Ordspråkene 23:34
Du blir som en som ligger midt ute på havet, som en som ligger oppe i toppen av en mast.
Du blir som en som ligger midt ute på havet, som en som ligger oppe i toppen av en mast.
Ja, du blir som en som ligger midt ute på sjøen, som en som ligger øverst i mastetoppen.
Du blir som en som ligger midt ute på havet, ja, som en som ligger i toppen av en mast.
Du blir som en som ligger midt ute pa havet, som en som ligger pa toppen av en mast.
Du skal være som en som ligger på havets bunn, eller som en som ligger på toppen av masten.
Og du skal være som den som legger seg midt ute på havet, eller som en som legger seg på toppen av masten.
Du vil bli som en som ligger midt i havet, eller som en som ligger på toppen av en mast.
Du vil være som en som ligger midt ute på havet, som en som ligger øverst på masten.
Du vil være som en som ligger midt i havet, eller som en som ligger i toppen av masten.
Ja, du blir som en som ligger midt ute på havet, eller som en som ligger øverst i en mast.
Ja, du vil være som den som legger seg midt ute på havet, eller som den som ligger på toppen av en mast.
Ja, du blir som en som ligger midt ute på havet, eller som en som ligger øverst i en mast.
Du vil være som en som ligger i midten av havet, eller som en som ligger på toppen av masten.
You will be like one lying down in the middle of the sea, or like one lying on the top of a mast.
Du vil være som en som ligger midt ute på havet, som en som ligger på toppen av en mast.
og du skulde blive som En, der ligger midt i Havet, og som den, der ligger øverst paa Masten.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, or as he that lieth upon the top of a mast.
Du skal være som en som ligger midt på havet, eller som en som hviler på toppen av en mast.
Yes, you shall be as one who lies down in the midst of the sea, or as one who lies upon the top of a mast.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, or as he that lieth upon the top of a mast.
Ja, du vil være som en som ligger mitt i havet, eller som en som ligger i toppen av riggen.
Og du vil være som en som ligger ute på havet, eller som en som hviler på toppen av en mast.
Du vil være som en som ligger midt på havet, eller som en som ligger på toppen av masten.
Ja, du vil være som en som hviler på sjøen, eller på toppen av en mast.
Yee thou shalt be as though thou slepte, in ye myddest of ye see, or vpo ye toppe of the mast.
And thou shalt bee as one that sleepeth in the middes of the sea, and as hee that sleepeth in the toppe of the maste.
Yea thou shalt be as though thou layest in the middest of the sea, or slepest vppon the top of the maste of a ship.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, or as he that lieth upon the top of a mast.
Yes, you will be as he who lies down in the midst of the sea, Or as he who lies on top of the rigging:
And thou hast been as one lying down in the heart of the sea, And as one lying down on the top of a mast.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, Or as he that lieth upon the top of a mast.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, Or as he that lieth upon the top of a mast.
Yes, you will be like him who takes his rest on the sea, or on the top of a sail-support.
Yes, you will be as he who lies down in the midst of the sea, or as he who lies on top of the rigging:
And you will be like one who lies down in the midst of the sea, and like one who lies down on the top of the rigging.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Øynene dine vil se merkelige ting, og hjertet ditt vil tale forvrengte ord.
35De slo meg, men jeg ble ikke såret; de banket meg, men jeg merket det ikke. Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.
7derfor, se, jeg fører fremmede over deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
8Til graven skal de styrte deg, og du skal dø som de drepte dør, midt i havet.
34Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
34Du skal bli fra vettet av det du må se med dine egne øyne.
25Tarsis-skipene fraktet dine varer; du ble fylt og svært tungt lastet midt ute på havet.
26På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.
27Din rikdom, dine varer og din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigsmenn som var hos deg, sammen med hele din forsamling som var midt i deg, falt i havets dyp på dagen for ditt fall.
23Tauverket ditt henger slapt; de klarer ikke å holde masten fast, de brer ikke ut seilet. Da blir byttet delt i mengder; selv de lamme tar rov.
17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.
18Han skal rulle deg tett som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine vogner, din herlighet, bli til skam for din herres hus.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
11Også du skal bli drukken, du skal bli skjult; også du vil søke tilflukt fra fienden.
11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?
29Alle som griper åren, går ned fra sine skip; sjøfolkene, alle havets styrmenn, blir stående på land.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
21Hva vil du si når han setter dem over deg til hode—dem du selv har lært opp til å være herrer? Vil ikke veer gripe deg som hos en fødende kvinne?
22Når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette rammet meg?—så er det på grunn av dine mange synder at dine skjørt er løftet opp, og dine hæler er mishandlet.
26De steg mot himmelen, sank ned i dypet; motet sviktet dem i ulykken.
27De tumlet og ravet som drukkenmenn; all deres visdom ble oppslukt.
15Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.
3Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.
28Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og forvirring i hjertet.
29Du skal famle ved høylys dag, slik den blinde famler i mørket. På dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare være undertrykt og ranet alle dine dager, og ingen skal frelse deg.
30Du skal trolove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men ikke bo i det. Du skal plante en vingård, men ikke ta den i bruk.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.
1Utsagn om Synsdalen: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
23Da skal du gå trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
24Når du legger deg, skal du ikke være redd; når du har lagt deg, skal søvnen din være god.
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har ført deg vill, og du sa i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.»
11Men ulykke skal komme over deg; du vil ikke vite hvordan du skal mane den bort. Uhell skal falle over deg; du vil ikke kunne avverge det. Plutselig skal ødeleggelse komme over deg, uten at du vet det.
16mot alle Tarsis-skipene og mot alle de prektige fartøyene.
28Også du skal bli knust blant de uomskårne og ligge hos dem som er drept med sverd.
5Men nå, når det kommer til deg, blir du trett; når det rører ved deg, blir du forferdet.
7Vil ikke plutselig dine kreditorer reise seg, og de som ryster deg, våkne? Da blir du til rov for dem.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
20For sengen er for kort til å strekke seg i, og teppet for smalt til å svøpe seg i.
12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
22Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du bli til skamme og bli ydmyket for all din ondskap.
12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?
66Ditt liv skal henge i en tynn tråd for dine øyne. Du skal være redd natt og dag og ikke være sikker på ditt liv.
40De skal la en folkemengde komme over deg, steine deg med steiner og hugge deg i stykker med sine sverd.
43Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men egget meg med alt dette, se, derfor har jeg lagt din ferd på ditt eget hode, sier Herren Gud. Har du ikke også drevet skjensel i tillegg til alle dine avskyelige ting?
4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når skal jeg stå opp?» Kvelden blir lang, jeg er mett av uro til morgengry.
17Men du er fylt med de ugudeliges dom; dom og rett griper deg.
3Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes mye.