Salmenes bok 139:15

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Mitt vesen var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, og vevd sammen i jordens dyp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 63:9 : 9 Men de som søker min sjel for å ødelegge den, skal fare ned til jordens dyp.
  • Sal 139:13 : 13 For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.
  • Fork 11:5 : 5 Akkurat som du ikke vet veien vinden tar, eller hvordan knokler former seg i mors liv, vet du heller ikke Guds gjerninger, han som gjør alt.
  • Job 10:8-9 : 8 Dine hender har formet meg og skapt meg rundt om; likevel ødelegger du meg. 9 Husk, jeg ber deg, at du har formet meg som leire; vil du nå bringe meg tilbake til støv? 10 Har du ikke helt meg ut som melk og stivnet meg som ost? 11 Du har gitt meg hud og kjøtt og omringet meg med bein og sener.
  • 2 Mos 11:5 : 5 Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte av farao som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestepiken som er bak kvernen; og alle førstefødte av dyrene.
  • Ef 4:9 : 9 Men dette «han steg opp», hva betyr det annet enn at han også først steg ned til jordens lavere steder?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    12Ja, mørket skjuler ikke for deg, men natten lyser som dagen; mørket og lyset er like for deg.

    13For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.

    14Jeg vil prise deg, for jeg er skremmende og underfullt laget. Underfulle er dine gjerninger, og min sjel vet det så vel.

  • 87%

    16Dine øyne så meg da jeg ennå var foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble fastsatt, da ingen av dem var kommet.

    17Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!

  • 15Skapte ikke han som skapte meg i morslivet også ham? Og formet ikke en oss i morslivet?

  • 76%

    8Dine hender har formet meg og skapt meg rundt om; likevel ødelegger du meg.

    9Husk, jeg ber deg, at du har formet meg som leire; vil du nå bringe meg tilbake til støv?

  • 76%

    5Se, jeg ble født i synd, og min mor unnfanget meg i synd.

    6Se, du ønsker sannhet i det indre; og i det skjulte skal du gi meg visdom.

  • 75%

    6Fra fødselen har du støttet meg. Du førte meg ut av mors liv; alltid vil jeg prise deg.

    7Mange ser på meg med undring, men du er min sterke tilflukt.

  • 74%

    1HERRE, du har ransaket meg og kjent meg.

    2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte fra.

    3Du omgir min vei og mitt leie, og er kjent med alle mine veier.

    4For det er ikke et ord på min tunge, se, HERRE, uten at du vet alt om det.

    5Du omslutter meg bakfra og forfra, og legger din hånd på meg.

    6Denne kunnskapen er for underfull for meg; den er for høy, jeg kan ikke fatte den.

    7Hvor skal jeg gå bort fra din ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt nærvær?

    8Hvis jeg stiger opp til himmelen, er du der; hvis jeg dekker mitt leie i dødsriket, se, du er der.

    9Hvis jeg tar morgenrødens vinger og bosetter meg ved havets ytterste grense,

  • 11Du har gitt meg hud og kjøtt og omringet meg med bein og sener.

  • 74%

    9Men du er den som tok meg ut av mors liv; du har gitt meg tillit da jeg var ved min mors bryst.

    10Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud.

  • 74%

    23Jeg ble satt opp fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var.

    24Da det ikke var dyp, ble jeg født; da det ikke var kilder fylt av vann.

    25Før fjellene ble grunnfestet, før høydene, ble jeg født;

    26mens han ennå ikke hadde skapt jorden, markene, eller de høyeste delene av jordens støv.

    27Da han gjorde himmelen, var jeg der; da han satte en sirkel over dypets ansikt.

  • 16Eller som et skjult ufullbårent barn som ikke ble til, som spedbarn som aldri så dagens lys.

  • 4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Si meg, hvis du har forståelse.

  • 73JOD. Dine hender skapte meg og formet meg; gi meg forstand så jeg kan lære dine bud.

  • 18Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!

  • 71%

    17Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor kunne ha vært min grav, og hennes livmor alltid være svanger med meg.

    18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se slit og sorg, så mine dager skulle forsvinne i skam?

  • 3Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.

  • 13Og disse tingene har du gjemt i ditt hjerte; jeg vet at dette er hos deg.

  • 13Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!

  • 4som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt;

  • 5Før jeg formet deg i magen, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg og satte deg til en profet for folkene.

  • 3Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt på plass,

  • 25Fra gammel tid har du lagt jordens grunnvoll, og himmelen er dine henders verk.

  • 8Ja, du har ikke hørt; ja, du visste ikke; ja, fra den tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du ble kalt en overtreder fra mors liv.

  • 2Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.

  • 5Å Herre, hvor store er dine gjerninger! Og dine tanker er meget dype.

  • 10Og: «Du, Herre, har i begynnelsen lagt jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.»

  • 70%

    10Fordi den ikke lukket dørene til min mors liv, og ikke skjulte sorgen fra øynene mine.

    11Hvorfor døde jeg ikke fra livmoren? Hvorfor utåndet jeg ikke da jeg kom ut av magen?

  • 3Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg uttalt meg om det jeg ikke forsto, ting som er for mektige for meg, som jeg ikke visste om.

  • 23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg, og kjenn mine tanker.