Salmenes bok 44:20
For du knuste oss på et sted med sjakaler og dekket oss med dødens skygge.
For du knuste oss på et sted med sjakaler og dekket oss med dødens skygge.
Dersom vi har glemt vår Guds navn eller rakt ut hendene våre til en fremmed gud,
For du har knust oss der sjakaler holder til, og du har dekket oss med dødsskyggens mørke.
Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.
Men du har knust oss i stedet for sjakaler og omfavnet oss med dødens mørke.
Hvis vi har glemt Guds navn eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;
Hvis vi har glemt navnet på vår Gud, eller strukket ut våre hender til en fremmed gud;
selv om du har knust oss der drager ligger, og skjult oss i dødsskyggens skygge.
Hvis vi har glemt vår Guds navn, eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;
Om vi har glemt vår Guds navn, eller strukket ut våre hender mot en fremmed gud;
Hvis vi har glemt vår Guds navn, eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;
For du har knust oss der hvor sjakaler holder til, og dekket oss med dødens skygge.
You have crushed us in the place of jackals and covered us with deep darkness.
Men du har knust oss på stedene der sjakaler holder til, og dekket oss med dødens skygge.
enddog du haver sønderstødt os i Dragers Sted, og skjult os med Dødens Skygge.
If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;
Om vi har glemt vår Guds navn, eller uttrettet våre hender til en fremmed gud,
If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;
If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;
Om vi hadde glemt vår Guds navn eller rakt våre hender ut til en fremmed gud;
Hvis vi har glemt navnet på vår Gud og strakt ut hendene til en fremmed gud,
Om vi har glemt navnet på vår Gud eller rakt våre hender til en fremmed gud,
Om din Guds navn har blitt glemt av vår tanke, eller om våre hender har vært strukket ut mot en fremmed gud,
That thou smytest vs so in the place of the serpet, & couerest vs with ye shadowe of death.
If wee haue forgotten the Name of our God, and holden vp our hands to a strange god,
If we had forgotten the name of our Lorde, and holden vp our handes to any straunge god:
If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;
If we have forgotten the name of our God, Or spread forth our hands to a strange god;
If we have forgotten the name of our God, And spread our hands to a strange God,
If we have forgotten the name of our God, Or spread forth our hands to a strange god;
If we have forgotten the name of our God, Or spread forth our hands to a strange god;
If the name of our God has gone out of our minds, or if our hands have been stretched out to a strange god,
If we have forgotten the name of our God, or spread forth our hands to a strange god;
If we had rejected our God, and spread out our hands in prayer to another god,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Hele dagen er min vanære foran meg, og skammen dekker mitt ansikt,
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke vært troløse mot din pakt.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
21Forkast oss ikke for ditt navns skyld, vanhellig ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
23For din skyld blir vi drept hele dagen, vi regnes som slaktefår.
24Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp! Forstøt oss ikke for alltid.
25Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår trengsel?
20Hvorfor skulle du glemme oss for alltid, forlate oss for så lang en tid?
21Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om. Forny våre dager som i tidligere tider.
21Om vi hadde glemt navnet til vår Gud og strukket våre hender ut til en fremmed gud,
40La oss undersøke våre veier og granske dem, og komme tilbake til Herren.
41La oss løfte våre hjerter sammen med våre hender til Gud i himmelen.
42Vi har syndet og vært gjenstridige, og du har ikke tilgitt.
7Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er den som former oss, alle er vi verkene av dine hender.
18La din hånd være over mannen ved din høyre, over den menneskesønn du har styrket for deg selv.
1Husk, Herre, hva som har skjedd med oss. Se, og legg merke til vår vanære.
4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd glemme sin ferdighet.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handle for ditt navns skyld! Våre frafall er mange, vi har syndet mot deg.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
11Han sier i sitt hjerte: "Gud har glemt. Han skjuler sitt ansikt, han ser det aldri."
12Reis deg, Herre! Gud, løft din hånd, glem ikke de nødstedte!
1Til dirigenten. Etter melodien "Lilie". En miktam av David for å undervise.
13Herre vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men gjennom deg alene minnes vi ditt navn.
9Vi priser Gud hele dagen, og vi vil takke ditt navn til evig tid. Sela.
23Hvis vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer, offergave eller fredsoffer på det, må Herren selv straffe oss.
2Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud?
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
8Kom ikke våre forfedres synder i hu mot oss. La din miskunn raskt komme oss i møte, for vi er meget nedbøyde.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære, og redd oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
51Vi er nedslått fordi vi har hørt skam, dekker forvirring vårt ansikt fordi fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
10Og nå, hva kan vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
18Klippen som fødte deg, foraktet du, du glemte Gud som skapte deg.
3For at han ikke skal slite min sjel som en løve, rive den i stykker uten at noen redder.
9Er hans nåde forsvunnet for alltid? Har hans løfte opphørt for alle slekter?
10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; over Filisterland roper jeg høyt.
22Tenk over dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker uten noen som redder.
37og de tar det til hjertene i det landet hvor de holdes fanget og kommer til deg og ber om nåde i det land de er tatt til fange og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har vært ugudelige.'
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren vår Gud, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
6Vi rakte våre hender til Egypt og Assyria for å få brød å spise.
12For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
11Hvem vil føre meg til den befestede by? Hvem vil lede meg til Edom?
13Hvis du forbereder ditt hjerte og retter hendene dine mot Ham,
47men så vender de om i sitt hjerte i det landet de er bortført til, og bønnfaller deg i landet til fangevokterne sine, og sier: "Vi har syndet, vi har gjort ille, vi har handlet urettferdig",
1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
18Husk dette: fienden har hånet Herren, og et uerfaren folk har foraktet ditt navn.
27Men jeg fryktet fiendens hån, at deres motstandere skulle misforstå, si: 'Vår hånd har seiret, det var ikke Herren som gjorde dette.'
14Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?