Habakkuk 1:12
Er ikke du fra evighet, Herre min Gud, min hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har satt dem til dom, og sterke klippe, du har bestemt dem til tukt.
Er ikke du fra evighet, Herre min Gud, min hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har satt dem til dom, og sterke klippe, du har bestemt dem til tukt.
Er du ikke fra evighet, HERRE, min Gud, du Hellige? Vi skal ikke dø. HERRE, du har satt dem til dom, og du mektige Gud, du har bestemt dem til å refse.
Er ikke du fra gammel tid, HERRE, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. HERREN, til dom har du satt ham; du, Klippen, har grunnfestet ham til tukt.
Er ikke du fra gammel tid, Herre, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, til dom har du innsatt ham; du, Klippen, har grunnfestet ham for å refse.
Er du ikke evig, Herre, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har satt dem til dom; du, Klippen, har skapt dem for å irettesette.
Er ikke du fra evighet, Herre min Gud, min hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har fastsatt dem til dom; og du, sterke Gud, har grunnlagt dem til tukt.
Er du ikke fra evighet, Å HERRE, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Å HERRE, du har fastsatt dem til dom, og du, Å mektige Gud, har satt dem til korrigering.
Er du ikke fra gammel tid, Herre min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har utpekt dem til dom, og Klippen vår har gjort dem sterke for å straffe.
Er ikke du fra evighet, HERRE min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. HERRE, du har utpekt dem for dom, og du, mektige Gud, har bestemt dem for å irettesette.
Er du ikke evig, Herre min Gud, min Hellige? Vi skal ikke forgå. Herre, du har utpekt dem for dom, og, mektige Gud, du har fastsatt dem for irettesettelse.
Er ikke du fra evighet, HERRE min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. HERRE, du har utpekt dem for dom, og du, mektige Gud, har bestemt dem for å irettesette.
Er det ikke slik at du, Herre, er fra gammel tid, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har fastsatt dem for dom, og du, Klippe, har grunnlagt dem for å refse.
Are You not from eternity, LORD my God, my Holy One? We will not die. LORD, You have appointed them for judgment; You, O Rock, have established them to rebuke.
Er du ikke fra evighet, Herre min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har utpekt dem til dom, og du, vår Klippe, har satt dem til å straffe.
Mon du ikke var af fordum (Tid), Herre min Gud, min Hellige? vi skulle ikke døe; Herre! du haver sat ham til Dom, og (du, vor) Klippe! haver grundfæstet ham til at straffe (os).
Art thou not from everlasting, O LORD my God, mine Holy One? we shall not die. O LORD, thou hast ordained them for judgment; and, O mighty God, thou hast established them for correction.
Er du ikke fra evighet, Herre, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har utpekt dem til dom, og, du Vår Klippe, satt dem til å straffe.
Are You not from everlasting, O LORD my God, my Holy One? We shall not die. O LORD, You have appointed them for judgment; O mighty God, You have established them for correction.
Art thou not from everlasting, O LORD my God, mine Holy One? we shall not die. O LORD, thou hast ordained them for judgment; and, O mighty God, thou hast established them for correction.
Er du ikke fra evighet, Herre min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har utnevnt ham til dom. Du, Klippen, har grunnlagt ham til å straffe.
Er ikke du fra gammelt, Herre, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø, Herre, du har bestemt det for dom, og, O Faste Klippe, du har grunnfestet det til tukt.
Er ikke du fra evighet, Jehova min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Jehova, du har utnevnt dem til dom; og du, klippen, har satt dem til tilrettevisning.
Er du ikke evig, Herre min Gud, min Hellige? For deg er det ingen død. Herre, du har satt ham til vår straff; og du, vår Klippe, har merket han ut for å sette oss på plass.
Art not thou from everlasting, O Jehovah my God, my Holy One? we shall not die. O Jehovah, thou hast ordained him for judgment; and thou, O Rock, hast established him for correction.
Art thou not from everlasting, O LORD my God, mine Holy One? we shall not die. O LORD, thou hast ordained them for judgment; and, O mighty God, thou hast established them for correction.
But thou o LORDE my God, my holy one, thou art from the begynnynge, therfore shal we not dye. O LORDE, thou hast ordened them for a punyshmet, and set them to reproue the mightie.
Art thou not of olde, O Lorde my God, mine holy one? we shall not die: O Lord, thou hast ordeined them for iudgement, and O God, thou hast established them for correction.
Art not thou of olde, O Lord my God, my holy one? we shall not dye, O Lord thou hast ordeined them for iudgement, and O God thou hast established them for correction.
¶ [Art] thou not from everlasting, O LORD my God, mine Holy One? we shall not die. O LORD, thou hast ordained them for judgment; and, O mighty God, thou hast established them for correction.
Aren't you from everlasting, Yahweh my God, my Holy One? We will not die. Yahweh, you have appointed him for judgment. You, Rock, have established him to punish.
Art not Thou of old, O Jehovah, my God, my Holy One? We do not die, O Jehovah, For judgment Thou hast appointed it, And, O Rock, for reproof Thou hast founded it.
Art not thou from everlasting, O Jehovah my God, my Holy One? we shall not die. O Jehovah, thou hast ordained him for judgment; and thou, O Rock, hast established him for correction.
Art not thou from everlasting, O Jehovah my God, my Holy One? we shall not die. O Jehovah, thou hast ordained him for judgment; and thou, O Rock, hast established him for correction.
Are you not eternal, O Lord my God, my Holy One? for you there is no death. O Lord, he has been ordered by you for our punishment; and by you, O Rock, he has been marked out to put us right.
Aren't you from everlasting, Yahweh my God, my Holy One? We will not die. Yahweh, you have appointed him for judgment. You, Rock, have established him to punish.
Habakkuk Voices Some Concerns LORD, you have been active from ancient times; my sovereign God, you are immortal. LORD, you have made them your instrument of judgment. Protector, you have appointed them as your instrument of punishment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Dine øyne er for rene til å se på det onde, og du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du på forrædere, og tier når den ugudelige ødelegger en som er mer rettferdig enn ham?
14Du har gjort menneskene som havets fisker, som kryp som ingen hersker over.
2Din trone står fast fra gammelt av, fra evighet er du.
1En bønn av Moses, Guds mann. Herre, du har vært vår bolig fra slekt til slekt.
2Før fjellene ble født, og du formet jorden og verden, fra evighet til evighet er du Gud.
3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: 'Vend tilbake, menneskebarn.'
7Fienden er ferdig, evig øde, deres byer har du revet ned. Selv minnet om dem er utslettet.
19Men du, Herre, troner for evig; din trone varer fra slekt til slekt.
20Hvorfor skulle du glemme oss for alltid, forlate oss for så lang en tid?
12Ved dette vet jeg at du har behag i meg, at min fiende ikke kan triumfere over meg.
3Likevel, på dette holder du øynene dine åpne, og bringer meg for din domstol.
12Mine dager er som en skygge som er i ferd med å strekke seg ut, og jeg visner bort som gress.
1Herre, du er rettferdig, men jeg vil legge frem mine klage for deg: Hvorfor går det godt for de onde, og hvorfor lever alle forræderne i fred?
24Han har svekket min styrke på veien og forkortet mine dager.
25Jeg sier: "Min Gud, ta meg ikke bort i midten av mine dager, dine år varer gjennom alle generasjoner."
26For du grunnla jorden i fordums tid, og himlene er dine henders verk.
27De vil forgå, men du vil forbli; alle skal eldes som et klesplagg. Du skifter dem ut som et plagg, og de forsvinner.
8Vil du oppheve min rett? Vil du dømme meg skyldig for at du skal bli rettferdig?
17Kan et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren for sin skaper?
7Herrens ord er rene, som sølv lutret i en smelteovn, renset syv ganger.
11Så farer de forbi som en vind og fortsetter, men de er skyldige, for de gjør sin egen makt til sin gud.
3Herre, dine øyne ser etter sannhet. Du slo dem, men de følte ingen smerte. Du ødela dem, men de ville ikke ta advarselen. De gjorde sine ansikter harde som stein og nektet å vende om.
6Er ikke din gudsfrykt din tillit, og din rettlede livsførsel ditt håp?
2Dra ikke din tjener for retten, for ingen som lever er rettferdig for deg.
12En herlighetens trone, høyt opphøyd fra begynnelsen, er vår helligdoms sted.
8Når de onde blomstrer som gress og all ugudelighet blomstrer, er det for å bli utryddet for alltid.
4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra da mennesket ble satt på jorden?
21Vet dere det ikke? Hører dere det ikke? Har dere ikke fått det forkynt fra begynnelsen? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?
2Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og gi fordel til de onde? Sela.
24Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg liten.
5Hvis menneskets dager er fastsatt, og antallet på dets måneder er hos deg, har du satt grenser for det som det ikke kan overskride.
5Er dine dager som menneskenes dager, eller er dine år som en manns dager?
6For du leter etter min skyld og søker etter min synd.
3Dersom du vokter på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
19Han har frigjort min sjel i fred fra striden som var mot meg, for mange var de mot meg.
19Din rettferdighet, Gud, når til det høye, du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
7Ble du født som det første menneske, eller ble du født før høydene?
4Stol alltid på Herren, for i Herren Gud er en evig klippe.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min sak går forbi min Gud?
3Herre, hva er mennesket, at du kjenner ham, det dødelige menneske, at du akter på ham?
46Du har forkortet hans ungdom, omhyllet ham med skam. Sela.
5Dine synder er mange, og dine ugjerninger har ingen ende.
7Men som mennesker skal dere dø, som en av stormennene skal dere falle.
3Hvorfor lar du meg se ondskap og holder øye med urett? Ødeleggelse og vold er foran meg; det oppstår strid, og krangel brer seg.
18Herren har tuktet meg hardt, men han overlot meg ikke til døden.
11Hvem fryktet du og reddet deg for, så du kunne lyve og ikke huske meg, og ikke tenke på meg? Var det ikke fordi jeg lenge hadde tiet, at du ikke fryktet meg?
8La folkeslagene samle seg omkring deg, vend tilbake over dem i det høyeste.