Verse 1

Ved Babels elver satt vi og gråt når vi mintes Sion.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 1:1 : 1 Det skjedde i det trettiende året, på den fjerde måneden, den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så guddommelige syner.
  • Esek 1:3 : 3 kom Herrens ord til Esekiel, sønn av Buzi, presten, i landet Kaldea ved elven Kebar, og Herrens hånd var over ham der.
  • Esek 3:15 : 15 Så kom jeg til de bortførte i Tel-Aviv, som bodde ved elven Kebar, og hvor de bodde, der ble jeg i syv dager, forbauset blant dem.
  • Dan 9:3 : 3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
  • Dan 10:2-3 : 2 På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre uker. 3 Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
  • Luk 19:41 : 41 Og da han nærmet seg, så han byen og gråt over den.
  • Åp 11:3 : 3 Og jeg vil gi min myndighet til mine to vitner, og de skal profetere i tolv hundre og seksti dager, kledd i sekk.
  • 1 Mos 2:10-14 : 10 Og en elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedgrener. 11 Navnet på den første er Pisjon, som omkranser hele landet Havila, hvor det finnes gull. 12 Og gullet i det landet er godt; der finnes også bedolakh og onyxstein. 13 Navnet på den andre elven er Gihon, som omkranser hele landet Kusj. 14 Navnet på den tredje elven er Tigris, den som renner øst for Assyria, og den fjerde elven er Eufrat.
  • Esra 8:21 : 21 Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
  • Esra 8:31 : 31 Deretter brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
  • Neh 1:3-4 : 3 De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.' 4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
  • Neh 2:3 : 3 Jeg sa til kongen: "Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine forfedres graver ligger ødelagt, og dens porter er fortært av ild?"
  • Job 2:12-13 : 12 Da de så opp fra avstand, kjente de ham ikke igjen, og de gråt høyt. De rev i stykker sine kapper og kastet støv over hodet mot himmelen. 13 Slik satt de hos ham på jorden i syv dager og syv netter, uten at noen talte et eneste ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.
  • Sal 42:4 : 4 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
  • Sal 102:9-9 : 9 Hele dagen håner mine fiender meg; de som spotter meg, bruker meg som en ed. 10 For aske har jeg etet som brød, og min drikke blandet jeg med gråt. 11 På grunn av din vrede og din harme, for du løftet meg opp og kastet meg ned. 12 Mine dager er som en skygge som strekker seg, og jeg visner bort som gress. 13 Men du, Herre, troner for evig, og ditt navn skal bestå fra slekt til slekt. 14 Du skal reise deg og forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å vise henne nåde, for den fastsatte tiden er kommet.
  • Jes 66:10 : 10 Gled dere sammen med Jerusalem og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere storlig med henne, alle dere som sørger over henne,
  • Jer 13:17-18 : 17 Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange. 18 Si til kongen og dronningen mor: Stig ned og sitt ydmykt, for deres herlighetens krone er falt fra hodene deres.
  • Jer 15:17 : 17 Jeg satt ikke i latterens krets og jublet, men alene satt jeg for din hånd; for du har fylt meg med vrede.
  • Jer 51:50-51 : 50 Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres. 51 Vi er ydmyket fordi vi har hørt vanære, skam har dekket våre ansikter fordi fremmede har kommet inn på Herrens helligdom.
  • Klag 1:16 : 16 For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
  • Klag 2:10-11 : 10 Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken. 11 Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerte ropte til Herren: Muren til datter Sion, la dine tårer renne som en bekk både dag og natt. Gi deg selv ingen hvile, la ikke øyets eple roe seg.
  • Klag 3:48 : 48 Mine øyne renner med tårer over mitt folks datters ulykkelighet.
  • Klag 3:51 : 51 Mine øyne plager min sjel på grunn av alle byens døtre.