Salmenes bok 80:14
Skogens villsvin gnager den, og markens dyr beiter på den.
Skogens villsvin gnager den, og markens dyr beiter på den.
Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud; se ned fra himmelen, se, og ta deg av dette vintreet.
Villsvinet fra skogen gnager den, og markens dyr beiter på den.
Vend tilbake, hærskarenes Gud! Se ned fra himmelen og se til dette vintreet.
Villsvin fra skogen gnager på den, og la dyrene fra marken få beite på den.
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake; se ned fra himmelen og ta vare på denne vinstokken.
Vend tilbake, vi ber deg, O Gud for hærskarene: se ned fra himmelen, og se til denne vinrankens tilstand;
Villsvinet fra skogen har tråkket den ned, og markens dyr har beitet den.
Skogens villsvin ødelegger den, og markens dyr beiter på den.
Vend tilbake, vi ber deg, Gud, hærskarenes Gud, se ned fra himmelen, se og besøk denne vinranken;
Vend tilbake, ber vi deg, o Gud for hærskarene; se ned fra himmelen, se og glede denne vinranken med ditt nærvær.
Vend tilbake, vi ber deg, Gud, hærskarenes Gud, se ned fra himmelen, se og besøk denne vinranken;
Skogsgrisen bryter den ned, og markens ville dyr beiter på den.
Boars from the forest ravage it, and creatures of the field feed on it.
Den blir gnagd på av villsvin fra skogen, og markens dyr beiter på den.
Svinet af Skoven haver nedtraadt det, og (vilde) Dyr paa Marken have afædet det.
Return, we beseech thee, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;
Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud: se ned fra himmelen og se til, og gjest denne vinranken;
Return, we beseech you, O God of hosts; look down from heaven, and behold, and visit this vine;
Return, we beseech thee, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;
Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud. Se ned fra himmelen og gi akt, kom for å ta deg av denne vinranken,
Hærskarenes Gud, vend tilbake, vi ber deg, se ned fra himmelen og se på denne vinranken,
Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud; se ned fra himmelen, og se til denne vintreet.
Kom tilbake, hærskarenes Gud: Se ned fra himmelen, vend ditt blikk til denne vinen, og gi den din oppmerksomhet,
Turne ye agayne (thou God of hoostes) loke downe from heauen, beholde & viset this vynyarde.
Returne we beseech thee, O God of hostes: looke downe from heauen and beholde and visite this vine,
Turne thee agayne thou God of hoastes I pray thee: loke downe from heauen, beholde and visite this vine
Return, we beseech thee, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;
Turn again, we beg you, God of hosts. Look down from heaven, and see, and visit this vine,
God of Hosts, turn back, we beseech Thee, Look from heaven, and see, and inspect this vine,
Turn again, we beseech thee, O God of hosts: Look down from heaven, and behold, and visit this vine,
Turn again, we beseech thee, O God of hosts: Look down from heaven, and behold, and visit this vine,
Come back, O God of armies: from heaven let your eyes be turned to this vine, and give your mind to it,
Turn again, we beg you, God of Armies. Look down from heaven, and see, and visit this vine,
O God of Heaven’s Armies, come back! Look down from heaven and take notice! Take care of this vine,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
7Du gjør oss til en trette for våre naboer; våre fiender ler av oss.
8Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?
18La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.
19Vi vil ikke vike fra deg. Gi oss liv, så påkaller vi ditt navn.
2Hør, du Israels hyrde, du som leder Josef som en flokk! Du som troner over kjerubene, strål fram.
3Foran Efraim, Benjamin og Manasse, vekk din kraft; kom og frels oss.
4Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
12Så sa trærne til vintreet: «Kom du og hersk over oss!»
13Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min vin som gleder Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?»
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere.
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i tidligere tider.
7Skuddene hans skal bre seg; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
2Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
4Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Da bøyde denne vinranken røttene sine mot ham og skjøt rankene sine ut til ham for å få vann fra bedene der den var plantet.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
15Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine mektige gjerninger? Din indre medlidenhet og din barmhjertighet er holdt tilbake fra meg.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
1Til korlederen. Etter «Sjasjan-Edut». Miktam. Av David. Til å lære.
4Du har tatt bort all din vrede, du har vendt deg fra din brennende vrede.
50til Herren ser ned og skuer fra himmelen.
8De går fra styrke til styrke; hver og en trer fram for Gud på Sion.
9Herren, Allhærs Gud, hør min bønn; lytt, Jakobs Gud. Sela.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
17Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
4Herre, vend vår skjebne som bekkene i Negev.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
2Herren skuer ned fra himmelen på menneskene for å se om det finnes noen som er forstandig, en som søker Gud.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Som etterhøst på en vinranke skal de grundig plukke Israels rest. Vend hånden din tilbake som drueplukkeren over drueklasene.
6Vil du være vred på oss for alltid? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
19Dette skal skrives for en kommende slekt, et folk som blir skapt, skal prise Herren.
40La oss ransake våre veier og granske dem og vende tilbake til Herren.
22Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»
1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor noe annet tre, en ranke blant trærne i skogen?
10Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La hevnen for dine tjeneres utøste blod bli kjent blant folkene for våre øyne.
8Hold ikke våre forfedres skyld mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og landet som du har gitt oss, slik du med ed lovte våre fedre, et land som flyter av melk og honning.
10På vintreet var det tre ranker. Idet det skjøt knopper, kom blomsten fram, og klasene modnet til druer.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.