1 Mosebok 49:8
Juda, du er den som dine brødre skal prise; din hånd skal være på nakken av dine fiender, og dine brødre skal bøye seg for deg.
Juda, du er den som dine brødre skal prise; din hånd skal være på nakken av dine fiender, og dine brødre skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke. Din fars sønner skal bøye seg for deg.
'Juda, deg skal dine brødre prise. Din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.'
Juda, deg skal dine brødre prise, din hånd skal hvile på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre skal prise deg, din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre skal prise deg; din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal brødrene dine prise. Din hånd skal være på fiendenes nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Judah, du er den som dine brødre skal prise; din hånd skal gripe dine fienders nakke, og din fars barn skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal brødrene dine prise. Din hånd skal være på fiendenes nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre skal prise deg, din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
'Judah, your brothers will praise you; your hand will be on the neck of your enemies, and your father's sons will bow down to you.'
Juda, dine brødre skal prise deg; din hånd skal være på dine fienders nakk, dine fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dig skulle dine Brødre love, din Haand skal være paa dine Fjenders Nakke; for dig skulle din Faders Sønner falde ned.
Judah, thou art he whom thy brethren shall praise: thy hand shall be in the neck of thine enemies; thy father's children shall bow down before thee.
Juda, du er han som dine brødre skal prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars barn skal bøye seg for deg.
Judah, you are he whom your brothers shall praise: your hand shall be on the neck of your enemies; your father's children shall bow down before you.
"Juda, dine brødre vil prise deg: Din hånd skal være på fiendens nakke; Din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise! Din hånd skal være på fiendens nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på fiendens nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre vil gi deg ros; din hånd vil være på nakken til dine fiender; din fars sønner vil bøye seg for deg.
Iuda thy brethern shall prayse the and thine hande shalbe in the necke of thyne enimies and thy fathers childern shall stoupe vnto the.
Iuda, thou art he. Thy brethren shall prayse the: for thy hade shal be in thine enemies neck: thy fathers children shall stoupe vnto the.
Thou Iudah, thy brethre shal praise thee: thine hande shalbe in the necke of thine enemies: thy fathers sonnes shal bowe downe vnto thee.
Iuda, thou art he whom thy brethren shall prayse: Thy hande shalbe in the necke of thine enemies, thy fathers children shall stowpe before thee.
¶ Judah, thou [art he] whom thy brethren shall praise: thy hand [shall be] in the neck of thine enemies; thy father's children shall bow down before thee.
"Judah, your brothers will praise you: Your hand will be on the neck of your enemies; Your father's sons will bow down before you.
Judah! thou -- thy brethren praise thee! Thy hand `is' on the neck of thine enemies, Sons of thy father bow themselves to thee.
Judah, thee shall thy brethren praise: Thy hand shall be on the neck of thine enemies; Thy father's sons shall bow down before thee.
Judah, thee shall thy brethren praise: Thy hand shall be on the neck of thine enemies; Thy father's sons shall bow down before thee.
To you, Judah, will your brothers give praise: your hand will be on the neck of your haters; your father's sons will go down to the earth before you.
"Judah, your brothers will praise you. Your hand will be on the neck of your enemies. Your father's sons will bow down before you.
Judah, your brothers will praise you. Your hand will be on the neck of your enemies, your father’s sons will bow down before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Juda er en ung løve; fra byttet, min sønn, har du steget opp; han bøyde seg ned, han la seg som en løve, og som en gammel løve; hvem kan vekke ham?
10Scepteret skal ikke vike fra Juda, heller ikke lovgiveren fra hans føtter, før Shiloh kommer; og til ham skal folkene samles.
7Og dette er velsignelsen for Judah: Hør, Herre, Judahs stemme, og før ham til sitt folk; la hans styrke være tilstrekkelig for ham, og vær en hjelp for ham fra hans fiender.
29La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg: vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg: forbannet være enhver som forbanner deg, og velsignet være han som velsigner deg.
2For Juda overvant sine brødre, og fra ham kom den fremste leder; men fødselsretten tilfalt Josef.
24Men hans bue forblir sterk, og armene på hans hender ble styrket av de mektige hender fra Jakobs Gud; (derfra er hyrden, Israels stein).
25Selv av din fars Gud, som skal hjelpe deg; og av Den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfor og velsignelser fra dypet nedenfor, velsignelser fra bryster og mors liv.
26Velsignelsene fra din far har overgått velsignelsene fra mine forgjengere frem til de evige høyder; de skal være på hodet til Josef, og på kronen til ham som ble skilt fra sine brødre.
9Din hånd skal heves mot dine motstandere, og alle dine fiender skal skjæres bort.
42Du har styrket hans fiender; du har fått alle hans motstandere til å glede seg.
2Og Herren sa: Juda skal gå opp, se, jeg har gitt landet i hans hender.
20Dette er arven til stammen av Judas barn ifølge deres familier.
22Dessuten har jeg gitt deg én del over dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
40Og med ditt sverd skal du leve, og du skal tjene din bror; og det skal skje når du får herredømme, at du skal bryte hans åk av nakken din.
8Din hånd skal finne alle dine fiender: din høyre hånd skal finne dem som hater deg.
14Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus; for han var fortsatt der; og de falt ned foran ham.
11Velsign, Herre, hans eiendom, og godta hans henders verk: slå ned på dem som reiser seg mot ham, og på dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
29Salig er du, O Israel: hvem er lik deg, O folk som er frelst av Herren, skjoldet for din hjelp, og som er sverdet i din opphøyethet! Dine fiender skal bli funnet som løgnere mot deg; og du skal tråkke på deres høye steder.
19Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.
2Reuben, Simeon, Levi og Juda,
9Han la seg ned som en løve, og som en mektig løve: hvem kan vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg.
8Gilead er mitt; Manasseh er mitt; Efraim er også min styrke; Juda er min lovgiver.
28Alle disse er de tolv stammene til Israel; dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem; hver enkelt etter sin velsignelse velsignet han dem.
13Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkeslagene, O Judas hus, og Israels hus; så vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse: frykt ikke, men la hendene deres være sterke.
7Og dere skal forfølge fiendene deres, og de skal falle foran dere med sverdet.
2Samle dere sammen og hør, dere Jakobs sønner; lytt til deres far, Israel.
2Abraham fødte Isak; og Isak fødte Jakob; og Jakob fødte Juda og hans brødre;
12Disse skal stå på fjellet Gerisim for å velsigne folket, når dere er kommet over Jordan; Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef og Benjamin:
23Og konger skal være dine ammer, og deres dronninger dine pleiemødre; de skal bøye seg til deg med ansiktet mot jorden, og tilbe deg; og du skal vite at jeg er Herren: for de skal ikke bli skammet som venter på meg.
18Dermed ble Israels barn beseiret på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de hadde tillit til Herren, deres fedres Gud.
11La Sion glede seg, la Judas døtre være glade, på grunn av dine dommer.
6Og dine etterkommere som du får etter dem, skal være dine, og de skal kalles etter navnene på sine brødre i sin arv.