Verse 9

Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 30:5-8 : 5 og hennes far hører hennes løfte og forpliktelse som hun har bundet seg til, men han ikke sier noe til henne, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser som hun har bundet seg til, skal stå fast. 6 Men hvis hennes far forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser som hun har bundet seg til, stå fast. Herren vil tilgi henne fordi hennes far har forbudt det. 7 Hvis hun gifter seg med en mann mens hennes løfter er i kraft, eller uten å ha fullført det hun har bundet seg til, 8 og hennes mann hører det, men han sier ikke noe til henne samme dag han hører det, da skal hennes løfter og de forpliktelsene hun har bundet seg til, stå fast.
  • Dom 11:30-31 : 30 Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender, 31 da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
  • Dom 11:39 : 39 Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,
  • Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.
  • Dom 21:7-9 : 7 Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til de som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre til ekte? 8 Og de sa: Hvilken en av stammene i Israel har ikke kommet opp til Herren i Mispa? Og se, det var ingen fra Jabesj Gilead som kom til leiren i forsamlingen. 9 Folket ble talt opp, og se, det var ingen der av innbyggerne fra Jabesj Gilead. 10 Forsamlingen sendte dit tolv tusen tapre menn og befalte dem: Dra og slå innbyggerne i Jabesj Gilead med sverd, både kvinner og barn. 11 Dette er det dere skal gjøre: Hver mann og hver kvinne som har ligget med en mann, skal dere ødelegge fullstendig. 12 De fant blant innbyggerne i Jabesj Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde vært sammen med en mann, og de førte dem til leiren i Sjilo i Kanaans land. 13 Hele forsamlingen sendte bud til benjaminittene som var ved Sela Rimmon og inviterte dem til fred. 14 Benjamin vendte tilbake den gangen, og de ga dem kvinnene som de hadde spart på fra Jabesj Gilead. Men det var ikke nok for dem. 15 Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde laget et gap i Israels stammer. 16 Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet? 17 Og de sa: En arv må forbli for flyktningene av Benjamin, for at en stamme ikke skal bli utryddet fra Israel. 18 Vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin. 19 Så sa de: Det er en årlig fest for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem og sør for Lebona. 20 De befalte benjaminittene og sa: Gå og legg dere i bakhold ved vingårdene. 21 Og se nøye etter: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i rekker, skal dere komme ut fra vingårdene og hver mann skal ta seg en kvinne blant Sjilos døtre og så dra tilbake til Benjamins land. 22 Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå. 23 Benjamins sønner gjorde slik, og de tok seg koner etter sitt antall av de dansende kvinnene som de røvet. Så dro de tilbake til sin arv, bygde byene og slo seg ned i dem.
  • 1 Sam 14:24 : 24 Israels menn ble hardt presset den dagen, og Saul hadde bundet folket med en ed som sa: "Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så smakte ingen av hæren mat.
  • 1 Sam 14:28 : 28 En av folket svarte: "Din far har bundet folket med en streng ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.'" Folket var utmattet.
  • 1 Sam 14:39-45 : 39 Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." 41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri. 42 Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan. 43 Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø." 44 Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan." 45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
  • 1 Sam 25:22 : 22 Gud ramme Davids fiender hardt dersom jeg lar en eneste mann bli tilbake hos Nabal før morgengry!'
  • 1 Sam 25:32-34 : 32 Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg! 33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag. 34 For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde hastet hit og kommet imot meg, da ville ikke Nabal hatt noen menn tilbake før morgenlyset.'
  • 1 Sam 28:10 : 10 Saul sverget henne en ed ved Herren og sa: "Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme over deg på grunn av dette."
  • 2 Kong 6:31-33 : 31 Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!' 32 Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?' 33 Mens han fortsatt talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og kongen sa: 'Denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?'
  • Fork 5:2 : 2 For drømmen kommer av mange plikter, og dårens stemme av mange ord.
  • Dan 6:14-16 : 14 Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på. 15 Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres." 16 Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
  • Matt 14:1 : 1 På den tiden spred ryktet om Jesus seg, og Herodes, landsfyrsten, hørte det.
  • Matt 14:5 : 5 Og selv om han gjerne ville drepe Johannes, fryktet han folket, fordi de regnet ham som en profet.
  • Matt 27:17-26 : 17 Da folket var samlet, spurte Pilatus dem: 'Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas eller Jesus, som kalles Messias?' 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. 19 Mens Pilatus satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: 'Ikke gjør noe med denne rettferdige mannen, for jeg har lidd mye i drømmer i dag på grunn av ham.' 20 Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om at Barabbas ble løslatt, og at Jesus ble henrettet. 21 Landshøvdingen spurte dem: 'Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte: 'Barabbas.' 22 Pilatus spurte dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?' De ropte alle: 'Korsfest ham!' 23 Han spurte: 'Men hva ondt har han gjort?' Men de ropte enda høyere: 'Korsfest ham!' 24 Da Pilatus så at han ikke kunne oppnå noe, men at uroen bare voks, tok han vann og vasket hendene foran folket og sa: 'Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette er deres ansvar.' 25 Hele folket svarte: 'La hans blod komme over oss og våre barn!' 26 Da løslot han Barabbas for dem, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet.
  • Mark 6:14 : 14 Kongen Herodes hørte om dette, for Jesu navn hadde blitt kjent. Han sa: «Døperen Johannes er reist opp fra de døde, og derfor virker de mektige gjerningene gjennom ham.»
  • Mark 6:20 : 20 For Herodes hadde respekt for Johannes. Han visste at Johannes var en rettferdig og hellig mann, og han beskyttet ham. Når han hørte ham, var han ofte rådvill, men han hørte gjerne på ham.
  • Mark 6:26 : 26 Kongen ble svært bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
  • Luk 13:32 : 32 Han svarte dem: "Gå og si til den reven: 'Se, jeg driver ut onde ånder og utfører helbredelser i dag og i morgen, og på den tredje dagen fullender jeg det.'
  • Joh 19:12-16 : 12 Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: 'Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Enhver som gjør seg til konge, taler mot keiseren.' 13 Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet, på det stedet som kalte Lithostroton, på hebraisk Gabatta. 14 Det var forberedelsesdagen før påsken, omkring sjette time. Og han sa til jødene: 'Se, deres konge!' 15 Men de ropte: 'Bort med ham, bort med ham, korsfest ham!' Pilatus sa til dem: 'Skal jeg korsfeste deres konge?' Overprestene svarte: 'Vi har ingen konge, bortsett fra keiseren.' 16 Da overgav han ham til dem for å korsfestes. Så tok de Jesus med seg.
  • Apg 24:23-27 : 23 Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham. 24 Noen dager senere kom Feliks med Drusilla, sin jødiske kone, og han sendte etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus. 25 Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen. 26 Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, og derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham. 27 Men da to år var gått, fikk Feliks etterfølgeren Porcius Festus; og Feliks ønsket å gjøre jødene en tjeneste, og etterlot Paulus i lenker.
  • Apg 25:3-9 : 3 De ba om en begunstigelse mot ham, nemlig at han skulle sende bud på ham til Jerusalem, mens de planla et bakhold for å ta livet av ham på veien. 4 Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv ville reise dit snarlig. 5 Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham." 6 Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea, og dagen etter, satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram. 7 Da han kom, omringet de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, Paulus, og anklaget ham for mange alvorlige saker de ikke kunne bevise. 8 Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse." 9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"