Salmene 42:7
Dypet roper til dypet med støyen fra dine vannsprut; alle dine bølger og dine skjær omslutter meg.
Dypet roper til dypet med støyen fra dine vannsprut; alle dine bølger og dine skjær omslutter meg.
Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land og fra Hermons høyder, fra Misar-fjellet.
Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhaugene, fra Misar-fjellet.
Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.
Dyp kaller på dyp ved bruset av dine fossefall. Alle dine brenninger og bølger går over meg.
Dyp kaller til dyp ved lyden av dine fossefall: alle dine bølger og dine dype strømmer har gått over meg.
Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons høyder, fra det lille fjell.
Min Gud, min sjel er bedrøvet i meg. Derfor minner jeg meg om deg fra Jordans land, fra Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor vil jeg minnes deg fra Jordanlandet og Hermons høyder, fra lille Mizar-fjellet.
My God, my soul is downcast within me. Therefore I will remember you from the land of the Jordan, the heights of Hermon, from Mount Mizar.
Min Gud, min sjel er nedslått i meg; derfor vil jeg minnes deg fra jordens land, fra Hermon og Misars fjell.
Min Gud! min Sjæl nedbøier sig i mig; derfor vil jeg komme dig ihu fra Jordans Land og Hermonim, fra det lille Bjerg.
Deep calleth unto deep at the noise of thy waterspouts: all thy waves and thy billows are gone over me.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har skyllet over meg.
Deep calls unto deep at the noise of Your waterfalls: all Your waves and billows have gone over me.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger har skyllet over meg.
Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall, alle dine brenninger og bølger skyller over meg.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brusende bølger går over meg.
Deep{H8415} calleth{H7121} unto deep{H8415} at the noise{H6963} of thy waterfalls:{H6794} All thy waves{H4867} and thy billows{H1530} are gone{H5674} over me.
Deep{H8415} calleth{H7121}{H8802)} unto deep{H8415} at the noise{H6963} of thy waterspouts{H6794}: all thy waves{H4867} and thy billows{H1530} are gone{H5674}{H8804)} over me.
The LORDE hath promised his louynge kyndnesse daylie, therfore wil I prayse him in the night season, and make my prayer vnto ye God of my life.
One deepe calleth another deepe by the noyse of thy water spoutes: all thy waues and thy floods are gone ouer me.
One deepe calleth another at the noyse of thy water pypes: all thy waues and stormes are gone ouer me.
Deep calleth unto deep at the noise of thy waterspouts: all thy waves and thy billows are gone over me.
Deep calls to deep at the noise of your waterfalls. All your waves and your billows have swept over me.
Deep unto deep is calling At the noise of Thy water-spouts, All Thy breakers and Thy billows passed over me.
Deep calleth unto deep at the noise of thy waterfalls: All thy waves and thy billows are gone over me.
Deep calleth unto deep at the noise of thy waterfalls: All thy waves and thy billows are gone over me.
Deep is sounding to deep at the noise of your waterfalls; all your waves have gone rolling over me.
Deep calls to deep at the noise of your waterfalls. All your waves and your billows have swept over me.
One deep stream calls out to another at the sound of your waterfalls; all your billows and waves overwhelm me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 For du kastet meg i dypet, midt i havene; og flommene omga meg, alle dine bølger skylte over meg.
4 Da sa jeg: 'Jeg er kastet ut av ditt åsyn, men jeg vil rette mitt blikk mot ditt hellige tempel.'
5 Vannet omga meg, helt til min sjels indre; dypet lukket seg rundt meg, og tang ble viklet om mitt hode.
6 Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine lenker var om meg for alltid; men du, Herre min Gud, har løftet mitt liv opp fra forråtnelsen.
7 Da min sjel sviktet i meg, husket jeg Herren, og min bønn nådde deg, inn i ditt hellige tempel.
3 Mine tårer har vært mitt brød både dag og natt, mens de stadig spør meg: «Hvor er din Gud?»
4 Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.
5 Hvorfor er du nedbrutt, o min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett din lit til Gud; for jeg skal fortsatt prise ham for hjelpen som kommer fra hans åsyn.
6 O Gud, min sjel er tung inni meg; derfor vil jeg minnes deg, fra landet ved Jordan, fra Hermonittene, fra Mizar-høyden.
6 Du har lagt meg i den dypeste graven, i mørket, i avgrunnens dyp.
7 Din vrede hviler tungt over meg, og du har rammet meg med alle dine bølger. Selah.
8 Likevel vil Herren vise sin kjærlighet i løpet av dagen, og om natten er hans sang med meg, og min bønn stiger til Livets Gud.
9 Jeg vil si til min klippe, til Gud: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor sørger jeg på grunn av min fiendes undertrykkelse?»
1 Fre meg, o Gud; for vannene har strømmet inn i min sjel.
2 Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg.
54 Vann strømmet over hodet mitt; da sa jeg: 'Jeg er avskåret.'
55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.
5 Da dødens bølger omringet meg, og flommer av ugudelige mennesker gjorde meg redd;
6 da helvetes sorger omsluttet meg, og dødens snarer holdt meg tilbake;
7 i min nød ropte jeg til Herren og henvendte meg til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og min bønn nådde hans ører.
1 Ut fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.
2 Herre, hør min stemme! La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
16 Vannene så deg, o Gud; de så deg og ble redde, og også dypet ble urolig.
10 Fjellene så deg og skalv, og vannets flom passerte forbi; dypet utløste sin røst og løftet sine hender mot høyden.
3 O Herre, oversvømmelsene har reist seg, de hever sine røster; bølgene stiger opp.
4 Herren i det høye er mektigere enn lyden av mange vann, ja, enn de mæktige bølgene i havet.
26 De stiger opp mot himmelen og faller så ned i dypet; deres sjeler svikter av nød.
3 selv om vannene bruser og urolige, og fjellene skjelver av den oppblomstrende kraften. Selah.
4 Derfor er min ånd overveldet, og mitt hjerte er ødelagt innen i meg.
4 Da ville vannene ha oversvømmet oss, og bekken ha gått over vår sjel:
5 Da hadde de hovmodige vannene lagt seg over vår sjel.
17 Han kom ned fra oven, tok meg og førte meg ut av mange vann.
14 Redd meg ut av gjørmen, slik at jeg ikke synker; fri meg fra dem som hater meg, og ut av de dype vann.
15 La ikke flommen oversvømme meg, eller dypet svelge meg, og la ikke graven lukke om munnen min.
16 Har du vandret til sjøens kilder, eller trådt i dypets rike?
2 Fra jordens ende vil jeg rope til deg, når mitt hjerte er overveldet; før meg til den klippen som er høyere enn jeg.
14 De kom over meg som en voldsom flom, og i ødeleggelsen kastet de seg over meg.
24 For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl raser ut som vann.
16 Han sendte fra oven, tok meg og førte meg ut av mange vann.
6 Jeg er utmattet av mine stønn; natten lang har jeg overlatt min seng til tårer.
11 eller mørke, så du ikke kan se, og en overflod av vann omslutter deg.
11 Hvorfor er du nedbrutt, o min sjel, og hvorfor er du urolig inni meg? Sett din lit til Gud; for jeg skal fortsatt prise ham, han som er min frelses styrke og min Gud.
1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, og fra mitt brølende rop?
2 Å, min Gud, jeg roper til deg om dagen, men du hører ikke; om natten roper jeg, og jeg tør ikke tie stille.
3 Herrens røst er over vannene; herlighetens Gud tordner; HERREN er over mange vann.
12 Er jeg et hav, eller en hval, slik at du setter vakt over meg?
2 For du er min styrkes Gud: hvorfor forkaster du meg? Hvorfor sørger jeg på grunn av fiendens undertrykkelse?
16 Din heftige vrede inntar meg; dine redsler har revet meg bort.
1 Som hjorten som tørster etter rennende bekker, slik tørster min sjel etter deg, o Gud.
6 Derfor skal enhver gudfryktig be til deg i den tid du lar deg finne; i de store vannskyllingene vil de ikke kunne nærme seg ham.