Verse 2

Herre, hør min bønn, og la mitt rop nå fram til deg.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 69:17 : 17 Svar meg, Herre, for din nåde er god; vend ditt ansikt mot meg etter din store barmhjertighet.
  • Sal 27:9 : 9 Skjul ikke ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp, forlat meg ikke og svikt meg ikke, min frelses Gud.
  • Sal 31:2 : 2 I deg, Herre, søker jeg tilflukt. La meg aldri bli til skamme; fri meg ut i din rettferdighet!
  • Sal 40:13 : 13 For utallige onde trengsler har omringet meg; mine misgjerninger har overveldet meg, og jeg kan ikke se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har forlatt meg.
  • Job 7:21 : 21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil søke meg, men jeg er borte.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir fred, hvem kan fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan se ham? Både for folkeslag og enkeltmennesker gjelder dette.
  • Sal 13:1 : 1 Til sangmesteren. En salme av David.
  • Sal 22:19 : 19 De deler mine klær seg imellom og kaster lodd om min kjortel.
  • Sal 70:1 : 1 Til sangmesteren. Av David, til å minnes.
  • Sal 71:2 : 2 I din rettferdighet, frels meg og red meg ut! Bøy ditt øre til meg og frels meg.
  • Sal 88:2-9 : 2 Herre, min frelses Gud! Dag og natt har jeg ropt for ditt åsyn. 3 La min bønn komme fram for deg, bøy ditt øre til min klage. 4 For min sjel er mett av plager, og mitt liv nærmer seg dødsriket. 5 Jeg regnes blant dem som stiger ned i graven, jeg er som en mann uten kraft. 6 Fri blant de døde, lik de drepte som ligger i graven, som du ikke lenger minnes, de er skilt fra din hånd. 7 Du har lagt meg i den dype gropen, i mørkets dybder. 8 Din harme hviler tungt over meg, og alle dine bølger har du latt skylde over meg. Sela. 9 Du har fjernet mine venner fra meg, gjort meg til en avsky for dem. Jeg er stengt inne og kan ikke komme ut. 10 Mitt øye svinner bort av nød, Herre, daglig roper jeg til deg, jeg rekker ut mine hender mot deg. 11 Vil du gjøre under for de døde, står skygger opp for å prise deg? Sela. 12 Blir din miskunn kunngjort i graven, din trofasthet i avgrunnen? 13 Blir dine under kjent i mørket, din rettferd i glemselens land? 14 Men jeg, Herre, roper til deg, og om morgenen stiger min bønn fram for deg. 15 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel, skjuler ditt ansikt for meg? 16 Jeg er elendig og dør fra ungdommen av, jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet. 17 Dine harmer har gått over meg, dine redsler har fullstendig tynget meg. 18 De omgir meg som vann hele dagen, alle sammen omringer de meg.
  • Sal 104:29 : 29 Skjuler du ditt ansikt, blir de skremt. Tar du bort deres ånd, dør de og vender tilbake til støvet.
  • Sal 143:7 : 7 Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner hen. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers blir jeg som de som går ned i graven.
  • Jes 8:17 : 17 Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og håpe på ham.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg, og gjennom elver skal de ikke oversvømme deg; når du går gjennom ild, skal du ikke brennes, og flammen skal ikke fortære deg.
  • Jes 65:24 : 24 Før de kaller, vil jeg svare; mens de ennå taler, vil jeg høre.
  • Apg 12:5-9 : 5 Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham. 6 Den natten da Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vaktene sto på post ved døren. 7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Engelen slo Peter på siden og vekket ham og sa: 'Reis deg raskt!' Og lenkene falt av hans hender. 8 Engelen sa til ham: 'Bind opp beltet og ta på sandalene.' Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: 'Ta på kappen og følg meg.' 9 Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn. 10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham. 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: 'Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og alt det jødefolket forventet.' 12 Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba. 13 Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å lytte. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten. 15 De sa til henne: 'Du er gal.' Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: 'Det er hans engel.' 16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham, og de ble forundret. 17 Peter vinket med hånden for å få dem til å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: 'Fortell dette til Jakob og brødrene.' Så gikk han ut og dro til et annet sted. 18 Da det ble dag, var det ikke liten oppstandelse blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter. 19 Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle bli henrettet. Deretter dro Herodes fra Judea ned til Cæsarea og oppholdt seg der. 20 Herodes var sterkt uenig med folkene fra Tyrus og Sidon. Men de kom enstemmig til ham, og etter å ha overbevist kongens kammerherre Blastus, bad de om fred, fordi deres land fikk forsyning fra det kongelige landområdet. 21 På en fastsatt dag iførte Herodes seg kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem. 22 Folket ropte: 'Guds røst og ikke et menneskes!' 23 Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke gav Gud æren, og han ble spist av ormer og døde. 24 Men Guds ord vokste og bredte seg. 25 Barnabas og Saul vendte tilbake fra Jerusalem etter å ha fullført tjenesten, og de tok med seg Johannes, som ble kalt Markus.
  • 1 Kor 10:13 : 13 Ingen fristelse har møtt dere som ikke mennesker kan tåle. Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet over evne, men med fristelsen vil han også gi en utvei, så dere kan bære det.