Jobs bok 3:20
Hvorfor får den ulykkelige lys, og livet den som er bitter i sjelen;
Hvorfor får den ulykkelige lys, og livet den som er bitter i sjelen;
Hvorfor gis lys til den som er i elendighet, og liv til dem som er bitre i sjelen,
Hvorfor gir han lys til den som sliter, og liv til dem som er bittre i sjelen,
Hvorfor gir han lys til den som strever, og liv til dem som er bitre i sjelen,
Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den mismodige sjel?
Hvorfor gis lys til den som er i elendighet, og liv til den som har bitter sjel,
Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til den som er bitter til sinns;
Hvorfor gir han lys til den elendige og liv til de som er dypt bedrøvet i sjelen?
Hvorfor får de som har det vondt, lys, og liv blir gitt til de som har en bitter sjel?
Hvorfor får den ulykkelige lys, og livet den som er bitter i sjelen;
Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den som har en bitter sjel;
Hvorfor gir Gud lys til dem som har det tungt, og liv til dem som er bitre i sin sjel,
Why is light given to those in misery, and life to the bitter in soul?
Hvorfor er lys gitt den som arbeider hardt, og liv til den med bitter sjel?
Hvorfor giver han en Ussel Lyset, og dem Livet, som ere beskeligen bedrøvede i Sjælen?
Wherefore is light given to him that is in misery, and life unto the bitter in soul;
Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den som er bitter i sjelen?
Why is light given to him who is in misery, and life to the bitter in soul;
"Hvorfor gis lys til den som er i elendighet, liv til den som er bitter i sjelen,
Hvorfor gir Han lys til den elendige, og liv til den bitre sjel?
Hvorfor gis lys til han som er i lidelse, og liv til den bitre sjel,
Hvorfor gir han lys til den som er i nød, og liv til den bitre i sjelen?
Wherfore is the light geuen, to him that is in mysery? and life vnto them, that haue heuy hertes?
Wherefore is the light giuen to him that is in miserie? and life vnto them that haue heauie hearts?
Wherefore is the light geuen to hym that is in miserie? & lyfe vnto them that haue heauy heartes?
¶ Wherefore is light given to him that is in misery, and life unto the bitter [in] soul;
"Why is light given to him who is in misery, Life to the bitter in soul,
Why giveth He to the miserable light, and life to the bitter soul?
Wherefore is light given to him that is in misery, And life unto the bitter in soul;
Wherefore is light given to him that is in misery, And life unto the bitter in soul;
Why does he give light to him who is in trouble, and life to the bitter in soul;
"Why is light given to him who is in misery, life to the bitter in soul,
Longing for Death“Why does God give light to one who is in misery, and life to those whose soul is bitter,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Som lengter etter døden, men den kommer ikke; og som graver etter den mer enn etter skjulte skatter;
22Som er overmåte glade og jubler når de finner graven?
23Hvorfor får en mann som er uten retning, og som Gud har sperret inne, lys?
25Og en annen dør med bitterhet i sin sjel, og har aldri spist med glede.
17Alle sine dager spiser han i mørket, med mye sorg og mye sinne og sykdom.
28Han vil redde hans sjel fra å gå ned i graven, og hans liv skal se lyset.
6Han har plassert meg i mørke steder, som de som er døde fra gammelt av.
30For å bringe hans sjel tilbake fra graven, for å opplyses med de levendes lys.
39Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes kjepp.
2Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.
19Der er både små og store samlet, og tjeneren slipper fri fra sin herre.
3For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.
10De som sitter i mørke og i dødsskyggen, bundet i lidelse og jern.
26For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.
19Hvor er veien til lysets bolig? Og hvor er mørkets sted,
20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
21før jeg går til det stedet jeg ikke skal vende tilbake fra, til landet av mørke og skyggen av død;
22et land av mørke, som selve mørket, og av dødens skygge, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.
20For han vil ikke mye minnes sitt livs dager, fordi Gud besvarer ham med hjertets glede.
19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, og med sterke smerter i sine mange ben:
20Sånn at hans liv avskyr brød, og hans sjel lekker mat.
15Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg full av malurt.
25Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for den fattige?
26Da jeg ventet på det gode, kom det onde til meg; og da jeg håpet på lys, kom det mørke.
1Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
22Men hans kjøtt vil kjenne smerte, og hans sjel vil sørge.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
12Jeg vet at det ikke er noe godt i dem, annet enn at en mann gleder seg og gjør godt i sitt liv.
9La dens skumrings stjerner bli mørke; la den lete etter lys, men finne intet, og la den ikke se morgenens gry.
23For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
18Han lar meg ikke trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.
3Slik er jeg blitt gitt måneder av tomhet, og slitne netter er tildelt meg.
10Jeg har sett den møye som Gud har gitt til menneskenes barn for å drive dem med.
3Er det godt for deg at du undertrykker, at du forakter dine henders verk og lar råd fra de onde skinne?
11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.
17Hvor ofte slukner de ugudeliges lys! Og hvor ofte kommer deres undergang over dem! Gud fordeler sorger i sin vrede.
15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.
6For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
4La den dagen bli mørk; la ikke Gud bry seg om den ovenfra, og la ikke lyset skinne på den.
3Sorg er bedre enn latter, for gjennom ansiktets sorg blir hjertet bedre.
16Eller som et skjult ufullbårent barn som ikke ble til, som spedbarn som aldri så dagens lys.
17Der holder de onde opp med å plage, og der finner de trette hvile.
19Jeg minnes min nød og min elendighet, malurten og gallen.
4Er min klage til et menneske? Og hvis det er slik, hvorfor skulle ikke min sjel bli urolig?
20Den ugudelige mannen lider i smerte alle sine dager, og antallet år er skjult for undertrykkeren.
6Lyset blir mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes med ham.
22Ja, hans sjel nærmer seg graven, og hans liv går til ødeleggerne.
22Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
8Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.