Sefanja 3:5
Herren er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Morgen etter morgen fører han sin rett fram i lyset; den svikter ikke. Men den urettferdige kjenner ingen skam.
Herren er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Morgen etter morgen fører han sin rett fram i lyset; den svikter ikke. Men den urettferdige kjenner ingen skam.
Herren, den rettferdige, er i hennes midte; han gjør ikke urett. Hver morgen fører han sin rett fram i lyset, han svikter ikke; men den urettferdige kjenner ikke skam.
Herren er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Morgen etter morgen fører han sin rett fram i lyset, den svikter ikke. Men den urettferdige kjenner ikke skam.
HERREN er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Hver morgen fører han sin dom frem i lyset, den svikter ikke. Men den urettferdige kjenner ingen skam.
Herren er rettferdig der inne, han gjør ingen urett. Hver morgen fremfører han sin dom i lyset av daggry, uten å unnlate noe. De urettferdige kjenner ikke skam.
Den rettferdige Herren er i hennes midte; han gjør ikke urett. Hver morgen fører han sin rettferd frem i lyset, han svikter ikke; men de urettferdige kjenner ingen skam.
Den rettferdige Herren er midt iblant dem; han vil ikke gjøre urett. Hver morgen fremlegger han sin dom, han svikter ikke; men de urettferdige kjenner ikke skam.
Men Herren, den rettferdige, er midt iblant dem, han gjør ingen urett; hver morgen lar han sin rettferdighet komme fram i lyset, den svikter aldri, men den urettferdige vet ikke å skamme seg.
Herren er rettferdig i hennes midte; Han gjør ingen urett. Morgen etter morgen frembringer Han sine dommer i lyset, uten å la dem være borte, men de urettferdige kjenner ingen skam.
Den rettferdige Herren er midt iblant henne; han gjør ingen urett. Hver morgen bringer han sin dom fram til lys, han svikter ikke, men de urettferdige kjenner ingen skam.
Den rettferdige HERREN er midt iblant dem; han begår ingen urett. Hver morgen åpenbarer han sin dom uten å feile, men de urettferdige kjenner ingen skam.
Den rettferdige Herren er midt iblant henne; han gjør ingen urett. Hver morgen bringer han sin dom fram til lys, han svikter ikke, men de urettferdige kjenner ingen skam.
Herren er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Hver morgen gir han sin dom til lys, uten å feile, men den urettferdige kjenner ingen skam.
The LORD is righteous in her midst; He does no wrong. Morning by morning, He brings His justice to light; He does not fail, but the unjust knows no shame.
Herren, rettferdig midt i byen, gjør ingen urett. Hver morgen bringer han sin rettferd fram i lyset, han unnlot aldri å oppfylle dem, men den urettferdige kjenner ingen skam.
Den retfærdige Herre er midt i den, han skal ikke gjøre Uret; hver Morgen lader han sin Ret komme for Lyset, det fattes ikke (derpaa), men en Uretfærdig veed ikke at skamme sig.
The just LORD is in the midst thereof; he will not do iniquity: every morning doth he bring his judgment to light, he faileth not; but the unjust knoweth no shame.
Den rettferdige Herren er i hennes midte; han gjør ikke urett: hver morgen bringer han sin dom frem i lyset, han svikter ikke; men de urettferdige kjenner ingen skam.
The just LORD is in the midst of her; he will not do wrong: every morning he brings his judgment to light, he fails not; but the unjust know no shame.
The just LORD is in the midst thereof; he will not do iniquity: every morning doth he bring his judgment to light, he faileth not; but the unjust knoweth no shame.
Herren, i hennes midte, er rettferdig. Han gjør ingen urett. Hver morgen lar han sin rettferdighet komme til syne. Han svikter ikke, men de urettferdige kjenner ingen skam.
Herren er rettferdig i hennes midte, Han gjør ingen urett, morgen etter morgen gir Han sin dom til lys, den mangler ikke, men den urettferdige kjenner ikke skam.
Herren er rettferdig i hennes midte; han gjør ikke urett; hver morgen bringer han sin rettferdighet frem i lyset, han svikter ikke; men de urettferdige kjenner ingen skam.
Herren i henne er rettferdig; han gjør ikke urett; hver morgen viser han sin rettferdighet, han forandrer seg ikke; men den onde kjenner ikke skam.
But the iust LORDE that doth no vnright, was amonge them, euery mornynge shewinge them his lawe clearly, and ceassed not. But the vngodly will not lerne to be a?shamed.
The iust Lord is in the middes thereof: he will doe none iniquitie: euery morning doeth hee bring his iudgement to light, he faileth not: but the wicked will not learne to be ashamed.
But the iust Lord that doth no vnright, was in the middes therof, euery morning shewing them his lawe clearly, and ceassed not: but the vngodly will not learne to be ashamed.
The just LORD [is] in the midst thereof; he will not do iniquity: every morning doth he bring his judgment to light, he faileth not; but the unjust knoweth no shame.
Yahweh, in the midst of her, is righteous. He will do no wrong. Every morning he brings his justice to light. He doesn't fail, but the unjust know no shame.
Jehovah `is' righteous in her midst, He doth not do perverseness, Morning by morning His judgment he giveth to the light, It hath not been lacking, And the perverse doth not know shame.
Jehovah in the midst of her is righteous; he will not do iniquity; every morning doth he bring his justice to light, he faileth not; but the unjust knoweth no shame.
Jehovah in the midst of her is righteous; he will not do iniquity; every morning doth he bring his justice to light, he faileth not; but the unjust knoweth no shame.
The Lord in her is upright; he will not do evil; every morning he lets his righteousness be seen, he is unchanging; but the evil-doer has no sense of shame.
Yahweh, in the midst of her, is righteous. He will do no wrong. Every morning he brings his justice to light. He doesn't fail, but the unjust know no shame.
The just LORD resides within her; he commits no unjust acts. Every morning he reveals his justice. At dawn he appears without fail. Yet the unjust know no shame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er kveldsulver, de lar ikke noe være igjen til morgenen.
4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn; prestene hennes vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.
14Retten blir trengt tilbake, og rettferd står langt borte; for sannhet snubler på torget, og det som er rett, kan ikke komme fram.
15Sannheten er borte, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
1Dra omkring i Jerusalems gater, se dere omkring, undersøk og let på torgene hennes! Om dere finner én som gjør rett, som søker sannhet, da vil jeg tilgi byen.
4Derfor lammes loven, og retten kommer aldri fram. For den ugudelige omringer den rettferdige; derfor går retten ut forvrengt.
6Han lar din rettferd gå fram som lyset, din rett som høylys dag.
3Så sier Herren: Gjør rett og rettferd! Redd den som er frarøvet, ut av undertrykkerens hånd. Innflytteren, den farløse og enken må dere ikke undertrykke, ikke gjøre vold mot, og uskyldig blod må dere ikke utgyte på dette stedet.
12Davids hus, så sier Herren: Døm rett om morgenen, og redd den som er frarøvet, fra undertrykkerens hånd, ellers skal min vrede gå ut som ild og brenne uten at noen slokker, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.
11Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for betaling, hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
1Så sier Herren: Hold fast ved retten og gjør rettferd, for min frelse er nær, den kommer, og min rettferd skal åpenbares.
8La forsamlingen av folkeslag omringe deg; vend tilbake over den, til det høye.
9Herren dømmer folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og min uskyld.
28De er blitt fete og glinsende; også i onde gjerninger går de for langt. De dømmer ikke den farløses sak, så han kan få medhold, og de verner ikke de fattiges rett.
29Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?
15Den som vandrer rett og taler det som er rett, som forakter vinning ved undertrykkelse, som rister hendene fri for å ta imot bestikkelser, som tetter øret til for ikke å høre om blodutgytelse, og som lukker øynene for ikke å se det onde,
15Å frikjenne den skyldige og å dømme den rettferdige skyldig — begge deler er en styggedom for Herren.
8Men Herren troner for evig; han har grunnfestet sin trone til dom.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå—mordere.
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferd ned på jorden!
11Mitt skjold er hos Gud; han frelser dem som er oppriktige av hjertet.
13Herren reiser seg for å føre sak, han står fram for å dømme folkeslagene.
14Herren går til rette med sitt folks eldste og dets fyrster: «Det er dere som har ødelagt vingården; det som er røvet fra den fattige, finnes i husene deres.»
10De vet ikke å gjøre det som er rett, sier Herren – de som samler vold og plyndring i sine palasser.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
23Som frikjenner den skyldige for bestikkelser, men tar retten fra de rettferdige.
5Derfor holder de ugudelige ikke stand i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges forsamling.
6For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
6Herren gjør rettferd og rett for alle som er undertrykt.
7Den rettferdiges vei er jevn; du gjør den rettferdiges sti rett.
12På den tiden skal jeg ransake Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stivnet på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
9Efraim, hva har jeg mer med avgudene å gjøre? Jeg har svart og vil ta meg av ham. Jeg er som en eviggrønn sypress; fra meg kommer frukten din.
5Men hvis dere virkelig gjør veiene og gjerningene deres gode, hvis dere virkelig gjør rett mellom en mann og hans neste,
12For jeg vet hvor mange overtredelsene deres er, og hvor store syndene deres er—dere som undertrykker den rettferdige, tar bestikkelser og skyver de nødstedte til side i porten.
5Om en mann er rettferdig og gjør rett og rettferd,
15Selv i høy alder skal de bære frukt; de er friske og frodige.
3Salige er de som holder fast på retten, som gjør rettferd til alle tider.
5En elv – dens bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige boliger.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
13Dette skjedde for hennes profeters synder og hennes presters misgjerninger, de som lot blodet av de rettferdige flyte i hennes midte.
10Herren har ført fram vår rett. Kom, la oss kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds, gjerning.
5Herren er opphøyd, for han bor i det høye; han har fylt Sion med rett og rettferd.
27De rettferdige avskyr en urettferdig mann, og den onde avskyr den som går rett fram.
7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
17Lær å gjøre godt, søk retten, hjelp den undertrykte, forsvar den farløse, før enkes sak.
5Han elsker rettferd og rett. Herrens miskunn fyller jorden.