uten frykt,
at vi, frelst fra våre fienders hånd, skulle tjene ham uten frykt,
for to geve vs. That we delyvered oute of ye hondes of oure enemyes myght serve him with oute feare
for to geue vs.That we delyuered out of ye hade of or enemies, might serue him without feare
Which was, that he would graunt vnto vs, that we being deliuered out of the handes of our enemies, should serue him without feare,
That we, beyng deliuered out of the handes of our enemies, might serue him without feare,
That he would grant unto us, that we being delivered out of the hand of our enemies might serve him without fear,
To grant to us that we, being delivered out of the hand of our enemies, should serve him without fear,
To give to us, without fear, Out of the hand of our enemies having been delivered,
To grant unto us that we being delivered out of the hand of our enemies Should serve him without fear,
To grant unto us that we being delivered out of the hand of our enemies Should serve him without fear,
That we, being made free from the fear of those who are against us, might give him worship,
to grant to us that we, being delivered out of the hand of our enemies, should serve him without fear,
that we, being rescued from the hand of our enemies, may serve him without fear,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
75i hellighet og rettferd for hans åsyn alle våre dager.
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herren og rydde hans veier
77for å gi hans folk kunnskap om frelse ved at deres synder blir tilgitt,
78ved vår Guds hjertelag og barmhjertighet, som lot soloppgangen fra det høye gjeste oss,
79for å lyse for dem som sitter i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.»
67Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd og profeterte og sa:
68«Velsignet være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det,
69og han har reist opp for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
70slik han talte gjennom sine hellige profeters munn fra gammel tid,
71en frelse fra våre fiender og fra alle som hater oss,
72for å vise barmhjertighet mot våre fedre og huske sin hellige pakt,
73den ed han sverget vår far Abraham,
40så de kan frykte deg alle de dager de lever i landet som du gav våre fedre.
39Men Herren deres Gud skal dere frykte; han skal redde dere fra alle fienders hånd.
54Han har tatt seg av Israel, sin tjener, for å minnes sin miskunn,
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt, til evig tid.»
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og dermed tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og ærefrykt.
23Han som husket oss i vår fornedrelse, for hans miskunn varer evig.
24Og fridde oss fra våre fiender, for hans miskunn varer evig.
49for den Mektige har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn.
50Hans miskunn varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
12Sakarja ble forferdet da han så ham, og det kom frykt over ham.
13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.»
23Og oss førte han ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han med ed lovet våre fedre.
24Da påla Herren oss å gjøre alle disse forskriftene, for at vi skal frykte Herren vår Gud, til vårt beste alle dager og for å bevare oss i live, slik det er i dag.
25«Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg: Han har tatt bort min skam blant mennesker.»
6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
36Se, i dag er vi slaver, og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise frukten og nyte det gode i det – se, vi er slaver i det.
7For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke frelse meg.
31så de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dagene de lever på jorden som du gav våre fedre.
58Må han bøye våre hjerter mot seg, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover, som han bød våre fedre.
24Frykt bare HERREN og tjen ham trofast av hele hjertet, for se hvor store ting han har gjort for dere.
11Tjen Herren med ærefrykt og juble med beven!
8Mens han gjorde prestetjeneste for Gud da turen kom til hans skift,
4Men du er Den hellige, du som troner på Israels lovsang.
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
18Herren drev bort alle folkene for oss, også amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.
15og befri alle dem som av frykt for døden hele livet var underlagt trelldom.
24Han som er i stand til å bevare dere fra å snuble og stille dere for sin herlighet, uten lyte, i stor glede,
9La meg høre hva Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine trofaste, bare de ikke vender tilbake til dårskap.
29Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
27men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’
20Du vil vise Jakob trofasthet, Abraham miskunn, slik du har sverget til våre fedre fra eldgamle dager.
29Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har sagt,
24Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
13Han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike,
27Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.