Matteus 13:21
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv og holder bare ut en tid. Når trøngsel eller forfolgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er de hvor ordet blir sådd; så snart de hører, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16På steingrunn er de som blir sådd på steinete steder: når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,
17men de har ingen rot i seg; de holder ut bare en tid. Kommer det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Dette er de som blir sådd blant tornene: de som hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt det andre trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20Men de som blir sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt—tretti, seksti og hundre foll.
18Så hør da lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer Den onde og river bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er det som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
22Det som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir, noen hundre, noen seksti og noen tretti fold.
24En annen lignelse la han fram for dem: «Himmelriket er lik en mann som sådde godt korn i åkeren sin.»
25«Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.»
26«Da strået skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.»
27«Da kom tjenerne til huseieren og sa: ‘Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer ugresset fra?’»
11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører; så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant torner, er de som har hørt, men som på veien kveles av bekymringer, rikdom og livets lyst, så de ikke bærer moden frukt.
15Men det i den gode jorden, det er de som, med et godt og rett hjerte, hører ordet, tar vare på det og bærer frukt i utholdenhet.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.»
4Mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
8Men noe falt i den gode jorden og bar frukt, noe hundre fold, noe seksti og noe tretti.
9Den som har ører, hør!
4Og det skjedde under såingen at noe falt langs veien, og himmelens fugler kom og åt det opp.
5Annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant tornene; tornene skjøt opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.
5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Og mens han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; og da det skjøt opp, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.
7Noe falt blant torner; og tornene som vokste opp sammen med det, kvelte det.
13Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
13Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
29«‘Nei,’ sa han, ‘for at dere ikke, når dere luker ugresset, også skal komme til å rykke opp hveten sammen med det.’»
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
37Han svarte: «Han som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.»
38«Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn, og ugresset er den ondes barn.»
6Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
12Salig er den som holder ut i prøvelse; når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
19Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot får skyte opp og volde uro, så mange blir besmittet.
31En annen lignelse la han fram for dem: «Himmelriket er lik et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.»
1Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall.
33Som vintreet rister han av den umodne druen, som oliventreet kaster han blomsten sin.
10Da skal mange falle fra, og de skal forråde hverandre og hate hverandre.