Daniel 10:17

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Hvordan kan min herres tjener snakke med denne min herre? For nå er det ingen styrke igjen i meg, heller ikke er det ånd tilbake i meg."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 24:10-11 : 10 De så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som så ut som et verksted av safirstein, klart som selve himmelen. 11 Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
  • Jes 6:1-5 : 1 I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet av hans kappe fylte tempelet. 2 Over ham sto serafene: hver av dem hadde seks vinger; med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 Og den ene ropte til den andre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.» 4 Dørtersklene ristet ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk. 5 Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
  • 1 Mos 32:20 : 20 Og si dere også: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han godta meg.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
  • Dom 6:22 : 22 Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
  • Dom 13:21-23 : 21 Og Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da visste Manoah at han var Herrens engel. 22 Manoah sa til sin kone: Vi skal dø, for vi har sett Gud. 23 Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og et matoffer fra våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alle disse tingene, eller nå kunngjort slike ting for oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    14Nå har jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet angår mange dager."

    15Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og var uten ord.

    16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.

  • 79%

    18Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.

    19Og han sa: "Frykt ikke, du høyt elskede mann; fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk!" Og da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."

    20Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Og nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia; og når jeg drar ut, se, fyrsten av Hellas kommer.

  • 78%

    7Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving kom over dem, så de rømte og gjemte seg.

    8Jeg ble igjen alene og så dette store synet; ingen styrke ble tilbake i meg, for min naturlige farge ble forandret til fordervelse, og jeg beholdt ikke noe kraft.

    9Likevel hørte jeg lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.

    10Og se, en hånd rørte ved meg, som satte meg opp på knærne og på håndflatene mine.

    11Og han sa til meg: "Daniel, mann høyt elsket, forstå ordene som jeg taler til deg, og stå på dine føtter, for nå er jeg sendt til deg." Og da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.

    12Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.

  • 70%

    22Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

    23Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 70%

    17Da han kom nær der jeg stod, ble jeg redd og falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for visjonen gjelder tiden for enden.

    18Mens han talte med meg, ble jeg tung av søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.

  • 70%

    15Da gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.

    16Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: Et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en røst si:

  • 10Mitt hjerte banker vilt, min kraft svikter meg. Selv lyset i mine øyne er borte.

  • 6Da sa jeg: Å, Herre Gud! Jeg kan ikke tale, for jeg er bare en ungdom.

  • 15Jeg, Daniel, ble bedrøvet i min ånd, inni meg, og synene i hodet mitt forstyrret meg.

  • 1Min ånde er ødelagt, mine dager er utdødd, gravene er klare for meg.

  • 19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, om jeg tier, skal jeg gi opp ånden.

  • 3så lenge min ånde er i meg, og Guds pust er i mine nesebor,

  • 15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

  • 13Han sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, herre.

  • 27Jeg, Daniel, ble utslått og syk i flere dager. Deretter reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid, men jeg var forferdet over visjonen og ingen skjønte den.

  • Sak 4:4-5
    2 vers
    68%

    4Så svarte jeg og sa til engelen som snakket med meg: Hva er dette, herre?

    5Da svarte engelen som snakket med meg og sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, herre.

  • 9Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.

  • 18«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.

  • 68%

    1Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så vil jeg tale til deg.»

    2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og den stilte meg på føttene slik at jeg hørte ham som talte til meg.

  • 13Spar meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.

  • 22Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, så skal jeg der tale med deg.

  • 15Min styrke er tørket opp som et potteskår; og min tunge klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 16Jeg kalte på min tjener, men han svarer meg ikke; jeg bønnfalte ham med min munn.

  • 8Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Min Herre, hva skal resultatet være for disse ting?

  • 6Da ble kongens ansikt forandret, og hans tanker forstyrret ham slik at leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.

  • 4Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust har gitt meg liv.

  • 10Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.

  • 10For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.

  • 14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånds hete; men Herrens hånd var sterk over meg.

  • 35Da ville jeg snakke og ikke frykte ham; men slik er det ikke med meg.

  • 67%

    18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.

    19Hvis jeg taler om styrke, se, han er sterk; og om rett, hvem kan sette tid til å saksøke?

  • 10Ingen er så modig at de våger å vekke ham: Hvem kan da stå framfor meg?

  • 5Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant verdens innbyggere.

  • 16Men jeg har ikke skyndet meg bort fra å være en hyrde etter deg: heller ikke har jeg ønsket den bedrøvelige dagen; du vet det: det som kom fra mine lepper, sto rett foran deg.