Verse 7

Dårens munn er en ødeleggelse for ham selv, og hans lepper er en snare for hans sjel.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 10:14 : 14 De vise samler kunnskap, men tåpens munn fører til ødeleggelse.
  • Ordsp 12:13 : 13 Å snakke mot bedre vitende er en ond felle, men den rettferdige skal slippe ut av angst.
  • Ordsp 13:3 : 3 Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel, men den som åpner leppene vidt, fører til ødeleggelse.
  • Sal 64:8 : 8 Men Gud har skutt dem; deres plager er som en brå pil.
  • Sal 140:9 : 9 Herre, gi ikke de ugudelige det de ønsker, la ikke onde planer lykkes, så de ikke kan skryte. Sela.
  • Ordsp 6:2 : 2 og du er fanget av dine egne ord, bundet av det du har sagt.
  • Ordsp 10:8 : 8 Den som er vis i hjertet, vil følge budene, men den med tåpelige lepper vil bli styrtet.
  • Fork 10:11-14 : 11 Hvis slangen biter før den blir besvergret, er det ingen nytte i å ha tunge. 12 Den vises ord er yndige, men dårens lepper vil oppsluke ham selv. 13 Hans ords begynnelse er dårskap, og slutten av hans ord er ond galskap. 14 En dåre bruker mange ord, men ingen mennesker kan vite hva som skal skje, og hvem kan fortelle ham hva som kommer etter ham?
  • Mark 6:23-28 : 23 Han lovte henne: Hva du enn ber om, vil jeg gi deg, helt opp til halvparten av mitt kongerike. 24 Hun gikk ut og sa til sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Johannes døperens hode. 25 Hun skyndte seg straks inn til kongen og ba: Jeg ønsker at du gir meg Johannes døperens hode på et fat, nå med det samme. 26 Selv om kongen ble svært bedrøvet, ville han ikke avvise henne av hensyn til sine eder og dem som satt til bords. 27 Kongen sendte straks en soldat og beordret at Johannes' hode skulle hentes. 28 Han gikk og halshugget ham i fengselet, og brakte hodet på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor.
  • Apg 23:14-22 : 14 De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus. 15 Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær. 16 Men Paulus sin søstersønn hørte om denne komplottet og gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus. 17 Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham. 18 Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg. 19 Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg? 20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg føre Paulus for rådet i morgen, som om de vil forhøre ham nærmere. 21 La deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham. De har sverget seg inn under en forbannelse for hverken å spise eller drikke før de har drept ham, og de er nå klare og venter bare på signal fra deg. 22 Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Ikke si til noen at du har fortalt meg dette.
  • Dom 11:35 : 35 Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.
  • 1 Sam 14:24-46 : 24 Men israelfolket var utmattet den dagen, fordi Saul hadde sverget en ed som sa: «Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer, så jeg kan hevne meg på fiendene mine.» Derfor smakte ingen av folket mat. 25 Hele hæren kom inn i skogen, hvor det var honning på bakken. 26 Da de kom inn i skogen, fløt honningen, men ingen rakte hånden frem for å ta av den, for folket fryktet eden. 27 Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket avlegge eden. Han strakte staven sin inn i honningen og spiste, og straks ble hans øyne klare. 28 En av mennene sa: «Din far har latt folket avlegge en streng ed: 'Forbannet er den som spiser i dag,' og folket er utmattet.» 29 Jonathan svarte: «Min far har skjerpet kravene for landet. Se på meg nå. Jeg har blitt styrket fordi jeg smakte litt av denne honningen.» 30 Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket hadde fått spise av byttet de tok fra fienden. Nå har ikke slaget mot filisterne vært så stort som det kunne ha vært.» 31 Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, men folket ble svært slitne. 32 De kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken, og spiste sammen med blodet. 33 Da sa de til Saul: «Se, folket synder mot Herren ved å spise med blodet.» Saul svarte: «Dere har gjort galt. Rull en stor stein hit til meg nå!» 34 Saul fortsatte: «Gå blant folket og si til dem at hver og en skal komme hit med sine okser og sauer og slakte dem her, så de ikke synder mot Herren ved å spise med blodet.» Så kom hele folket den natten med sine okser og slaktet dem der. 35 Saul bygde da et alter for Herren; det var det første alter han bygde for Herren. 36 Så sa Saul: «La oss dra ned etter filisterne i natt og røve dem til morgenen lyser, uten å la noen bli igjen.» Folket svarte: «Gjør som du finner best.» Men presten sa: «Vi bør først rådføre oss med Gud.» 37 Saul spurte Gud: «Skal jeg gå etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men den dagen svarte Gud ham ikke. 38 Da sa Saul: «Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hvem som har syndet i dag.» 39 «Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.» 41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent. 42 Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt. 43 Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.» 44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!» 45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø. 46 Saul oppgav jakten på filisternes, og de dro tilbake til sitt.