Galaterne 2:9
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de erkjendte den Naade, som mig var given, gave de, nemlig Jakobus og Kephas og Johannes, som ansees for (Menighedens) Piller, mig og Barnabas Samfunds høire Haand, at vi skulde prædike hos Hedningerne, men de hos de Omskaarne;
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they ve to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given to me, they gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
and{G2532} when they perceived{G1097} the grace{G5485} that{G3588} was given{G1325} unto me,{G3427} James{G2532} and{G2532} Cephas{G2786} and John,{G2491} they who{G3588} were reputed{G1380} to be{G1511} pillars,{G4769} gave{G1325} to me{G1698} and{G2532} Barnabas{G921} the right hands{G1188} of fellowship,{G2842} that{G2443} we{G2249} should go unto{G1519} the Gentiles,{G1484} and{G1161} they{G846} unto{G1519} the circumcision;{G4061}
And{G2532} when James{G2385},{G2532} Cephas{G2786}, and{G2532} John{G2491}, who{G3588} seemed{G1380}{(G5723)} to be{G1511}{(G5750)} pillars{G4769}, perceived{G1097}{(G5631)} the grace{G5485} that was given{G1325}{(G5685)} unto me{G3427}, they gave{G1325}{(G5656)} to me{G1698} and{G2532} Barnabas{G921} the right hands{G1188} of fellowship{G2842}; that{G2443} we{G2249} should go unto{G1519} the heathen{G1484}, and{G1161} they{G846} unto{G1519} the circumcision{G4061}.
and therfore when they perceaved the grace that was geve vnto me then Iames Cephas and Iohn which semed to be pilers gave to me and Barnabas the ryght hondes and agreed with vs that we shuld preache amonge the Hethen and they amonge the Iewes:
they perceaued the grace that was geuen vnto me. Iames and Cephas and Ihon, which semed to be pilers, gaue me and Barnabas ye righte handes, and agreed with vs, that we shulde preach amonge the Heythe, and they amonge the Iewes:
And when Iames, and Cephas, and Iohn, knew of the grace that was giuen vnto me, which are counted to be pillars, they gaue to me and to Barnabas the right hands of felowship, that we should preach vnto the Gentiles, and they vnto the Circumcision,
When they perceaued the grace that was geuen vnto me, then Iames, Cephas, and Iohn, which seemed to be pyllers, gaue to me and Barnabas the ryght handes of felowshyppe, that we shoulde be Apostles vnto the Heathen, and they vnto the circumcision.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we [should go] unto the heathen, and they unto the circumcision.
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
When they saw the grace which was given to me, James and Cephas and John, who had the name of being pillars, gave to me and Barnabas their right hands as friends so that we might go to the Gentiles, and they to the circumcision;
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and when James, Cephas, and John, who had a reputation as pillars, recognized the grace that had been given to me, they gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, agreeing that we would go to the Gentiles and they to the circumcised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
7 Tvert imot, da de så at evangeliet for de som ikke var omskåret var betrodd meg, slik som evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
8 for den som hadde virket virkningsfullt i Peter for de omskårnes sak, virket like mektig i meg mot hedningene.
10 De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivrig var innstilt på å gjøre.
11 Men da Peter kom til Antiokia, talte jeg åpent imot ham, for han fortjente kritikk.
12 For før de fra Jakob kom, spiste han med hedningene, men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, av frykt for de omskårne.
13 Og de andre jødene oppførte seg på samme måte med ham, slik at også Barnabas lot seg dra med av deres hykleri.
14 Men da jeg så at de ikke levde oppriktig etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: „Hvis du, som jøde, lever som hedning, og ikke slik jødene lever, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?“
15 Vi som er jøder av natur, og ikke syndere blant hedningene,
1 Etter fjorten år dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og formidlet til dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem med anseelse, for at jeg ikke skulle ha løpt, eller løpt, forgjeves.
3 Men heller ble ikke Titus, som var sammen med meg og var gresk, tvunget til å bli omskåret.
4 Dette skjedde på grunn av falske brødre, som uvitende var blitt innført, og som i all hemmelighet kom for å snuse etter den friheten vi har i Kristus Jesus, for at de skulle kunne binde oss til trelldom.
17 Siden Gud hadde gitt dem den samme gave som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne stå imot Gud?
15 Men da det var Guds vilje, han som skilte meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16 for å åpenbare sin Sønn i meg, slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med mennesker.
17 Jeg dro heller ikke til Jerusalem for å møte de apostlene som var før meg, men dro inn i Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
18 Etter tre år dro jeg til Jerusalem for å møte Peter, og ble hos ham i femten dager.
19 Andre av apostlene møtte jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.
22 Da var det ønsket hos apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende ut utvalgte menn fra deres midte til Antiokia sammen med Paul og Barnabas – nemlig Judas, også kalt Barsabas, og Silas, som var blant brødrenes ledere.
23 De skrev da følgende brev: 'Apostlene, de eldste og brødrene hilser til de brødre blant hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.'
24 For vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forstyrret dere med ord og forvrengt sjelene deres ved å si: 'Dere må være omskåret og holde loven,' noe vi aldri befalte dere.
25 Da vi samlet oss i enighet, syntes vi det var riktig å sende ut utvalgte menn til dere sammen med vår kjære Barnabas og Paul,
3 Paul ønsket å få ham med seg, og han lot ham omskjæres på grunn av jødene i området, for de visste alle at faren hans var greker.
1 Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at hedningene også hadde mottatt Guds ord.
2 Og da Peter kom til Jerusalem, protesterte de omskårde mot ham.
1 Noen menn som kom ned fra Judea underviste brødrene og sa: 'Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli frelst.'
2 Da Paul og Barnabas fikk en ikke liten uenighet og diskusjon med dem, bestemte de at Paul og Barnabas, sammen med noen andre, skulle dra til Jerusalem og rådføre seg med apostlene og de eldste om denne saken.
3 Med kirkens ledsagelse dro de gjennom Fenicia og Samaria, og forkynte hedningenes omvendelse; de brakte stor glede til alle brødrene.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av kirken, apostlene og de eldste, og de forkynte alt det Gud hadde gjort med dem.
30 Dette gjorde de, og de sendte hjelpen til de eldste gjennom Barnabas og Saul.
22 Så nådde disse nyhetene menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å dra helt til Antiokia.
23 Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med beslutsomhet å holde fast ved Herren.
7 Fordi de for hans navns skyld dro ut, uten å motta noe fra hedningene.
2 Og alle brødre som er med meg, til kirkene i Galatia:
2 Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg uten tvil det for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
2 Hvis dere har hørt om forvaltningen av Guds nåde, som er gitt meg for dere:
11 Og Jesus, som kalles Justus, en av de omskårne. Disse alene er mine medarbeidere for Guds rike, og de har vært en trøst for meg.
27 Da han var klar til å reise videre til Achaia, skrev de troende et brev der de oppfordret disiplene til å ta imot ham; og da han kom, styrket han dem som hadde blitt troende gjennom nåde, betraktelig.
8 Og Gud, som kjenner hjertene, bekreftet dette ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han gjorde med oss.
19 og ikke bare det, han ble også utvalgt av menighetene til å reise med oss med denne nåde, som vi forvalter til ære for den samme Herren og som et bevis på deres beredte vilje;
6 Apostlene og de eldste samlet seg for å overveie denne saken.
5 For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
4 de ba oss inderlig om at vi skulle motta gaven og delta i fellesskapet med tjenesten for de hellige.
6 Eller er det bare jeg og Barnabas som har rett til å la være å arbeide?
8 Til meg, som er den minste blant alle hellige, er denne nåden gitt, for at jeg skal forkynne for hedningene de uutforskbare rikdommene i Kristus;
8 Nå sier jeg at Jesus Kristus var en tjener for omskjæringen, til Guds sannhets skyld, for å bekrefte de løfter som ble gitt til fedrene.
12 De som ønsker å vise en respektabel fremtoning i kjødet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal lide forfølgelse på grunn av Kristi kors.
19 Etter å ha hilst dem, forklarte han i detalj hvilke gjerninger Gud hadde utført blant hedningene gjennom hans tjeneste.
22 og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus: