Verse 32

Og hva skal jeg mer si? For tiden vil ikke strekke til for å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene:

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og hva skal jeg mer si? Tiden ville ikke strekke til til å fortelle om Gedeon, Barak, Samson, Jefta; også om David og Samuel og profetene:

• NT, oversatt fra gresk

  Ved tro husket Josef, da han lå for døden, utgangen til israelittene og ga ordre om at hans ben skulle tas med.

• Norsk King James

  Og hva mer skal jeg si? Tiden ville ikke strekke til for å fortelle om Gedeon, Barak, Simson og Jefta; også om David, Samuel, og profetene.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til hvis jeg forteller om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og hva mer skal jeg si? For tiden ville svikte meg dersom jeg skulle fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, også om David og Samuel og profetene:

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke tillate å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og hva mer skal jeg si? For tiden vil ikke strekke til å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, om David, Samuel og profetene,

• o3-mini KJV Norsk

  Hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.

• gpt4.5-preview

  Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skal fortelle om Gideon og Barak, Samson og Jefta, David, Samuel og profetene.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skal fortelle om Gideon og Barak, Samson og Jefta, David, Samuel og profetene.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Og hva skal jeg si mer? Tiden ville ikke strekke til om jeg fortalte om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  And what more shall I say? Time would fail me to tell of Gideon, Barak, Samson, Jephthah, David, Samuel, and the prophets,

• biblecontext

  { "verseID": "Hebrews.11.32", "source": "Καὶ τί ἔτι λέγω; ἐπιλείψει γὰρ με διηγούμενον ὁ χρόνος περὶ Γεδεών, Βαράκ τε, καὶ Σαμψών, καὶ Ἰεφθάε· Δαυίδ τε, καὶ Σαμουὴλ, καὶ τῶν προφητῶν:", "text": "And what *eti* do I *legō*? *epileipsei* *gar* me *diēgoumenon* the *chronos* concerning *Gedeōn*, *Barak* *te*, and *Sampsōn*, and *Iephthae*; *David* *te*, and *Samouēl*, and the *prophētōn*:", "grammar": { "*eti*": "adverb - still/yet/more", "*legō*": "present active indicative, 1st singular - I say/tell", "*epileipsei*": "future active indicative, 3rd singular - will fail/run out", "*gar*": "postpositive conjunction - for", "*diēgoumenon*": "present middle participle, accusative, masculine, singular - telling/recounting", "*chronos*": "nominative, masculine, singular - time", "*te*": "connective particle - and/both", "*prophētōn*": "genitive, masculine, plural - of prophets" }, "variants": { "*eti*": "still/yet/more/further", "*legō*": "say/tell/speak", "*epileipsei*": "will fail/run out/be insufficient", "*diēgoumenon*": "telling/recounting/narrating", "*chronos*": "time/period/season", "*prophētōn*": "prophets/seers" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Og hva mer skal jeg si? For tiden ville svikte meg hvis jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene.

• Original Norsk Bibel 1866

  Dog hvi taler jeg mere? Tiden vilde jo fattes mig, hvis jeg fortalte om Gideon og Barak og Samson og Jephtha, om David og Samuel og Propheterne,

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And what more shall I say? For the time would fail me to tell of Gideon and Barak and Samson and Jephthah, also of David and Samuel and the prophets:

• King James Version 1611 (Original)

  And what shall I more say? for the time would fail me to tell of Gedeon, and of Barak, and of Samson, and of Jephthae; of David also, and Samuel, and of the prophets:

• Norsk oversettelse av Webster

  Hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke rekke til om jeg fortalte om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og hva mer skal jeg si? For tiden vil ikke strekke til for å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke være nok om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Norsk oversettelse av BBE

  Hva skal jeg si mer? For tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And what shall I more saye ye tyme wold be to short for me to tell of Gedeo of Barach and of Samson and of Iephthae: also of David and Samuel and of the Prophetes:

• Coverdale Bible (1535)

  And what shal I more saye? ye tyme wolde be to shorte for me to tell of Gedeon, of Barac, and of Samson, & of Iepthae, and of Dauid, and Samuel, and of the prophetes,

• Geneva Bible (1560)

  And what shall I more say? for the time would be too short for me to tell of Gedeon, of Barac, and of Sampson, and of Iephte, also of Dauid, and Samuel, and of the Prophets:

• Bishops' Bible (1568)

  And what shall I more say? for the tyme woulde fayle me, to rehearse of Gedeon, of Barac, and of Sampson, and of Iephte, of Dauid also and Samuel, and of the prophetes:

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And what shall I more say? for the time would fail me to tell of Gedeon, and [of] Barak, and [of] Samson, and [of] Jephthae; [of] David also, and Samuel, and [of] the prophets:

• Webster's Bible (1833)

  What more shall I say? For the time would fail me if I told of Gideon, Barak, Samson, Jephthah, David, Samuel, and the prophets;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And what shall I yet say? for the time will fail me recounting about Gideon, Barak also, and Samson, and Jephthah, David also, and Samuel, and the prophets,

• American Standard Version (1901)

  And what shall I more say? for the time will fail me if I tell of Gideon, Barak, Samson, Jephthah; of David and Samuel and the prophets:

• Bible in Basic English (1941)

  What more am I to say? For there would not be time to give the stories of Gideon, Barak, Samson, and Jephthah, of David and Samuel and the prophets:

• World English Bible (2000)

  What more shall I say? For the time would fail me if I told of Gideon, Barak, Samson, Jephthah, David, Samuel, and the prophets;

• NET Bible® (New English Translation)

  And what more shall I say? For time will fail me if I tell of Gideon, Barak, Samson, Jephthah, of David and Samuel and the prophets.

Referenced Verses

• 1 Sam 1:20 : 20 På den tiden, etter at Hanna hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, som betyr 'hørt av Gud', for hun sa: 'Jeg har bedt ham fra Herren.'
• 1 Sam 16:1 : 1 Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje, og gå; jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg utsett meg en konge.»
• 1 Sam 16:13 : 13 Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg opp og dro til Rama.
• Dom 11:1-9 : 1 Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en skjøge. Gilead var far til Jefta. 2 Gileads kone fødte ham sønner, og da hennes sønner vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.» 3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham. 4 Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel. 5 Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.» 7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?» 8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.» 9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?» 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.» 11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og kommandant. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til kongen av Ammon og sa: «Hva har du med meg å gjøre, siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?»
• Dom 13:1-9 : 1 Og israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne; og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år. 2 Det var en mann fra Zorah, av Dan-familien, som het Manoah; og hans kone var ufruktbar og hadde ingen barn. 3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn. 4 Så vær derfor forsiktig, jeg ber deg, og ikke drikk vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent. 5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode; for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv; og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hånd. 6 Kvinnen kom da og fortalte dette til mannen sin, og sa: En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engel, veldig fryktinngytende; men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn. 7 Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn; og nå skal du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent; for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør. 8 Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du har sendt komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes. 9 Og Gud hørte på Manoahs bønn; og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken, men Manoah, hennes mann, var ikke med henne. 10 Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte det til mannen sin, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den andre dagen. 11 Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone og kom til mannen, og sa til ham: Er du mannen som talte med kvinnen? Og han sa: Det er jeg. 12 Da sa Manoah: Måttet dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham? 13 Herrens engel sa til Manoah: Alt jeg har sagt til kvinnen, la henne passe på å overholde. 14 Hun skal ikke spise noe fra vintreet, ei heller drikke vin eller sterk drikk, eller spise noe urent; alt som jeg har befalt henne, skal hun holde. 15 Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss få holde deg tilbake til vi har gjort i stand en kje til deg. 16 Herrens engel svarte Manoah: Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise ditt brød; men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. Manoah visste nemlig ikke at det var Herrens engel.
• 1 Sam 3:1-9 : 1 Og barnet Samuel tjente Herren under Eli. Og Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ingen åpenbar syn. 2 Og på den tiden skjedde det at Eli la seg på sitt sted, og øynene hans begynte å bli svake, så han ikke kunne se. 3 Og før Guds lampe ble slukket i Herrens tempel, hvor Guds ark var, la Samuel seg ned for å sove. 4 Da kalte Herren på Samuel, og han svarte, Her er jeg. 5 Og han løp til Eli og sa, Her er jeg, for du kalte meg. Og Eli svarte, Jeg har ikke kalt deg; gå og legg deg igjen. Og han gikk og la seg. 6 Og Herren kalte igjen, Samuel. Og Samuel reiste seg og gikk til Eli og sa, Her er jeg, for du kalte meg. Og han svarte, Jeg har ikke kalt deg, min sønn; gå og legg deg igjen. 7 Samuel visste ennå ikke om Herren, heller var ikke Herrens ord åpenbart for ham. 8 Og Herren kalte Samuel igjen, tredje gang. Og han reiste seg og gikk til Eli og sa, Her er jeg, for du kalte meg. Da forsto Eli at Herren hadde kalt barnet. 9 Derfor sa Eli til Samuel, Gå og legg deg; og hvis han kaller deg, skal du si, Tal, Herre, for din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg på sin plass. 10 Og Herren kom og sto der og kalte som de andre gangene, Samuel, Samuel. Da svarte Samuel, Tal, for din tjener hører. 11 Og Herren sa til Samuel, Se, jeg vil gjøre noe i Israel som vil få ørene til alle som hører det til å dirre. 12 Den dagen vil jeg oppfylle alt det jeg har sagt om Elis hus; når jeg begynner, vil jeg også fullføre.
• Apg 2:29-31 : 29 Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om patriarken David, at han både er død og begravet, og hans grav er hos oss til denne dag. 30 Fordi han var en profet og visste at Gud hadde sverget en ed til ham, at en av hans etterkommere etter kjødet skulle sette seg på hans trone, 31 forutså han dette og talte om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans legeme ikke så forråtnelse.
• Apg 3:24 : 24 Ja, alle profetene, fra Samuel og de etter ham, så mange som har talt, har også forutsagt disse dagene.
• Apg 10:43 : 43 Om ham gir alle profetene vitnesbyrd om at hver den som tror på ham skal få syndenes forlatelse ved hans navn.
• Apg 13:20 : 20 Etter dette ga han dem dommere i omtrent 450 år, inntil profeten Samuel.
• Rom 4:1 : 1 Hva skal vi da si at Abraham, vår forfar etter kjødet, har oppnådd?
• Rom 7:7 : 7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke. Nei, jeg ville ikke ha kjent synden hvis ikke ved loven; for jeg ville ikke ha kjent begjær, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
• 1 Pet 1:10-12 : 10 Denne frelse har profetene søkt og gransket, de som profeterte om den nåde som skulle bli gitt dere, 11 og de spurte når eller hva slags tid Kristi Ånd i dem viste til, da han vitnet på forhånd om Kristi lidelser og herligheten som skulle komme etter dem. 12 Det ble åpenbart for dem at det ikke var for deres egen skyld, men for vår skyld de betjente det som nå er blitt forkynt for dere, av de som har forkynt evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd sendt fra himmelen, noe som englene ønsker å se inn i.
• 2 Pet 1:21 : 21 For profetien kom ikke i gammel tid ved menneskers vilje, men hellige mennesker fra Gud talte drevet av Den Hellige Ånd.
• 2 Pet 3:2 : 2 Slik at dere husker ordene som tidligere ble talt av de hellige profeter, og budet fra oss, Herrens og Frelserens apostler.
• Jak 5:10 : 10 Ta profetene, mine brødre, som har talt i Herrens navn, som et eksempel på lidelse og tålmodighet.
• Rom 6:1 : 1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
• Apg 13:22-36 : 22 Etter at han hadde avsatt ham, oppreiste Gud David som konge over dem. Om ham vitnet Gud: ‘Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal oppfylle all min vilje.’ 23 Av hans ætt har Gud, etter sitt løfte, oppreist en frelser for Israel, Jesus. 24 Før hans komme hadde Johannes forkynt omvendelsesdåp for hele Israels folk. 25 Og da Johannes fullførte sitt oppdrag, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men, se, det kommer en etter meg, hvis skoreimer jeg ikke er verdig til å løse.’ 26 Brødre, barna av Abrahams ætt, og de blant dere som frykter Gud, til dere er dette frelsens ord sendt. 27 For de som bor i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke og dømte ham, og ved å oppfylle profetenes stemmer, som blir lest hver sabbat, dømte de ham til døden. 28 Og selv om de ikke fant noen grunn til dødsstraff, ba de Pilatus å få ham henrettet. 29 Da de hadde fullført alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde. 31 Han ble sett i mange dager av dem som fulgte ham fra Galilea til Jerusalem, som nå er hans vitner blant folket. 32 Vi forkynner dere det gode budskap, at løftet gitt til fedrene, 33 har Gud oppfylt overfor oss, deres barn, ved å oppreise Jesus, slik det står skrevet i andre salme: ‘Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.’ 34 Og om at han reiste ham opp fra de døde, for aldri mer å vende tilbake til fordervelsen, har Gud sagt: ‘Jeg vil gi dere Davids trofaste løfter.’ 35 Derfor sier han også i en annen salme: ‘Du vil ikke la din Hellige se fordervelse.’ 36 For David, etter å ha tjent Gud i sin generasjon, sov inn, ble forent med sine fedre, og så fordervelse.
• Rom 3:5 : 5 Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
• 1 Sam 12:11 : 11 Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra fiender på alle kanter, og dere bodde trygt.
• 1 Sam 2:11 : 11 Og Elkanah dro til sitt hus i Rama. Men barnet tjente Herren for presten Eli.
• 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel tjente Herren, selv som barn, iført en linfolde.
• Dom 13:24 : 24 Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson; og barnet vokste, og Herren velsignet ham.
• Dom 4:1-6:8 : 1 Og israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne etter at Ehud var død. 2 Og Herren overga dem i hendene til Jabin, kongen av Kanaan, som hersket i Hasor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Haroset-ha-Gojim. 3 Da ropte israelittene til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og han undertrykte dem med stor makt i tjue år. 4 Debora, en profetinne, Lapidots kone, dømte Israel på den tiden. 5 Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel på Efraims fjell; og israelittene kom opp til henne for å få dom. 6 Hun sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå, dra mot Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon? 7 Og jeg vil lede Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og hans mengde til Kishon-elven, og jeg vil gi ham i dine hender. 8 Barak sa til henne: Hvis du vil gå med meg, så går jeg, men hvis du ikke vil gå med meg, så går jeg ikke. 9 Hun svarte: Jeg vil gå med deg, men æren for den ferden du skal ut på vil ikke blitt din, for Herren vil overgi Sisera i hendene på en kvinne. Så Debora stod opp og dro med Barak til Kedesj. 10 Barak kalte til seg Sebulon og Naftali til Kedesj, og ti tusen mann dro opp etter ham; og Debora dro opp med ham. 11 Heber, kenitten, som var av Hobabs etterkommere, Moses' svigerfar, hadde skilt seg fra kenittene og slått opp sitt telt ved Zaanaims terebint ved Kedesj. 12 Da fortalte de Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Taborfjellet. 13 Sisera samlet da sine ni hundre jernvogner og hele folket som var med ham, fra Haroset-ha-Gojim til elven Kishon. 14 Debora sa til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har gitt Sisera i dine hender. Har ikke Herren gått foran deg? Så Barak dro ned fra Taborfjellet med ti tusen mann etter seg. 15 Herren forvirret Sisera med alle hans vogner og hele hæren ved Baraks sverd, så Sisera forlot vognen og flyktet til fots. 16 Men Barak forfulgte vognene og hæren til Haroset-ha-Gojim, og hele Siseras hær falt for sverdets egg; ikke en eneste mann ble tilbake. 17 Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, kona til Heber kenitten, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Heber kenitten. 18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til meg, vær ikke redd! Han gikk da inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe. 19 Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet en flaske med melk, ga ham å drikke og dekket ham til. 20 Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei. 21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden, gikk stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken; han sov tungt av utmattelse, og han døde. 22 Da Barak kom for å forfølge Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Og da han kom inn i teltet, lå Sisera død med pluggen i tinningene. 23 Den dagen ydmyket Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran israelittene. 24 Og israelittenes hånd vokste stadig sterkere mot Jabin, kongen av Kanaan, inntil de hadde utryddet ham. 1 Da sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne dagen og sa: 2 Lovpris Herren for at han tok hevn over Israel, da folket villig ofret seg selv. 3 Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, skalv jorden, himmelen dryppet og skyene ga regn. 5 Fjellene smeltet for Herrens ansikt, til og med Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt. 6 I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier. 7 Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da var det krig i portene: var det noen skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren. 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter i dommersete, og vandrer langs veien. 11 De som unnslapp bueskytternes larm ved vanningsstedene, der skal de gjenta Herrens rettferdige gjerninger, ja, Herrens rettferdige gjerninger mot Israels innbyggere: da skal Herrens folk gå ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora: våkn opp, våkn opp, syng en sang: reis deg, Barak, og før fangene dine bort, du Abinoams sønn. 13 Da fikk de som ble igjen, herredømme over de edle blant folket: Herren ga meg makt over de mektige. 14 Fra Efraim var det noen som kom ned mot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom ledere, og fra Sebulon de som håndterer skriverens penn. 15 Og fyrstene av Issakar var med Debora; ja, Issakar, også Barak: han ble sendt til fots ned i dalen. Reubens stammer var fulle av store overveielser. 16 Hvorfor ble du værende ved saueinnhegningene, for å høre småfes bræing? Reubens stammer hadde store overveielser. 17 Gilead ble på den andre siden av Jordan: og hvorfor ble Dan ved skipene? Asjer ble ved kysten og ble værende ved sine havner. 18 Sebulon og Naftali var et folk som risikerte sitt liv til døden på høydene i felten. 19 Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger i Taanak ved breddene av Megiddo; de tok ingen rikdom i bytte. 20 De kjempet fra himmelen; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kison-elven skylte dem bort, den gamle elven, Kison-elven. Min sjel, du har trampet styrken ned. 22 Da ble hestehovenes slag hørt av storselet, storselet til deres mektige. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann innbyggerne hardt; for de kom ikke til hjelp for Herren, til hjelp for Herren mot de mektige. 24 Velsignet blant kvinner skal Jael, Hebers kenitten, være, velsignet skal hun være fremfor teltets kvinner. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun bar smør i en stor bolle. 26 Hun rakte ut hånden etter naglen, og sin høyre hånd etter håndverkerens hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hans hode, da hun gjennomboret og slo gjennom hans tinninger. 27 Ved hennes føtter bøyde han seg, falt, og ble liggende: ved hennes føtter bøyde han seg, falt: der han bøyde seg, falt han død. 28 Siseras mor kikket ut av vinduet, og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er vognen hans så lenge borte, hvorfor drøyer hjulene på vognene hans? 29 Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv, 30 Har de ikke vunnet fram? Har de ikke delt byttet; til hver mann en pike eller to; til Sisera bytte av mange farger, bytte av mange farger av broderi, av mange farger av broderi på begge sider, passende for nakken på dem som tar byttet? 31 La alle dine fiender omkomme, Herre: men la dem som elsker deg være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde ro i førti år. 1 Og Israels barn gjorde ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i syv år. 2 Og Midians hånd fikk overtaket over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg tilfluktssteder i fjellene, huler og festninger. 3 Når Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst opp mot dem. 4 De slo leir mot dem og ødela avlingene helt til Gaza, og lot ikke noe føde være igjen for Israel, hverken sauer, okser eller esler. 5 For de kom opp med sine dyr og teltene sine som en svær gresshoppesverm; både de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det. 6 Og Israel ble svært fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren. 7 Og det skjedde, da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene, 8 at Herren sendte en profet til Israels barn som sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av slavehuset;
• Dom 6:11 : 11 Og Herrens engel kom og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joasj av Abiesers slekt, mens hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midianittene.
• 1 Sam 17:1-9 : 1 Nå samlet filisterne sine hærstyrker til kamp og var samlet i Soko, som tilhører Juda, og de slo leir mellom Soko og Aseka, i Efes-Dammim. 2 Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, og stilte seg i slagorden mot filisterne. 3 Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med en dal mellom dem. 4 Så kom det en kjempesoldat frem fra filisternes leir, ved navn Goliat, fra Gat, som var seks alen og et spann høy. 5 Han hadde en hjelm av bronse på hodet, og var kledd i en panserkjortel, og vekten av kjortelen var fem tusen sjekel bronse. 6 Han hadde leggskinner av bronse på bena, og et kastespyd av bronse mellom skuldrene. 7 Spydskaftet hans var som en vevbjelke, og spydspissen veide seks hundre sjekel jern, og en skjoldbærer gikk foran ham. 8 Han stilte seg opp og ropte til Israels tropper: Hvorfor kommer dere ut for å stille dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en mann som kan komme ned til meg. 9 Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss. 10 Filisteren sa: I dag håner jeg Israels hær! Gi meg en mann, så kan vi kjempe mot hverandre. 11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de slått av frykt og stor redsel. 12 David var sønnen til en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls tid var han en gammel mann blant folk. 13 De tre eldste sønnene av Isai hadde fulgt Saul til kamp: Eliab, den førstefødte, og Abinadab, den nest eldste, og Sjamme, den tredje. 14 David var den yngste. De tre eldste fulgte Saul. 15 Men David gikk frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem. 16 Filisteren trådte frem både morgen og kveld og stilte seg opp i førti dager. 17 Isai sa til sin sønn David: Ta nå en efa av dette ristede kornet og disse ti brødene til dine brødre i leiren. 18 Og bring disse ti ostene til hærføreren deres, og se hvordan det står til med dine brødre, og få deres gislingspant.
• 1 Sam 28:3-9 : 3 Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet. 4 Filisterne samlet seg og slo leir i Sunem, mens Saul samlet hele Israel og slo leir i Gilboa. 5 Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt. 6 Så spurte Saul Herren til råds, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved urim eller ved profetene. 7 Da sa Saul til tjenerne sine: Finn en kvinne som kan mane fram ånder, så jeg kan gå til henne og spørre henne til råds. Tjenerne hans svarte: Det finnes en kvinne som kan mane fram ånder i En-Dor. 8 Saul gjorde seg ukjent, tok på seg andre klær og gikk av sted, ledsaget av to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Jeg ber deg, mane fram en ånd for meg, og la meg få vite hvem jeg skal be deg hente fram. 9 Kvinnen svarte: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor legger du da en felle for meg, for å få meg drept? 10 Saul sverget til henne ved Herren: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette. 11 Da spurte kvinnen: Hvem skal jeg hente fram for deg? Han svarte: Hent Samuel. 12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul. 13 Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser guder stige opp fra jorden. 14 Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, innhyllet i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og bøyde seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham. 15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre. 16 Samuel svarte: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende? 17 Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David. 18 Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke gjennomførte hans harde vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag. 19 I tillegg skal Herren overgi både Israel og deg til filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være med meg. Også Israels hær skal Herren overgi til filisternes hånd. 20 Da falt Saul straks flat på jorden, skremt av Samuels ord. Han hadde ingen styrke igjen, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten. 21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenerinne har hørt på dine ord, og jeg har risikert mitt liv og fulgt det du har sagt til meg. 22 Nå ber jeg deg, lyt også du til stemmen til din tjenerinne. La meg sette fram litt mat for deg, og spis, så du kan bli styrket når du skal dra av sted. 23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han adlød dem. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen. 24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel, eltet det og bakte usyret brød. 25 Hun satte det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter sto de opp og dro av sted samme natt.
• Sal 99:6 : 6 Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
• Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville min sjel likevel ikke vente mot dette folket. Kast dem bort fra mitt åsyn, og la dem dra ut.
• Matt 5:12 : 12 Gled dere og juble, for stor er deres lønn i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
• Luk 13:28 : 28 Der skal være gråt og tenners gnissel når dere ser Abraham, Isak og Jakob, og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet ut.
• Luk 16:31 : 31 Da sa han til ham: Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de ikke bli overbevist selv om en fra de døde står opp.
• Joh 21:25 : 25 Det er også mange andre ting som Jesus gjorde, som om de alle skulle bli skrevet ned, tror jeg at ikke engang verden selv kunne romme de bøker som da måtte bli skrevet. Amen.