Ordspråkene 2:13
fra dem som forlater rettferds stier for å gå på mørkets veier,
fra dem som forlater rettferds stier for å gå på mørkets veier,
som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier;
som forlater rettvishetens stier for å gå på mørkets veier,
fra dem som forlater rettskaffenhetens stier for a vandre pa morkets veier,
De som forlater de rettferdiges veier for å følge de mørkes stier.
de som forlater rettferdighetens stier for å vandre på mørkets veier;
Som forlater de rette stiene for å gå inn i mørket.
fra de som forlater rettens stier for å vandre på mørke veier,
fra dem som forlater de rette veier og vandrer på mørkets stier.
som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier;
som forlater den rettskaftige vei for å vandre i mørkets stier;
som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier;
fra de som forlater rettens stier for å vandre på mørkets veier,
from those who abandon the paths of uprightness to walk in the ways of darkness,
som forlater de rette stier for å vandre på mørkets veier.
(fra dem,) som forlade Rettens Stier, for at gaae paa Mørkheds Veie,
Who leave the paths of uightness, to walk in the ways of darkness;
som forlater rettens stier for å vandre på de mørke veier;
Who leave the paths of uprightness to walk in the ways of darkness;
Who leave the paths of uprightness, to walk in the ways of darkness;
som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier,
de som forlater de rette stiene for å vandre på mørkets veier,
som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier,
De som forlater rettferdighetens vei, for å gå på mørke stier;
Who forsake the paths of uprightness, To walk in the ways of darkness;
Who leave the paths of uprightness, to walk in the ways of darkness;
From soch as leaue the hye strete, and walke i ye wayes of darcknesse:
And from them that leaue the wayes of righteousnes to walke in the wayes of darkenes:
From such as leaue the wayes of righteousnesse, to walke in the wayes of darknesse:
Who leave the paths of uprightness, to walk in the ways of darkness;
Who forsake the paths of uprightness, To walk in the ways of darkness;
Who are forsaking paths of uprightness, To walk in ways of darkness,
Who forsake the paths of uprightness, To walk in the ways of darkness;
Who forsake the paths of uprightness, To walk in the ways of darkness;
Who give up the way of righteousness, to go by dark roads;
who forsake the paths of uprightness, to walk in the ways of darkness;
who leave the upright paths to walk on the dark ways,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14som gleder seg over å gjøre ondt og jubler over ondskapens forvrengte gjerninger,
15som har krokete stier og ferdes på vrange veier;
12så du blir berget fra den onde veien, fra mannen som taler forvrengte ting,
17hun som forlater ektemannen fra sin ungdom og glemmer sin Guds pakt.
18For hennes hus synker ned til døden, og hennes stier til dødningene.
19Ingen som går inn til henne, vender tilbake; de finner ikke livets stier.
20Slik at du kan vandre på de godes vei og holde deg til de rettferdiges stier.
13De hører til dem som gjør opprør mot lyset; de kjenner ikke dets veier og holder seg ikke til dets stier.
19De ugudeliges vei er som tett mørke; de vet ikke hva de snubler i.
14Gå ikke inn på de ugudeliges sti, og følg ikke de ondes vei.
15Hold deg unna den, gå ikke på den; bøy av fra den og gå videre!
15Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres stier.
16For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utøse blod.
15Vil du holde deg til den eldgamle veien som menn av ondskap gikk?
17De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde; den som vokter sin vei, verner sitt liv.
2Den som vandrer i sin rettskaffenhet, frykter Herren, men den som går krokveier, forakter ham.
16Ødeleggelse og elendighet er på deres veier.
6Rettferd verner den som er hel i sin ferd, men ondskap styrter synderen.
9Den som går hederlig, går trygt, men den som gjør sine veier krokete, blir avslørt.
9Efraim, hva har jeg mer med avgudene å gjøre? Jeg har svart og vil ta meg av ham. Jeg er som en eviggrønn sypress; fra meg kommer frukten din.
10Den som fører de rettskafne vill på en ond vei, skal falle i sin egen grop, men de ulastelige arver det gode.
8Han slår følge med dem som gjør urett og vandrer sammen med onde menn.
15De har forlatt den rette veien og gått seg vill; de fulgte veien til Bileam, Bosors sønn, han som elsket lønn for urett.
7Deres føtter løper til det onde, de skynder seg å utøse uskyldig blod. Tankene deres er onde tanker; ødeleggelse og ruin er på deres veier.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i sporene deres. De har gjort sine stier krokete; den som går der, kjenner ikke fred.
18Den som vandrer ulastelig, blir berget, men den som går krokveier, faller plutselig.
3De oppriktiges redelighet leder dem, men de troløses falskhet ødelegger dem.
20Herren avskyr dem som har et vrangt hjerte, men hans velbehag er hos dem som er ulastelige i sin ferd.
16Den som farer vill bort fra innsiktens vei, ender i de dødes forsamling.
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferd ned på jorden!
15God innsikt gir velvilje, men de troløses vei er hard.
29Herrens vei er et vern for de hederlige, men til undergang for ugjerningsmenn.
27Bøy ikke av til høyre eller venstre; hold foten borte fra det onde.
14Om dagen møter de mørke, og midt på dagen famler de som om det var natt.
5Den ulasteliges rettferd gjør hans vei rett, men den urettferdige faller ved sin egen ondskap.
6De oppriktiges rettferd redder dem, men i sitt begjær blir de troløse fanget.
3For han smigrer seg selv i sine egne øyne, så hans skyld ikke blir oppdaget og hatet.
18Karavanenes veier slynger seg; de går opp i ødemarken og går tapt.
5På den vranges vei er det torner og snarer; den som verner sitt liv, holder seg langt borte fra dem.
2Mange vil følge deres utskeielser, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.
2Han har ført meg, han lot meg gå i mørke og ikke i lys.
4De som forlater loven, roser den onde, men de som holder loven, kjemper mot dem.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
16Gi Herren, deres Gud, ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringens fjell. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og setter det til stummende mørke.
20Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
27For de vendte seg bort fra ham og aktet ikke på noen av hans veier,
3De gjør ikke urett, de vandrer på hans veier.
8En skyldig manns vei er krokete, men den rene går rett i sine gjerninger.
12Derfor skal deres vei bli for dem som glatte steder i mørket; de blir støtt og faller der. For jeg lar ulykken komme over dem, straffens år, sier Herren.