Verse 2

Skjul ikke ditt ansikt for meg når jeg er i nød; bøy ditt øre til meg, og svar meg raskt når jeg roper.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 69:17 : 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i trøbbel; hør meg raskt.
  • Sal 27:9 : 9 Skjul ikke ditt ansikt for meg; forvis ikke din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og svikt meg ikke, du frelsens Gud.
  • Sal 31:2 : 2 Bøy ditt øre mot meg, og frels meg med hast; vær min sterke klippe, et tilfluktssted som redder meg.
  • Sal 40:13 : 13 La deg behage, o HERREN, å frelse meg; o HERREN, skynd deg å hjelpe meg.
  • Job 7:21 : 21 Og hvorfor tilgir du ikke mine overtredelser og fjerner min urett? For nå skal jeg hvile i støvet; om morgenen vil du lete etter meg, men jeg vil ikke være å finne.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir fred, hvem kan da skape opprør? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det rammer en nasjon eller bare et individ:
  • Sal 13:1 : 1 Hvor lenge vil du glemme meg, Herre, for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
  • Sal 22:19 : 19 Men, Herre, stå ikke for fjern fra meg; min styrke, skynd deg å hjelpe meg.
  • Sal 70:1 : 1 Skynd deg, Gud, og frels meg; skynd deg, Herre, og hjelp meg.
  • Sal 71:2 : 2 Frels meg gjennom din rettferdighet og la meg unnslippe; bøy ditt øre til meg og frels meg.
  • Sal 88:2-9 : 2 La min bønn komme for dine øyne; bøy ditt øre til mitt rop; 3 For min sjel er full av trengsler, og mitt liv nærmer seg graven. 4 Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten krefter. 5 Fri blant de døde, lik de slagne som hviler i graven, som du ikke lenger husker; de er revet bort fra din hånd. 6 Du har lagt meg i den dypeste graven, i mørket, i avgrunnens dyp. 7 Din vrede hviler tungt over meg, og du har rammet meg med alle dine bølger. Selah. 8 Du har fjernet mine venner fra meg; du har gjort meg til en vederstyggelse for dem. Jeg er innesperret og kan ikke komme ut. 9 Mine øyne sørger av trengsel; HERRE, jeg har kalt til deg hver dag, jeg har strukket ut mine hender til deg. 10 Vil du vise underverker for de døde? Skal de døde reise seg og prise deg? Selah. 11 Skal din miskunn åpenbares i graven, eller skal din troskap komme fram midt i ødeleggelsen? 12 Skal dine underverker bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemmenes land? 13 Men til deg har jeg ropt, Å HERRE; og om morgenen skal min bønn nå deg. 14 HERRE, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg? 15 Jeg er plaget og nær ved å dø helt fra min ungdom; mens jeg lider under dine forferdelige skrekk, er jeg overveldet. 16 Din heftige vrede inntar meg; dine redsler har revet meg bort. 17 De omgir meg daglig som vann; de har samlet seg omkring meg. 18 Du har fjernet mine nære venner fra meg, og mine bekjente har du kastet inn i mørket.
  • Sal 104:29 : 29 Når du vender bort ditt ansikt, blir de forstyrret; du berøver dem deres ånd, og de dør og vender tilbake til støvet.
  • Sal 143:7 : 7 Hør meg omgående, O Herre, for min ånd vakler; ikke vend ditt ansikt bort fra meg, for jeg skal da bli som de som går ned til graven.
  • Jes 8:17 : 17 Jeg vil vente på HERREN, som har skjult sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil se etter ham.
  • Jes 43:2 : 2 Når du krysser vann, vil jeg være med deg; og om elvene skulle reise seg mot deg, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, blir du ikke brent, og flammen vil ikke ta tak i deg.
  • Jes 65:24 : 24 Og det skal skje at før de roper, vil jeg svare, og mens de ennå taler, vil jeg høre.
  • Apg 12:5-9 : 5 Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld. 6 Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vaktmennene ved døren holdt fengselet. 7 Se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte opp i fengselet. Engelen slo Peter i siden og vekket ham opp, og sa: «Stå opp raskt!» Da falt lenkene av hans hender. 8 Og engelen sa til ham: «Ta på deg sandaler.» Så gjorde han det. Deretter sa engelen: «Kle deg i kappen din og følg etter meg.» 9 Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon. 10 Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham. 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå er jeg helt overbevist om at Herren har sendt sin engel og har frigjort meg fra Herodes’ hender og fra alle jødenes forventninger.» 12 Etter å ha undret seg over alt, dro han til huset til Maria, mor til Johannes, som het Markus, der mange var samlet og bad. 13 Da Peter banket på døren, kom en tjenestepike ved navn Rhoda for å høre etter. 14 Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved inngangen. 15 De sa til henne: «Du er gal!» Men hun insisterte på at det faktisk var slik. Da svarte de: «Det er hans engel.» 16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet. 17 Han ga dem et tegn med hånden om å tie, og forklarte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Gå og fortell dette til Jakob og til de andre brødre.» Deretter dro han videre til et annet sted. 18 Da dagen grydde, oppsto det stort oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter. 19 Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, undersøkte han vaktmennene og beordret at de skulle henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Caesarea, hvor han slo seg ned. 20 Herodes var sterkt misfornøyd med dem fra Tyr og Sidon, men de forente seg, og ved å gjøre Blastus, kongens kammerherre, til sin venn, ba de om fred, siden deres land ble forsynt av kongens rike. 21 På en bestemt dag satte Herodes seg, iført kongelige klær, på sin trone og holdt en tale til dem. 22 Og folket ropte: «Dette er en guds røst, ikke en menneskes.» 23 Med en gang slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ære; og han ble oppslukt av ormer og overgav sitt liv. 24 Men Guds ord vokste og spredte seg. 25 Barnabas og Saul vendte tilbake fra Jerusalem, etter at de hadde fullført sitt virke, og tok med seg Johannes, som het Markus.
  • 1 Kor 10:13 : 13 Ingen fristelse har rammet dere utover den som er vanlig for mennesker. Gud er trofast og vil ikke la dere bli fristet over det dere tåler, men sammen med fristelsen vil han også åpne en utvei, så dere kan bære den.