Salmene 22:2
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men finner ingen hvile.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men finner ingen hvile.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er ordene i mitt klagerop.
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å frelse meg, langt borte fra ordene i mitt klagerop?
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, så langt unna mine hjelpesløse rop?
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, og jeg er ikke stille.
Å, min Gud, jeg roper på dagen, men du hører ikke; om natten er jeg ikke stille.
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Du er langt fra min frelse, fra ordene i min klage.
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra min frelse og fra mine klagers ord?
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
Å, min Gud, jeg roper til deg om dagen, men du hører ikke; om natten roper jeg, og jeg tør ikke tie stille.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er ordene av min klage.
My God, my God, why have you forsaken me? Far from saving me, from the words of my groaning.
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, fra ordene av min klage.
Min Gud, min Gud! hvorfor haver du forladt mig? du er langt fra min Frelse, fra min Hylens Ord.
O my God, I cry in the daytime, but thou hearest not; and in the night season, and am not silent.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg er ikke stille.
O my God, I cry in the daytime, but You do not hear; and in the night season, and am not silent.
O my God, I cry in the daytime, but thou hearest not; and in the night season, and am not silent.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten er jeg uten ro.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; Også om natten, men jeg tier ikke.
O my God,{H430} I cry{H7121} in the daytime,{H3119} but thou answerest{H6030} not; And in the night season,{H3915} and am not silent.{H1747}
O my God{H430}, I cry{H7121}{(H8799)} in the daytime{H3119}, but thou hearest{H6030}{(H8799)} not; and in the night season{H3915}, and am not silent{H1747}.
O my God, I crie in the daye tyme, but thou hearest not: and in the night season also I take no rest.
O my God, I crie by day, but thou hearest not, and by night, but haue no audience.
O my God I crye all the day tyme, and in the night season, and I ceasse not: but thou hearest not.
O my God, I cry in the daytime, but thou hearest not; and in the night season, and am not silent.
My God, I cry in the daytime, but you don't answer; In the night season, and am not silent.
My God, I call by day, and Thou answerest not, And by night, and there is no silence to me.
O my God, I cry in the daytime, but thou answerest not; And in the night season, and am not silent.
O my God, I cry in the daytime, but thou answerest not; And in the night season, and am not silent.
My God, I cry in the daytime, but you don't answer; in the night season, and am not silent.
My God, I cry out during the day, but you do not answer, and during the night my prayers do not let up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Til sangmesteren, etter Aijeleth-hash-shahar. En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, og fra ordene i min klage?
1 En sang. En salme av Korahs barn. Til den ledende musiker; satt til Mahalath Leannoth. Maskil. Av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud, jeg har ropt til deg om hjelp dag og natt:
2 La min bønn komme frem for ditt ansikt; lytt til mitt rop:
17 Om kvelden og om morgenen og midt på dagen vil jeg be med klagende røst; og min stemme vil nå hans ører.
1 <Av David.> Jeg roper til deg, Herre, min Klippe; ikke vend ditt svar fra meg, så jeg ikke blir som de som går ned i dødsriket.
1 Til den ledende musikeren. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme. Jeg ropte til Gud med min stemme; ja, til Gud med min stemme, og han hørte meg.
2 På min nødens dag vendte jeg meg til Herren: jeg rakte ut hånden om natten uten å hvile; min sjel fant ingen trøst.
20 Du gir ikke svar på mitt rop, og tar ikke notis av min bønn.
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele tiden sier til meg: Hvor er din Gud?
3 Da jeg tiet, tæret mine ben bort av min daglige klage.
7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brusende bølger går over meg.
8 Men om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang med meg, en bønn til mitt livs Gud.
9 Jeg sier til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av mine fienders undertrykkelse?
46 Ved den niende time ropte Jesus med høy stemme: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
2 La mitt rop nå deg, min konge og min Gud, for jeg vil be til deg.
3 Min stemme skal nå deg om morgenen, Herre; om morgenen vil jeg rette min bønn til deg og vente.
2 Gi akt på meg, og la min bønn bli besvart: Jeg er gjort nedtrykt av sorg;
22 Hva meg angår, sa jeg i min frykt, jeg er avskåret fra dine øyne; men du hørte min bønns røst, da jeg ropte til deg.
22 Du har sett det, Herre; vær ikke uberørt: Herre, vær ikke langt fra meg.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy stemme: Eloi, Eloi, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
56 Min stemme nådde deg; la ikke ditt øre være lukket for min pust, for mitt rop.
1 En salme av David. Herre, jeg roper til deg; kom raskt til meg; lytt til min stemme når den stiger opp til deg.
4 Jeg ropte til Herren med min stemme, og han svarte meg fra sitt hellige fjell. (Pause.)
1 <En bønn fra en mann i nød, når han er overveldet, og legger fram sin sorg for Herren.> Herre, lytt til min bønn, og la mitt rop nå deg.
2 Skjul ikke ditt ansikt for meg på min nødens dag; gi akt på meg, og svar meg raskt når jeg roper.
13 Men til deg har jeg sendt mitt rop, Herre; om morgenen kom min bønn frem for deg.
14 Herre, hvorfor har du vendt bort min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt fra meg?
7 Hør, Herre, når jeg roper til deg; vær meg nådig og svar meg.
7 I min nød ropte jeg til Herren, og jeg ropte til min Gud: min stemme nådde hans ører i hans hellige tempel, og min bønn nådde hans hørsel.
3 Jeg er utslitt av å rope, halsen brenner; øynene mine er slitt ut mens jeg venter på min Gud.
1 Jeg ropte til Herren med min røst; med min stemme ba jeg om nåde til Herren.
19 Vær ikke langt borte fra meg, Herre: min styrke, kom raskt til min hjelp.
6 I min nød ropte jeg til Herren, og min rop nådde min Gud: Min stemme nådde hans hørsel i hans hellige tempel, og min bønn kom foran ham, til hans ører.
1 En sang av oppgangen. I min nød ropte jeg til Herren, og han ga meg svar.
7 Jeg roper virkelig mot den voldelige mannen, men det er ingen svar: jeg roper om hjelp, men ingen tar min sak.
2 Du er min styrkes Gud; hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg på grunn av mine fienders angrep?
1 En sang for oppstigningen. Fra dypet har jeg sendt mitt rop opp til deg, Herre.
2 Herre, la min stemme nå fram til deg: la dine ører lytte til lyden av min bønn.
1 Til den ledende musikkeren. Av David. En salme. Gud av min lovprisning, la min bønn bli besvart;
8 Min røst steg opp til deg, Herre; jeg ba til Herren.
17 Kjøttet er borte fra mine ben, og de gir meg ingen ro; mine smerter tar aldri slutt.
6 Mitt rop har nådd deg, for du vil gi meg svar, Gud: vend ditt øre til meg og lytt til mine ord.
1 Til korlederen. På et strengeinstrument. Av David. La mitt rop komme til deg, Gud; la dine ører være åpne for min bønn.
12 Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, gi svar på mine tårer: for min tid her er kort for dine øyne, og om litt er jeg borte, som alle mine fedre.
41 De ropte, men ingen kom til deres hjelp: selv til Herren, men han svarte dem ikke.
21 Gi meg ikke opp, Herre; min Gud, vær nær meg.
6 Jeg har sagt til Herren: Du er min Gud; lytt, Herre, til stemmen av min bønn.
2 Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du har helbredet meg.
3 Vær barmhjertig mot meg, Herre; for min rop går til deg hele dagen.
6 Lyden av min sorg er en tretthet for meg; hele natten gjør jeg min seng våt av gråt; den er gjennomvåt av tårer som flyter fra mine øyne.