Jobs bok 29:21
Folk lyttet til meg, ventet og holdt stille for å få høre mitt råd.
Folk lyttet til meg, ventet og holdt stille for å få høre mitt råd.
Til meg vendte folk øret; de ventet og tidde for mitt råd.
De lyttet til meg og ventet; de tidde når jeg ga mitt råd.
Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd.
Folk lyttet til meg i forventning, og de holdt seg tause mens de ventet på mitt råd.
Til meg lyttet de, og ventet, og holdt taushet ved min råd.
Menn lyttet til meg, ventet, og holdt stille ved rådene mine.
De lyttet til meg med forventning, og ventet stille på mitt råd.
De lyttet til meg og ventet på mine råd, de tiet i stillhet når jeg talte.
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
De lyttet til meg og ventet, og de forble stumme for mitt råd.
People listened to me and waited, and they kept silent for my counsel.
Folk hørte på meg i forventning og lyttet i stillhet til mitt råd.
De hørte (mig) og ventede, og taug til mit Raad.
Unto me men gave ear, and waited, and kept silence at my counsel.
Folk lyttet til meg, ventet og tidde stille ved mitt råd.
Men listened to me and waited, and kept silence for my counsel.
"Folk lyttet til meg, ventet, og holdt taushet for mitt råd.
De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.
Til meg lyttet folk, og ventet, og de holdt seg stille for mine råd.
Folk lyttet til meg, ventet og holdt seg stille for mine forslag.
Vnto me men gaue eare, me they regarded, & wt sylence they taried for my coucell.
Vnto me men gaue eare, and wayted, and helde their tongue at my counsell.
Unto me men gaue eare, me they regarded, and with scilence they taried for my counsell.
Unto me [men] gave ear, and waited, and kept silence at my counsel.
"Men listened to me, waited, And kept silence for my counsel.
To me they have hearkened, Yea, they wait, and are silent for my counsel.
Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.
Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.
Men gave ear to me, waiting and keeping quiet for my suggestions.
"Men listened to me, waited, and kept silence for my counsel.
Job’s Reputation“People listened to me and waited silently; they kept silent for my advice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Etter mine ord talte de ikke mer, og mitt budskap falt over dem.
23De ventet på meg som de ventet på regn; de åpnet sine lepper vidt, som for den sentkommende regn.
24Om jeg lo av dem, ville de ikke tro det; og lyset i mitt ansikt ble ikke dempet.
15De ble forundret og svarte ikke mer; de sluttet å tale.
16Da jeg hadde ventet (for de talte ikke, men forble stille og svarte ikke mer),
10Derfor sa jeg: Lytt til meg; jeg vil også uttale min mening.
11Se, jeg ventet på deres ord; jeg lyttet til deres argumenter, mens dere lette etter hva dere skulle si.
12Ja, jeg hørte på dere, og se: ingen av dere overbeviste Job eller svarte på hans ord:
8De unge mennene så meg og trakk seg til side, mens de eldre reiste seg og sto opp.
9Fyrstene avsto fra å tale og la hånden over munnen.
10De edle forble stille, og tungen satt fast mot ganen.
11Når øret hørte meg, velsignet det meg, og da øyet så meg, vitnet det om meg:
31Vær oppmerksom, Job, hør på meg; vær stille, så skal jeg tale.
1Jeg sa: 'Jeg skal være nøye med mine veier, for å unngå å synde med min tunge. Jeg vil holde min munn lukket som med en knebel, så lenge den onde står foran meg.'
2Jeg var stum av stillhet og holdt tilbake min tale, selv overfor det gode; og min sorg ble vekket.
33Hvis ikke, lytt til meg: hold stille, så skal jeg lære deg visdom.
34La de vise fortelle meg, og la en vis mann lytte til meg.
23Hør etter, og lytt til min stemme; merk etter, og hør mitt budskap.
13Men jeg hørte ikke, som en døv, og jeg var som en stum mann som ikke åpner munnen sin.
14Slik var jeg som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke finnes noen irettesettelser.
17Ordene til vise menn blir mer hørt i stillhet enn ropet fra den som hersker over tåpeligheter.
2Hør mine ord, dere vise, og lytt til meg, dere som har innsikt.
24Hør nå på meg, mine barn, og lytt til ordene jeg sier.
1Hold dere stille for meg, øyer, og la folket hente ny styrke. La dem komme nær, så skal de tale; la oss sammen nærme oss dommen.
28Selv en tåpe, når han holder sin ro, blir ansett som klok, og den som tier, blir regnet for å ha innsikt.
28For jeg så, og det var ingen; selv blant dem fantes det ingen rådgiver som, da jeg spurte, kunne svare et eneste ord.
19Hør meg, HERRE, og lytt til de som strider imot meg.
5Å, om dere helt ville tie stille! Det ville være deres visdom.
6Hør nå mine grunner, og lytt til det som kommer fra mine lepper.
3Da jeg forble stille, ble mine ben tynget av den brølende klagen jeg bar gjennom hele dagen.
5Merk mine ord, bli forundret, og legg hånden over munnen.
2Hør nøye til mitt ord, og la dette være deres trøst.
17Bøy øret og lytt til de vise ordene, og la ditt hjerte ta imot min innsikt.
17Hør nøye etter mitt ord, og lytt til det jeg kunngjør med ørene deres.
1Min sønn, lytt til min visdom og bøy øret ditt til min innsikt:
12Noe ble i all hemmelighet fortalt meg, og mitt øre hørte litt om det.
1Hør, mitt folk, til min lov; bøy ørene mot ordene fra min munn.
16Om du har innsikt, hør nå: lytt til mine ord.
33Men den som hører på meg, skal bo trygt og være fri for frykt for det onde.
20Min sønn, lytt til mine ord; hør nøye til mine læresetninger.
21Men de holdt stille og svarte ham ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
19Hvem er det som vil argumentere med meg? For om jeg holder tungen stille, vil jeg overgi ånden.
11En tåpe avslører alt han tenker, men en vis mann holder sine ord tilbake til riktig tid.
1Derfor, Job, ber jeg deg: hør mine taler og lytt til alle mine ord.
28Han sitter alene og holder stille, fordi han har båret det på seg.
3Og øynene til dem som ser, skal ikke bli svake, og ørene til dem som hører, skal lytte oppmerksomt.
13Etter at de hadde holdt seg tause svarte Jakob: 'Menn og brødre, lytt til meg:'
34har jeg fryktet en stor skare, eller var det for familiens forakt at jeg Tier og ikke forlot mitt hus?
24Lær meg, så skal jeg tie min tunge, og forklar meg hvor jeg har feilet.
9Jeg var taus og åpnet ikke min munn, for det var din vilje.