Klagesangene 3:8

Original Norsk Bibel 1866

Naar jeg end skreg og raabte, lukkede han til for min Bøn.

Tilleggsressurser

Henviste vers

  • Job 30:20 : 20 Jeg skriger til dig, men du svarer mig ikke; jeg staaer (der), og du agter (ikke) paa mig.
  • Sal 22:2 : 2 Min Gud, min Gud! hvorfor haver du forladt mig? du er langt fra min Frelse, fra min Hylens Ord.
  • Job 19:7 : 7 See, jeg raaber over Vold, og jeg bliver (dog) ikke bønhørt; jeg skriger, og der er ingen Ret.
  • Sal 80:4 : 4 Gud! omvend os, og lad dit Ansigt lyse, saa blive vi frelste.
  • Klag 3:44 : 44 Du skjulte dig med en Sky, at der ikke kunde komme Bøn igjennem.
  • Hab 1:2 : 2 Herre! hvorlænge skal jeg skrige, og du vil ikke høre? (ja) raabe til dig for Vold, og du vil ikke frelse?
  • Matt 27:46 : 46 Men ved den niende Time raabte Jesus med høi Røst og sagde: Eli! Eli! Lama Sabachtani? det er: Min Gud! min Gud! hvorfor haver du forladt mig?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9 Han haver tilmuret mine Veie med hugne Stene, han haver forvendt mine Stier.

  • 83%

    5 Han byggede imod mig, og omringede mig med Galde og Møie.

    6 Han lod mig blive i mørke (Stæder) som de Døde i Verden.

    7 Han tilmurede for mig, og jeg kan ikke komme ud, han gjorde mine Kobberlænker svare.

  • 81%

    6 Forstaaer nu, at Gud har forvendt mig, og haver ladet sit Garn omringe mig.

    7 See, jeg raaber over Vold, og jeg bliver (dog) ikke bønhørt; jeg skriger, og der er ingen Ret.

    8 Han gjærdede min Vei, at jeg ikke kan gaae over, og han satte Mørkhed paa mine Stier.

    9 Han afførte mig min Ære og borttog mit Hoveds Krone.

  • 11 Han lod mine Veie bortvende og huggede mig smaa, lagde mig øde.

  • 76%

    8 Din Hastighed ligger paa mig, og du trænger (mig) med alle dine Bølger. Sela.

    9 Du skilte mine Kyndinger langt fra mig, du gjorde mig meget vederstyggelig for dem; jeg er indelukket og kan ikke komme ud.

  • 75%

    19 Han haver kastet mig i Leret, og jeg er lignet ved Støv og Aske.

    20 Jeg skriger til dig, men du svarer mig ikke; jeg staaer (der), og du agter (ikke) paa mig.

  • 22 Lovet være Herren, thi han haver underlig beviist sin Miskundhed imod mig (og ført mig) i en fast Stad.

  • 8 Herre! ved din Velbehagelighed haver du med Styrke befæstet mit Bjerg; (men der) du skjulte dit Ansigt, da blev jeg forfærdet.

  • 56 Du hørte min Røst; skjul ikke dit Øre for mit Suk, for mit Raab.

  • 1 Davids Psalme. Herre! jeg raaber til dig, skynd dig til mig; vend dine Øren til min Røst, naar jeg kalder paa dig.

  • 1 En Elendigs Bøn, naar han er forsmægtet og udøser sin Klage for Herrens Ansigt.

  • 3 Jeg vil udøse min Klage for hans Ansigt, jeg vil give min Nød tilkjende for hans Ansigt.

  • 1 Til Sangmesteren for Jeduthun; Asaphs Psalme.

  • 73%

    2 Han førte mig og lod (mig) gaae i Mørke og ikke i Lys.

    3 Ja, han omvendte sig imod mig, han vendte sin Haand den ganske Dag.

  • 72%

    1 Davids (Psalme). Herre! til dig vil jeg raabe; min Klippe! ti ikke for mig, at jeg ikke, (om) du tier for mig, skal blive lignet ved dem, som fare ned i Graven.

    2 Hør mine (ydmyge) Begjæringers Røst, naar jeg raaber til dig, naar jeg opløfter mine Hænder til dit hellige Chor.

  • 2 Min Gud, min Gud! hvorfor haver du forladt mig? du er langt fra min Frelse, fra min Hylens Ord.

  • 53 De udryddede mit Legeme i en Hule og kastede Stene paa mig.

  • 9 Mon Gud skulde høre hans Skrig, naar Angest kommer over ham?

  • 24 Thi før (jeg æder) mit Brød, kommer mit Suk, og min Hylen udøses som Vandet.

  • 10 der jeg gjennembrød for det ved min Skik, og satte Stang og Døre (derfor),

  • 17 Jeg, jeg vil raabe til Gud, og Herren skal frelse mig.

  • 3 Thi der jeg vilde tie, fortæredes mine Been (som af Alderdom) ved min Hylen den ganske Dag.

  • 6 Helvedes Reb omgave mig, Dødens Snarer forekom mig.

  • 12 Tugter du Nogen med megen Straf for Misgjerning, da gjør du, at hans ønskelige (Skikkelse) hensmelter som et Møl; visseligen alle Mennesker ere Forfængelighed. Sela.

  • 28 Jeg gaaer sort, foruden Sol, jeg staaer op i Forsamlingen (og) skriger.

  • 1 Til Sangmesteren paa Strængeleg; Davids (Psalme).

  • 18 Han tilsteder mig ikke at drage min Aande, men mætter mig med Bitterheder.

  • 2 Herre, min Saligheds Gud! jeg haver raabt om Dagen, (ja) om Natten for dig.

  • 1 Til Sangmesteren paa Strængeleg; Davids Psalme.

  • 20 Mine Venner ere mine Bespottere, mit Øie græder til Gud.

  • 1 En Sang paa Trapperne. Jeg raabte til Herren i min Nød, og han bønhørte mig.

  • 16 Og han knuste mine Tænder med Gruus, han nedtrykkede mig i Asken.

  • 9 Herren skal befale sin Miskundhed om Dagen, og om Natten skal hans Sang være hos mig, (ja) en Bøn til mit Livs Gud.

  • 11 (Derfor) vil jeg heller ikke forhindre min Mund, jeg vil tale i min Aands Angest, jeg vil klage i min Sjæls Bitterhed.

  • 11 Han haver lagt mine Fødder i Stok, han tager vare paa alle mine Stier.

  • 9 Viger fra mig, alle I, som gjøre Uret; thi Herren haver hørt min Graads Røst.

  • 71%

    13 Skal din underlige Gjerning kjendes i Mørket, eller din Retfærdighed i Forglemmelsens Land?

    14 Men jeg, jeg raaber til dig, Herre! og min Bøn kommer dig tilforn om Morgenen.

  • 17 fordi jeg ikke er udryddet, før Mørket (kom), og han ikke haver skjult Mørkhed for mit Ansigt.

  • 19 Dog har Gud hørt, han gav Agt paa min Bøns Røst.

  • 44 Du skjulte dig med en Sky, at der ikke kunde komme Bøn igjennem.