Jobs bok 24:20
Moren skal glemme ham; ormen skal glede seg over ham. Han skal ikke mer bli husket; ondskapen skal bli brutt som et tre.
Moren skal glemme ham; ormen skal glede seg over ham. Han skal ikke mer bli husket; ondskapen skal bli brutt som et tre.
Hun som bar ham, skal glemme ham; marken skal spise begjærlig av ham; han skal ikke mer bli husket, og ondskapen skal bli brutt som et tre.
En mor glemmer ham; marken fortærer ham med lyst; han skal ikke mer huskes, og den urettferdige brytes ned som et tre.
Mors liv glemmer ham; makken nyter hans sødme. Han blir ikke lenger husket; uretten blir brutt som et tre.
Morslivet glemmer ham; makken nyter ham søtt; han huskes ikke mer, og ondskapen brytes som et tre.
Morslivet glemmer ham, og jorden sørger over tapet av hans liv; han blir ikke lenger husket. Urettferdigheten knuses som et tre.
Livmoren vil glemme ham; ormen skal ete ham; han vil ikke bli husket lenger; ugudeligheten vil brekke som et tre.
Jordens skjød vil få dem glemt, de skal spise ormene; de skal ikke minnes mer, og urettferdighet skal brytes ned som et tre.
Livets mors liv glemmer dem, ormen nyter deres sødme; de blir ikke husket mer, og ondskapen brytes som et tre.
Moren skal glemme ham; ormen skal glede seg over ham; han skal ikke minnes mer, og ondskapen skal bli brutt som et tre.
Mors liv skal glemme ham; ormen vil spise ham med behag; han skal ikke lenger bli husket, og ondskapen skal knuses som et tre.
Moren skal glemme ham; ormen skal glede seg over ham; han skal ikke minnes mer, og ondskapen skal bli brutt som et tre.
Livmoren glemmer ham, marken spiser ham søtlig, han huskes ikke mer, og ondskapen brytes som et tre.
The womb forgets them; worms feast upon them; they are no longer remembered. Wickedness is broken like a tree.
Moren glemmer dem, makkeren vil spise dem sønder, ingen vil huske dem lenger, og uretten vil bryte sammen som et tre.
(Jordens) Bug skal gjøre, at han glemmes, han skal smage Ormene vel; han skal ikke ydermere ihukommes, og Uretfærdighed skal sønderbrydes som et Træ.
The womb shall forget him; the worm shall feed sweetly on him; he shall be no more remembered; and wickedness shall be broken as a tree.
Livmoren skal glemme ham; ormen skal nyte ham; han skal ikke mer bli husket, og ondskapen skal brytes som et tre.
The womb shall forget him; the worm shall feed sweetly on him; he shall be remembered no more; and wickedness shall be broken like a tree.
Livmoren skal glemme ham. Ormen skal stille sin appetitt på ham. Han skal ikke mer bli husket. Urettferdighet skal brytes som et tre.
Livmoren glemmer ham, ormen gleder seg over ham, han huskes ikke mer, og ondskapen er brutt som et tre.
Moren skal glemme ham; ormen skal næres søtt på ham; han skal ikke mer minnes; og urettferdighet skal brytes som et tre.
Byens offentlige sted har ikke mer kunnskap om ham, og hans navn har gått ut av menneskers minne: han er rykket opp som et dødt tre.
The womb shall forget him; The worm shall feed sweetly on him; He shall be no more remembered; And unrighteousness shall be broken as a tree.
The womb shall forget him; the worm shall feed sweetly on him; he shall be no more remembered; and wickedness shall be broken as a tree.
O yt all copassion vpon the were forgotte: yt their daynties were wormes: that they were clene put out of remembraunce, & vtterly hewe downe like an vnfrutefull tre.
The pitifull man shall forget him: the worme shal feele his sweetenes: he shalbe no more remebred, & the wicked shalbe broke like a tree.
The pitifull man shall forget hym, he shalbe sweete to the wormes, he shalbe no more remembred, & his wickednesse shalbe broken as a tree.
The womb shall forget him; the worm shall feed sweetly on him; he shall be no more remembered; and wickedness shall be broken as a tree.
The womb shall forget him. The worm shall feed sweetly on him. He shall be no more remembered. Unrighteousness shall be broken as a tree.
Forget him doth the womb, Sweeten `on' him doth the worm, No more is he remembered, And broken as a tree is wickedness.
The womb shall forget him; The worm shall feed sweetly on him; He shall be no more remembered; And unrighteousness shall be broken as a tree.
The womb shall forget him; The worm shall feed sweetly on him; He shall be no more remembered; And unrighteousness shall be broken as a tree.
The public place of his town has no more knowledge of him, and his name has gone from the memory of men: he is rooted up like a dead tree.
The womb shall forget him. The worm shall feed sweetly on him. He shall be no more remembered. Unrighteousness shall be broken as a tree.
The womb forgets him, the worm feasts on him, no longer will he be remembered. Like a tree, wickedness will be broken down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Han gjør ondt mot den ufruktbare som ikke føder, og gjør ikke godt mot enken.
16Hans røtter skal tørke opp nedenfor, og ovenfra skal hans gren bli avskåret.
17Hans minne skal gå tapt fra jorden, og han skal ikke ha noe navn på torget.
18Han skal bli drevet fra lys inn i mørket og jaget ut av verden.
19Han skal verken ha sønn eller etterkommer blant sitt folk, og ingen overlevende i sine boliger.
18Han er rask som vannene, deres del er forbandet i jorden; han ser ikke veien til vingårdene.
19Tørke og varme fortærer snøvannene, slik gjør graven dem som har syndet.
19Men du er kastet ut av din grav som en forhatt gren, kledd med de dødes klær, gjennomboret av sverd, som går ned til avgrunnens stener, som en uskikkelig kropp.
20Du skal ikke forenes med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Forbryteres ætt skal aldri nevnes igjen.
16La den mannen bli som de byene Herren ødela uten anger, og la ham høre skrik om morgenen og rop ved middagstid.
17Fordi han ikke drepte meg fra mors liv, eller at min mor kunne ha vært min grav, og hennes liv alltid vært stor med meg.
11Hans knokler er fylt med syndene fra hans ungdom, som skal ligge med ham i støvet.
12Selv om ondskap smaker søtt i hans munn, selv om han gjemmer det under sin tunge,
15De som blir igjen etter ham skal begraves i døden; og hans enker skal ikke gråte.
21Hans kjøtt er slitt bort, så det ikke kan ses, og hans ben som ikke var synlige, stikker frem.
10Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke kjenne han mer.
7skal han likevel gå til grunne for alltid som sin egen avføring. De som har sett ham skal si: Hvor er han?
8Han skal forsvinne som en drøm og ikke finnes; ja, han skal jages bort som et nattens syn.
9Det øye som så ham, skal aldri mer se ham; hans sted skal ikke mer skue ham.
28Og han bor i ødelagte byer, i hus som ingen bor i, som er bestemt til å bli ruiner.
29Han skal ikke bli rik, heller ikke skal hans rikdom bestå, og han skal ikke forlenge overfloden sin på jorden.
30Han skal ikke gå ut av mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og ved hans munns pust skal han forsvinne.
32Men han føres til graven, og blir holdt over haugen.
25En annen dør med en bitter sjel, uten noen gang å ha opplevd gleden.
26De ligger begge sammen i støvet, og mark dekker dem.
10De ugudelige skal se det og bli forarget; de skal skjære tenner og svinne bort; de ugudeliges begjær skal gå til grunne.
13Fødselssmerter skal komme over ham; han er en uforstandig sønn, for han skulle ikke bli lenge i stedet hvor barna brytes frem.
13Den skal fortære hans huds styrke; til og med dødens førstefødte skal fortære hans styrke.
14Hans trygghet skal bli revet ut av hans telt, og han skal bli bragt til redselens konge.
20skal han ikke kjenne fred i sin mage; han skal ikke redde noe av det han ønsker.
21Ingen av hans mat skal være igjen; derfor skal ingen se etter hans rikdom.
8Selv om roten eldes i jorden, og stammen dør i bakken,
20Den ugudelige plages med smerte alle sine dager, og antallet år er skjult for undertrykkeren.
8Som en snegle som smelter, la hver og en av dem passere; som et dødfødt barn av en kvinne, så de ikke ser solen.
4De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller gravlagt; de skal bli som gjødsel på jordens overflate, og de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød; deres kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
10For om en liten stund, er den onde ikke der mer; du skal søke hans sted, men det er borte.
20Der skal det ikke lenger være spedbarn som lever bare noen få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dager; for barnet skal dø hundre år gammelt, men synderen skal være forbannet hundre år gammel.
12så legger mennesket seg ned og står ikke opp. Inntil himlene ikke finnes mer, skal de ikke våkne eller vekkes fra sin søvn.
15Der skal ilden fortære deg; sverdet skal skjære deg bort, det skal fortære deg som en gresshoppe: gjør deg selv mange som gresshopper, gjør deg selv mange som sirisser.
15og glemmer at en fot kan knuse dem, eller at de ville dyrene kan bryte dem.
28Og han, som en råtten ting, fortærer, som et plagg som møllen har ødelagt.
17Han skal ikke se elvene, strømmene, bekkene av honning og smør.
32Det skal fullføres før hans tid, og hans gren skal ikke være grønn.
26Alt mørke skal skjule hans skjulte steder; en ild ikke opptent av menneskehender skal fortære ham; det skal gå ille med ham som er igjen i hans telt.
27Himmelen skal avsløre hans misgjerning, og jorden skal reise seg mot ham.
22Bare hans kropp på ham vil lide, og hans sjel i ham skal sørge.
14Jeg har sagt til forråtnelsen, Du er min far; til ormen, Du er min mor og min søster.
17Der opphører de onde å uroe, og der får de slitne hvile.
16Efraim er slått, deres rot er tørket opp, de skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
30De fattiges førstefødte skal få beite, de trengende skal ligge trygt, men jeg vil drepe din rot med hungersnød, og han skal drepe din levning.