Salmenes bok 31:10
For livet mitt er preget av sorg og mine år av sukk, min styrke svikter av min urett, og mine ben forsvinner.
For livet mitt er preget av sorg og mine år av sukk, min styrke svikter av min urett, og mine ben forsvinner.
For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.
Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.
Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.
For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.
For mitt liv er preget av sorg, og mine år med sukk: min styrke svikter på grunn av mine urettferdigheter, og mine bein er oppbrukt.
Herre, vær nådig mot meg, for jeg er i angst; mitt øye er blitt svak av sorg, og min sjel og kropp.
Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; mitt øye, min sjel og mitt indre er svekket av sorg.
For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.
For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.
Vær nådig mot meg, Herre, for jeg lider nød. Av sorg blir mitt øye, min sjel og kropp svak.
Be gracious to me, O LORD, for I am in distress. My eyes grow weak with sorrow, as do my soul and my body.
Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel; mitt øye, min sjel og mitt legeme er svekket av sorg.
Herre! vær mig naadig, thi jeg er angest; mit Øie er gjennemstukket for Harm, (tilmed) min Sjæl og min Bug.
For my life is spent with grief, and my years with sighing: my strength faileth because of mine iniquity, and my bones are consumed.
For mitt liv er fylt av smerte, og mine år med sukk: min kraft svikter på grunn av min synd, og mine knokler slites ut.
For my life is spent with grief, and my years with sighing: my strength fails because of my iniquity, and my bones are consumed.
For mitt liv svinner bort i sorg, mine år i sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, mine ben tæres bort.
For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk. Min styrke er forsvunnet på grunn av min misgjerning, og mine ben visner bort.
For livet mitt tæres bort i sorg, og mine år med sukk; Min styrke svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
Mitt liv fortsetter i sorg, og mine år i gråt; min styrke svikter på grunn av min synd, og mine ben er svekket.
Haue mercy vpon me, O LORDE, for I am in trouble, myne eye is consumed for very heuynesse, yee my soule and my body.
For my life is wasted with heauinesse, and my yeeres with mourning: my strength faileth for my paine, and my bones are consumed.
For my life is wasted with sorow, and mine eares with mourning: my strength fayleth me because of mine iniquitie, and my bones are putrified.
For my life is spent with grief, and my years with sighing: my strength faileth because of mine iniquity, and my bones are consumed.
For my life is spent with sorrow, My years with sighing. My strength fails because of my iniquity. My bones are wasted away.
For my life hath been consumed in sorrow And my years in sighing. Feeble because of mine iniquity hath been my strength, And my bones have become old.
For my life is spent with sorrow, And my years with sighing: My strength faileth because of mine iniquity, And my bones are wasted away.
For my life is spent with sorrow, And my years with sighing: My strength faileth because of mine iniquity, And my bones are wasted away.
My life goes on in sorrow, and my years in weeping; my strength is almost gone because of my sin, and my bones are wasted away.
For my life is spent with sorrow, my years with sighing. My strength fails because of my iniquity. My bones are wasted away.
For my life nears its end in pain; my years draw to a close as I groan. My strength fails me because of my sin, and my bones become brittle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Vær barmhjertig med meg, Herre, for jeg er i nød; mine øyne er tynget av sorg, ja, både min sjel og min mave.
6Jeg er plaget og dypt knekt; jeg sørger gjennom hele dagen.
7For mine lender er fylt med en avskyelig sykdom, og min kropp har ingen velvære.
8Jeg er svak og dypt knust; jeg har brølt ut av den uro som herjer i mitt hjerte.
9Herre, alt mitt begjær er for deg, og mitt stønn er ikke skjult for deg.
10Mitt hjerte higer, min styrke svikter meg, og lyset i øynene mine er borte.
7Mitt øye er slitt av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
3For mine dager forsvinner som røyk, og mine ben brennes som i en ovn.
4Hjertet mitt er såret og uttørket som gress, og jeg glemmer å spise mitt brød.
5For lyden av mitt stønn har fått mine ben til å feste seg til huden min.
16Nå strømmer min sjel ut over meg; dager med lidelse har tatt tak i meg.
17Mine ben blir gjennomboret om natten, og mine sener finner ingen hvile.
11Jeg ble til skam for alle mine fiender, særlig for mine naboer, en frykt blant de jeg kjente; de som så meg, løp fra meg.
12Jeg er glemt som en død mann ute av tanker, lik et knust kar.
14Jeg flyter ut som vann, og alle mine bein har løsnet; mitt hjerte er som voks, som har smeltet midt i min indre kjerne.
15Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv.
1Min ånd er fordervet, mine dager er forbi, og gravene står klare for meg.
4Han har gjort mitt kjød og min hud slitne; han har knekt mine bein.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått ned mitt liv til bakken og forvist meg til mørket, som de som lenge har vært døde.
4Derfor er min ånd overveldet, og mitt hjerte er ødelagt innen i meg.
13Fra oven har han sendt ild inn i mine ben, som tar tak i dem; han har lagt et nett for mine føtter og stoppet min ferd. Han har gjort meg forlatt og svak hele dagen.
14Yoket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd; det omringer meg og hviler tungt om min nakke. Han har tappet meg for styrke, for HERREN har overgitt meg i deres hender, hvorfra jeg ikke kan reise meg.
7Mine øyne er også tynget av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
2Ha miskunn med meg, Herre; for jeg er svak. Herre, helbred meg, for mine bein er plaget.
17For jeg er i ferd med å vakle, og min sorg følger meg uavbrutt.
20Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
12For utallige ulykker omringer meg; mine ugudeligheter har tatt tak i meg slik at jeg ikke lenger kan rette blikket oppover. De er flere enn hårene på mitt hode, og derfor svikter mitt hjerte.
3For min sjel er full av trengsler, og mitt liv nærmer seg graven.
22La all deres ondskap komme for Deg, og gjør mot dem slik Du har gjort mot meg for mine mange overtredelser, for mine sukk er tallrike, og mitt hjerte er svakt.
1Min sjel er trøtt av mitt liv; jeg vil bære min egen klage; jeg skal tale ut den bitre sorg fra mitt hjerte.
3Da jeg forble stille, ble mine ben tynget av den brølende klagen jeg bar gjennom hele dagen.
10«Jeg sa: I mine siste øyeblikk skal jeg gå til gravens porter; de gjenværende årene er for meg tatt.»
3Min kropp finner ingen hvile på grunn av din vrede, og heller ikke mine bein finner ro på grunn av min synd.
4For mine synder hviler over hodet mitt; de er som en tung byrde, altfor tung for meg.
18Jeg sa: ‘Min styrke og mitt håp har forsvunnet fra Herren.’
23Han har gjort min vei tung ved å svekke min styrke og forkorte mine dager.
11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er uttørket som gress.
4Hjertet mitt smerter inderlig, og dødsangsten har overfalt meg.
15«Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og selv oppfylt det. Hele mine dager skal forløpe stille, gjennom min sjels bitre smerte.»
24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl raser ut som vann.
10Fjern ditt slag fra meg, for jeg blir oppslukt av støtet fra din hånd.
11Mine dager er forbi, mine planer ligger i ruiner, ja, selv tankene i mitt hjerte har opphørt.
18Når jeg søkte trøst mot sorgen, ble hjertet mitt svakt.
21Så ble mitt hjerte bedrøvet, og jeg ble stukket innerst i mitt indre.
24Mine knær er svake av faste, og min kropp mangler styrke.
12«Min alder er forbi og fjernet fra meg som et hyrdetelt; jeg har kuttet mitt liv bort som en vever kutter sitt garn; han vil kue meg med en utmattende sykdom – fra dag til natt vil du få meg til å ende.»
19Ve meg for min smerte! Mitt sår er dypt, men jeg sa: 'Dette er virkelig en sorg, og jeg må bære den.'
21Hans kropp er forråtnet så den ikke lenger kan sees, og de benene som en gang var skjult, stikker frem.
8Du har gjort meg rynkete, noe som vitner om min smerte; og min magrede fremtoning er et bevis på lidelsen som preger ansiktet mitt.
22For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret innen i meg.