Job 29:21
Folk lyttet til meg, ventet og holdt stille for å få høre mitt råd.
Folk lyttet til meg, ventet og holdt stille for å få høre mitt råd.
Til meg vendte folk øret; de ventet og tidde for mitt råd.
De lyttet til meg og ventet; de tidde når jeg ga mitt råd.
Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd.
Folk lyttet til meg i forventning, og de holdt seg tause mens de ventet på mitt råd.
Til meg lyttet de, og ventet, og holdt taushet ved min råd.
Menn lyttet til meg, ventet, og holdt stille ved rådene mine.
De lyttet til meg med forventning, og ventet stille på mitt råd.
De lyttet til meg og ventet på mine råd, de tiet i stillhet når jeg talte.
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
De lyttet til meg og ventet, og de forble stumme for mitt råd.
People listened to me and waited, and they kept silent for my counsel.
Folk hørte på meg i forventning og lyttet i stillhet til mitt råd.
De hørte (mig) og ventede, og taug til mit Raad.
Unto me men gave ear, and waited, and kept silence at my counsel.
Folk lyttet til meg, ventet og tidde stille ved mitt råd.
Men listened to me and waited, and kept silence for my counsel.
"Folk lyttet til meg, ventet, og holdt taushet for mitt råd.
De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.
Til meg lyttet folk, og ventet, og de holdt seg stille for mine råd.
Folk lyttet til meg, ventet og holdt seg stille for mine forslag.
Unto me men gave ear,{H8085} and waited,{H3176} And kept silence{H1826} for{H3926} my counsel.{H6098}
Unto me men gave ear{H8085}{(H8804)}, and waited{H3176}{(H8765)}, and kept silence{H1826}{(H8799)} at{H3926} my counsel{H6098}.
Vnto me men gaue eare, me they regarded, & wt sylence they taried for my coucell.
Vnto me men gaue eare, and wayted, and helde their tongue at my counsell.
Unto me men gaue eare, me they regarded, and with scilence they taried for my counsell.
Unto me [men] gave ear, and waited, and kept silence at my counsel.
"Men listened to me, waited, And kept silence for my counsel.
To me they have hearkened, Yea, they wait, and are silent for my counsel.
Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.
Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.
Men gave ear to me, waiting and keeping quiet for my suggestions.
"Men listened to me, waited, and kept silence for my counsel.
Job’s Reputation“People listened to me and waited silently; they kept silent for my advice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Etter mine ord talte de ikke mer, og mitt budskap falt over dem.
23 De ventet på meg som de ventet på regn; de åpnet sine lepper vidt, som for den sentkommende regn.
24 Om jeg lo av dem, ville de ikke tro det; og lyset i mitt ansikt ble ikke dempet.
15 De ble forundret og svarte ikke mer; de sluttet å tale.
16 Da jeg hadde ventet (for de talte ikke, men forble stille og svarte ikke mer),
10 Derfor sa jeg: Lytt til meg; jeg vil også uttale min mening.
11 Se, jeg ventet på deres ord; jeg lyttet til deres argumenter, mens dere lette etter hva dere skulle si.
12 Ja, jeg hørte på dere, og se: ingen av dere overbeviste Job eller svarte på hans ord:
8 De unge mennene så meg og trakk seg til side, mens de eldre reiste seg og sto opp.
9 Fyrstene avsto fra å tale og la hånden over munnen.
10 De edle forble stille, og tungen satt fast mot ganen.
11 Når øret hørte meg, velsignet det meg, og da øyet så meg, vitnet det om meg:
31 Vær oppmerksom, Job, hør på meg; vær stille, så skal jeg tale.
1 Jeg sa: 'Jeg skal være nøye med mine veier, for å unngå å synde med min tunge. Jeg vil holde min munn lukket som med en knebel, så lenge den onde står foran meg.'
2 Jeg var stum av stillhet og holdt tilbake min tale, selv overfor det gode; og min sorg ble vekket.
33 Hvis ikke, lytt til meg: hold stille, så skal jeg lære deg visdom.
34 La de vise fortelle meg, og la en vis mann lytte til meg.
23 Hør etter, og lytt til min stemme; merk etter, og hør mitt budskap.
13 Men jeg hørte ikke, som en døv, og jeg var som en stum mann som ikke åpner munnen sin.
14 Slik var jeg som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke finnes noen irettesettelser.
17 Ordene til vise menn blir mer hørt i stillhet enn ropet fra den som hersker over tåpeligheter.
2 Hør mine ord, dere vise, og lytt til meg, dere som har innsikt.
24 Hør nå på meg, mine barn, og lytt til ordene jeg sier.
1 Hold dere stille for meg, øyer, og la folket hente ny styrke. La dem komme nær, så skal de tale; la oss sammen nærme oss dommen.
28 Selv en tåpe, når han holder sin ro, blir ansett som klok, og den som tier, blir regnet for å ha innsikt.
28 For jeg så, og det var ingen; selv blant dem fantes det ingen rådgiver som, da jeg spurte, kunne svare et eneste ord.
19 Hør meg, HERRE, og lytt til de som strider imot meg.
5 Å, om dere helt ville tie stille! Det ville være deres visdom.
6 Hør nå mine grunner, og lytt til det som kommer fra mine lepper.
3 Da jeg forble stille, ble mine ben tynget av den brølende klagen jeg bar gjennom hele dagen.
5 Merk mine ord, bli forundret, og legg hånden over munnen.
2 Hør nøye til mitt ord, og la dette være deres trøst.
17 Bøy øret og lytt til de vise ordene, og la ditt hjerte ta imot min innsikt.
17 Hør nøye etter mitt ord, og lytt til det jeg kunngjør med ørene deres.
1 Min sønn, lytt til min visdom og bøy øret ditt til min innsikt:
12 Noe ble i all hemmelighet fortalt meg, og mitt øre hørte litt om det.
1 Hør, mitt folk, til min lov; bøy ørene mot ordene fra min munn.
16 Om du har innsikt, hør nå: lytt til mine ord.
33 Men den som hører på meg, skal bo trygt og være fri for frykt for det onde.
20 Min sønn, lytt til mine ord; hør nøye til mine læresetninger.
21 Men de holdt stille og svarte ham ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
19 Hvem er det som vil argumentere med meg? For om jeg holder tungen stille, vil jeg overgi ånden.
11 En tåpe avslører alt han tenker, men en vis mann holder sine ord tilbake til riktig tid.
1 Derfor, Job, ber jeg deg: hør mine taler og lytt til alle mine ord.
28 Han sitter alene og holder stille, fordi han har båret det på seg.
3 Og øynene til dem som ser, skal ikke bli svake, og ørene til dem som hører, skal lytte oppmerksomt.
13 Etter at de hadde holdt seg tause svarte Jakob: 'Menn og brødre, lytt til meg:'
34 har jeg fryktet en stor skare, eller var det for familiens forakt at jeg Tier og ikke forlot mitt hus?
24 Lær meg, så skal jeg tie min tunge, og forklar meg hvor jeg har feilet.
9 Jeg var taus og åpnet ikke min munn, for det var din vilje.