Salmenes bok 65:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han stiller bruset fra havene, bruset fra bølgene og folkenes larm.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 2:8 : 8 Be meg, så gir jeg deg folkeslagene som arv og hele jorden i eie.
  • Sal 19:5 : 5 Røsten deres når ut over hele jorden, ordene deres til verdens ende. På himmelen har han reist et telt for solen.
  • Sal 48:5-6 : 5 For se, kongene samlet seg, de dro fram sammen. 6 Da de så det, ble de forferdet; de ble slått av skrekk og flyktet i hast.
  • Sal 65:13 : 13 Ørkenbeitene drypper, og åsene kler seg i jubel.
  • Sal 66:3 : 3 Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! For din store makts skyld bøyer dine fiender seg for deg i tvungen underkastelse.
  • Sal 74:16 : 16 Din er dagen, din er også natten; du har satt måne og sol på plass.
  • Sal 104:20-23 : 20 Du sender mørke, og det blir natt; da kryper alle skogens dyr fram. 21 Unge løver brøler etter rov, de søker sin føde fra Gud. 22 Når solen stiger opp, trekker de seg tilbake og legger seg i sine huler. 23 Da går mennesket ut til sin gjerning, til sitt arbeid til kvelden faller på.
  • Sal 126:2 : 2 Da fyltes vår munn med latter og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkeslagene: Herren har gjort store ting mot dem.
  • Sal 135:9 : 9 Han sendte tegn og under i din midte, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.
  • Sal 136:8 : 8 Han satte solen til å råde om dagen, for hans miskunn varer evig.
  • Sal 148:3 : 3 Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner!
  • Hab 3:3-9 : 3 Gud kom fra Teman, Den hellige fra Paranfjellet. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og hans lovsang fylte jorden. 4 Glansen var som lys; stråler gikk ut fra hans hånd, der var hans kraft skjult. 5 Pest gikk foran ham, og en brennende feber fulgte i hans spor. 6 Han sto og målte jorden; han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle høyder sank sammen; hans veier er evige. 7 Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv. 8 Var det mot elvene, Herre, at din vrede flammet? Var din harme mot elvene, ditt raseri mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsesvogner? 9 Din bue ble lagt bar; med ed ga du bud om piler. Sela. Du kløvde landet med elver. 10 Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs. 11 Solen og månen sto stille i sin bolig; ved lyset fra dine piler fór de, ved glansen fra ditt lynende spyd. 12 I harme gikk du fram over jorden, i vrede tresket du folkeslag. 13 Du dro ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede. Du knuste hodet fra den ondes hus, blottla grunnvollen helt opp til nakken. Sela. 14 Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans krigere. De stormet for å spre meg; deres jubel var som når de vil sluke en hjelpeløs i det skjulte. 15 Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet. 16 Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss. 17 Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene, 18 likevel vil jeg juble i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud. 19 Herren, min Herre, er min styrke; han gjør føttene mine lik hindens, han lar meg gå på mine høyder. Til korlederen. Med mine strenginstrumenter.
  • Apg 5:38-39 : 38 Derfor sier jeg dere nå: Hold dere unna disse menneskene og la dem være! For dersom denne planen eller dette verket er av mennesker, vil det bli til intet. 39 Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det; pass dere, så dere ikke også blir funnet å stride mot Gud. De lot seg overbevise av ham.
  • Åp 11:13 : 13 I samme stund ble det et stort jordskjelv, og en tidel av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept. De som var igjen, ble grepet av frykt og ga Himmelens Gud herlighet.
  • 1 Mos 8:22 : 22 Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.
  • 2 Mos 15:14-16 : 14 Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet. 15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet. 16 Redsel og skrekk falt over dem; ved din mektige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
  • 5 Mos 4:19 : 19 Pass også på at du ikke løfter øynene mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, og lar deg drive bort og bøyer deg for dem og tjener dem, dem Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.
  • Jos 2:9-9 : 9 og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere. 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse. 11 Da vi hørte det, smeltet hjertene våre, og det fantes ikke lenger mot i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.»
  • Job 38:12 : 12 Har du i din levetid gitt morgenen befaling, fått daggry til å kjenne sin plass,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7Han grunnfester fjellene med sin kraft, omgjordet med velde.

  • 75%

    9De som bor ved jordens ender står i ærefrykt for dine tegn; der morgenen gryr og kvelden faller på, lar du jubelen bryte fram.

    10Du har tatt deg av jorden og vannet den, du gjør den overmåte rik; Guds bekk er full av vann. Du gjør kornet deres klart, for slik legger du den til rette.

  • 5Salig er den du velger og lar komme nær, så han får bo i dine forgårder. Vi blir mettet med godene fra ditt hus, ditt hellige tempel.

  • 5Kystlandene ser det og frykter, jordens ender skjelver; de nærmer seg og kommer.

  • 8La hele jorden frykte Herren, la alle som bor i verden stå i ærefrykt for ham.

  • 72%

    7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden hastet de bort.

    8Fjell steg opp, daler sank ned, til det stedet du hadde fastsatt for dem.

    9Du satte en grense som de ikke overskrider; de vender ikke tilbake for å dekke jorden.

  • 12Har du i din levetid gitt morgenen befaling, fått daggry til å kjenne sin plass,

  • 11La himmelen glede seg, la jorden juble; la havet bruse og alt som fyller det.

  • 10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.

  • 4Det er ikke tale og det lyder ikke ord, ingen stemme er hørt.

  • 71%

    7La havet bruse og alt som fyller det, verden og dem som bor der.

    8La elvene klappe i hendene; la fjellene juble sammen.

  • 7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.

  • 12Du har kranset året med din godhet; dine spor drypper av overflod.

  • 8Småfe og storfe, alle sammen, ja også markens dyr.

  • 32Havet skal bruse og alt som fyller det, marken skal juble og alt som er på den.

  • Job 9:8-9
    2 vers
    71%

    8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.

    9Han skapte Bjørnen, Orion og Sjustjernen, og sørens kamre.

  • 20Du sender mørke, og det blir natt; da kryper alle skogens dyr fram.

  • 1En salme av Asaf. Den mektige, Gud, Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til den går ned.

  • 18Tykke skyer øste ut vann; himmelen lot sin røst høre. Også dine piler fór fram og tilbake.

  • 9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand,

  • 7Jorden har gitt sin grøde. Må Gud, vår Gud, velsigne oss.

  • 5De skal frykte deg så lenge solen er til og så lenge månen er, fra slekt til slekt.

  • 10Syng for Herren en ny sang, hans pris fra jordens ender, dere som drar ned til havet og alt som fyller det, øyene og de som bor der.

  • 3Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern mot dine motstandere for å bringe fiende og hevner til taushet.

  • 70%

    15Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.

    16Din er dagen, din er også natten; du har satt måne og sol på plass.

    17Du fastsatte alle jordens grenser; sommer og vinter, dem formet du.

  • 70%

    11Du knuste Rahab som en drept; med din sterke arm spredte du dine fiender.

    12Din er himmelen, ja, din er jorden; verden og alt som fyller den – du har grunnlagt dem.

  • 8Du er fryktinngytende; hvem kan stå fram for deg når din vrede flammer opp?

  • 7hele jorden har fått ro og er stille; de bryter ut i jubel.

  • 10Han har trukket en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.

  • 35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.

  • 30Sender du din Ånd, blir de skapt, og du fornyer jordens ansikt.

  • 35Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som har fastsatt månen og stjernenes lover til lys om natten, som setter havet i opprør så bølgene bruser — Herren over hærskarene er hans navn.

  • 16Med din arm løste du ut ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.

  • 22Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.

  • 12For med glede skal dere dra ut, og i fred blir dere ledet fram. Fjellene og haugene bryter ut i jubel foran dere, og alle trærne på marken klapper i hendene.

  • 22Fra nord kommer gyllen glans; over Gud er en fryktinngytende prakt.

  • 7mens morgenstjernene sang sammen, og alle Guds sønner ropte av glede?

  • 9Han lar deres egen tunge felle dem; alle som ser dem, rister på hodet.

  • 14De løfter sin røst og jubler; de roper høyt om Herrens majestet fra havet.

  • 13Fra sine øvre saler vanner han fjellene; jorden mettes av frukten av dine gjerninger.

  • 21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.

  • 30Skjelv for hans ansikt, hele jorden! Ja, verden står fast, den kan ikke rokkes.