Salmene 90:10
Våre dager er sytti år; og om vi ved styrke når åtti år, er de likevel fylt med slit og sorg, for de er snart forbi, og vi farer bort.
Våre dager er sytti år; og om vi ved styrke når åtti år, er de likevel fylt med slit og sorg, for de er snart forbi, og vi farer bort.
Våre leveår er sytti, ja, åtti om kreftene holder, men deres styrke er strev og møye; snart er det forbi, og vi flyr bort.
Våre leveår er sytti, ja, åtti om kreftene holder; men det beste ved dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.
Våre leveår er sytti år, eller åtti når kreftene holder; og det beste i dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.
Våre leveår er sytti år, eller åtti hvis vi har styrken. Men deres sterke sider er slit og sorg; tiden går raskt, som en drøm.
Våre levedager er sytti år, og om styrken er stor, åtti år; men deres stolthet er arbeid og sorg, for det går snart forbi, og vi flyr bort.
Våre livsår er sytti år; og hvis de av styrke blir åtti, så preges deres liv av arbeid og sorg; for det tar snart slutt, og vi flyr bort.
Våre leveår er sytti år, og hvis noen har styrke, åtti år, men det meste av dem er slit og sorg; for de forsvinner raskt, og vi flyr bort.
Våre leveår er sytti år, eller åtti år om kreftene holder, men deres stolthet er strev og tomhet, for de går fort, så flyr vi bort.
Våre levetider er sytti år; og om vi har styrken, åtti år, men deres stolthet er slit og sorger; for de er snart borte, og vi flyr avsted.
Våre levetider er sytti år; og om vi har styrken, åtti år, men deres stolthet er slit og sorger; for de er snart borte, og vi flyr avsted.
Våre leveår er sytti, eller om styrken er stor, åtti år, men det beste av dem er strev og møye, for de går snart hen, og vi flyr av sted.
The span of our life is seventy years—or eighty, if we have strength; yet the best of them are but trouble and sorrow, for they quickly pass, and we fly away.
Våre leveår er sytti år, eller åtti år om styrken holder. Men deres stolthet er kun slit og møye, for det går fort, og vi flyr av sted.
(Anlangende) vore Aars Dage, de ere halvfjerdsindstyve Aar, og om (Nogen haver) megen Styrke, ere de fiirsindstyve Aar, og det Stolteste af dem er Møie og Uretfærdighed; thi det afskjæres hasteligen, og vi flyve (derfra).
The days of our years are threescore years and ten; and if by reason of strength they be fourscore years, yet is their strength labour and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
Våre livs dager er sytti år, og dersom styrken holder, åtti år; men deres stolthet er slit og sorg, for det går raskt, og vi flyr bort.
The days of our years are seventy years; and if by reason of strength they are eighty years, yet their strength is labor and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
Våre leveår er sytti år, eller åtti år om styrken er stor. Men deres stolt er møye og strev, for det går raskt, så flyr vi bort.
Våre leveår er sytti år, åtti hvis kreftene holder, men deres stolthet er kun slit og tomhet, for de er snart borte, og vi flyr av sted.
Våre dagers dager er sytti år, eller ved styrke åtti år; men deres stolthet er bare strev og sorg, for det går fort, og vi flyr bort.
Vårt livs tid er sytti år, eller åtti hvis vi er sterke, og det beste av dem er strev og sorg, for de går fort og vi flyr av sted.
The days{H3117} of our years{H8141} are threescore{H7657} years{H8141} and ten,{H7657} Or even by reason of strength{H1369} fourscore{H8084} years;{H8141} Yet is their pride{H7296} but labor{H5999} and sorrow;{H205} For it is soon{H2440} gone,{H1468} and we fly away.{H5774}
The days{H3117} of our years{H8141} are threescore{H7657} years{H8141} and ten{H7657}; and if by reason of strength{H1369} they be fourscore{H8084} years{H8141}, yet is their strength{H7296} labour{H5999} and sorrow{H205}; for it is soon{H2440} cut off{H1468}{H8804)}, and we fly away{H5774}{H8799)}.
The dayes of oure age are iij. score yeares & ten: & though men be so stronge that they come to iiij. score yeares, yet is their strength then but laboure and sorowe: so soone passeth it awaye, & we are gone.
The time of our life is threescore yeeres and ten, and if they be of strength, fourescore yeeres: yet their strength is but labour and sorowe: for it is cut off quickly, and we flee away.
The dayes of our yeres be in all threescore yeres and tenne, and yf through strength of nature men come to foure score yeres: yet is their iolitie but labour and care, yea moreouer it passeth in haste from vs, and we flee from it.
The days of our years [are] threescore years and ten; and if by reason of strength [they be] fourscore years, yet [is] their strength labour and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
The days of our years are seventy, Or even by reason of strength eighty years; Yet their pride is but labor and sorrow, For it passes quickly, and we fly away.
Days of our years, in them `are' seventy years, And if, by reason of might, eighty years, Yet `is' their enlargement labour and vanity, For it hath been cut off hastily, and we fly away.
The days of our years are threescore years and ten, Or even by reason of strength fourscore years; Yet is their pride but labor and sorrow; For it is soon gone, and we fly away.
The days of our years are threescore years and ten, Or even by reason of strength fourscore years; Yet is their pride but labor and sorrow; For it is soon gone, and we fly away.
The measure of our life is seventy years; and if through strength it may be eighty years, its pride is only trouble and sorrow, for it comes to an end and we are quickly gone.
The days of our years are seventy, or even by reason of strength eighty years; yet their pride is but labor and sorrow, for it passes quickly, and we fly away.
The days of our lives add up to seventy years, or eighty, if one is especially strong. But even one’s best years are marred by trouble and oppression. Yes, they pass quickly and we fly away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For alle våre dager forsvinner i din vrede; vi lever våre år som en fortalt beretning.
11 Hvem forstår kraften i din vrede? Den er nøyaktig så mektig som den frykten du fremkaller.
12 Lær oss å telle våre dager, så våre hjerter kan vende seg mot visdom.
13 Vend om, Herre, hvor lenge til? La ditt hjerte vende seg til dine tjenere.
14 O, fyll oss med din miskunn så snart som mulig, at vi kan glede oss og fryde oss alle våre dager.
15 Gjør oss glade til tross for de dager du har prøvet oss og de år vi har erfart ondskap.
3 Du fører mennesket mot undergang; og du sier: Vend tilbake, dere mennesker.
4 For et tusen år for deg er som den forgangne dagen, og som en vakt i natten.
5 Du fører dem bort som med en flom; de er som dvale, og om morgenen gror de opp som frisk gress.
6 Om morgenen blomstrer det og vokser, men om kvelden blir det hogget ned og visner.
7 For vi blir fortært av din vrede, og din harme plager oss.
5 Er dine dager som menneskers dager? Er dine år som menneskers år?
10 For livet mitt er preget av sorg og mine år av sukk, min styrke svikter av min urett, og mine ben forsvinner.
15 Menneskets liv er som gress, som en blomst på marken som åpner seg.
16 For vinden blåser over det, og det er borte; stedet der det sto, vil ikke lenger kjenne det.
4 Mennesket er som tomhet; hans dager er som en flyktig skygge som forsvinner.
9 For vi er kun fra i går og vet ingenting, for våre dager på jorden er som en skygge.
47 Husk hvor kort min tid er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?
8 Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.
23 Han har gjort min vei tung ved å svekke min styrke og forkorte mine dager.
24 Jeg sa: 'O min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.'
4 Herre, la meg få vite min ende og antallet av mine dager, for å forstå hvor skrøpelig jeg er.
5 Se, du har gjort mine dager like korte som en håndbredde; mitt liv er som ingenting for deg. For sant, enhver mann, selv i sin beste stund, er fullkommen tomhet. Selah.
27 Frykten for Herren forlenger liv, mens de ugudeliges år blir forkortet.
10 «Jeg sa: I mine siste øyeblikk skal jeg gå til gravens porter; de gjenværende årene er for meg tatt.»
15 For vi er fremmede hos deg, tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
10 Hos oss finnes både de gråhårede og de svært gamle, langt eldre enn din far.
1 En mann født av en kvinne har få dager og er full av problemer.
2 Han blomstrer ut som en blomst, men blir kappet ned; han forsvinner som en skygge og varer ikke.
6 Mine dager er hurtigere enn en vevers skyttel, og de forsvinner uten håp.
33 Derfor lot han deres dager gå til spillo, og fylte deres år med motgang.
11 Mine dager er forbi, mine planer ligger i ruiner, ja, selv tankene i mitt hjerte har opphørt.
9 Forkast meg ikke når jeg blir gammel; forlat meg ikke når min styrke svikter.
30 Selv de unge skal visne og bli utmattede, og de unge menn skal kollapse.
11 Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er uttørket som gress.
2 Hva kan nytte de sterke hender ha for meg, når alderen forsvant hos dem?
9 Jakob svarte: «Min reisetid har vart hundre og tretti år. Mine dager har vært få og preget av motgang, og de har ikke målt seg med den levetiden mine fedre hadde under deres reise.»
4 Hans ånde forsvinner, han vender tilbake til jorden; på samme dag opphører hans tanker.
28 Isaks levetid var hundreogåttifire år.
25 Mine dager er raskere enn et sendebud; de flyr forbi, og jeg ser ingen glede.
10 Men mennesket dør og forgår; ja, han overgir sin ånd – og hvor blir han da?
18 De følger hvert steg vi tar, slik at vi ikke kan ferdes fritt i gatene våre; vår ende er nær, våre dager er talt opp, for vår tid er kommet.
20 Det skal ikke lenger være et barn som dør for tidlig, eller en gammel mann som ikke får fullført sine dager; for et barn kan dø ved hundre års alder, mens den synder som når hundre år, vil bli forbannet.
18 Selv når jeg blir gammel og gråhåret, forlat meg ikke, å Gud, før jeg har vist din styrke for denne generasjon og din makt for alle som skal komme.
10 I førti år ble jeg bedrøvet over denne generasjonen, og jeg sa: Dette er et folk som irrer i sitt hjerte og ikke har kjent mine veier:
10 Derfor, fjern sorg fra ditt hjerte, og la ikke ondskap bo i din kropp, for barndom og ungdom er forgjeves.
3 Og Herren sa: «Min ånd skal ikke for alltid stride med mennesket, for han er kjøtt; likevel skal hans dager være hundre og tjue år.»
12 «Min alder er forbi og fjernet fra meg som et hyrdetelt; jeg har kuttet mitt liv bort som en vever kutter sitt garn; han vil kue meg med en utmattende sykdom – fra dag til natt vil du få meg til å ende.»