Jobs bok 14:13
Å, hvis du ville skjule meg i dødsriket, gjemme meg til vreden din venter på å vende tilbake; sett en grense for meg, og husk meg igjen.
Å, hvis du ville skjule meg i dødsriket, gjemme meg til vreden din venter på å vende tilbake; sett en grense for meg, og husk meg igjen.
Å, om du ville skjule meg i graven, holde meg skjult til din vrede er borte, sette meg en fast tid og så huske på meg!
Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!
Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, fastsette en tid for meg og så huske meg!
Å, om du ville skjule meg i graven, at du ville bevare meg til din vrede går over, at du ville sette en fast tid for meg og huske meg!
Å, om du kunne skjule meg i graven, og bevare meg til din vrede er forbi; vil du da huske meg?
Gid du ville gjemme meg i graven, ja, skjule meg til din vrede vender seg bort; gid du ville sette en fastsatt tid for meg og da huske meg!
Å, om du gjemte meg i dødsriket, skjulte meg til din vrede har lagt seg, satte en frist for meg og husket meg!
Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!
If only you would hide me in the grave and conceal me till your anger has passed! If you would set me a time and then remember me!
Å, skulle du bare skjule meg i graven og bevare min eksistens i hemmelighet til din vrede er lagt bort, slik at du fastsetter en tid for meg og husker meg!
Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!
Å, om du ville skjule meg i Sheol, gripe inn inntil din vrede vender tilbake, sette en grense for meg og huske meg!
Å, om du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede går over, sette en tid for meg og huske meg!
Gid du vilde gjemme mig i Graven, ja skjule mig, indtil din Vrede vendte om; gid du vilde sætte mig en beskikket (Tid) og da komme mig ihu (igjen)!
O that thou wouldest hide me in the grave, that thou wouldest keep me secret, until thy wrath be past, that thou wouldest appoint me a set time, and remember me!
Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville holde meg skjult til din vrede har passert, at du ville sette en bestemt tid for meg og huske meg!
Oh that You would hide me in the grave, that You would keep me secret, until Your wrath is past, that You would appoint me a set time, and remember me!
O that thou wouldest hide me in the grave, that thou wouldest keep me secret, until thy wrath be past, that thou wouldest appoint me a set time, and remember me!
"Å, at du ville skjule meg i Sheol, at du ville holde meg hemmelig til din vrede er over, at du ville fastsette en tid for meg og huske meg!
Å, om du ville skjule meg i dødsriket, Gjemme meg til din vrede er over, Bestemme en tid for meg, og huske meg!
Å om du ville skjule meg i Sheol, holde meg skjult til din vrede går over, sette meg en bestemt tid, og huske meg!
Om du bare ville holde meg trygg i underverdenen, gjemme meg i et hemmelig sted til din vrede er forbi, gi meg en fast tid når jeg kan komme i din erindring igjen!
Oh that{H5414} thou wouldest hide{H6845} me in Sheol,{H7585} That thou wouldest keep me secret,{H5641} until thy wrath{H639} be past,{H7725} That thou wouldest appoint{H7896} me a set time,{H2706} and remember{H2142} me!
O that{H5414}{(H8799)} thou wouldest hide{H6845}{(H8686)} me in the grave{H7585}, that thou wouldest keep me secret{H5641}{(H8686)}, until thy wrath{H639} be past{H7725}{(H8800)}, that thou wouldest appoint{H7896}{(H8799)} me a set time{H2706}, and remember{H2142}{(H8799)} me!
O that thou woldest kepe me, and hyde me in the hell, vntill thy wrath were stilled: & to appoynte me a tyme, wherin thou mightest remembre me.
Oh that thou wouldest hide me in the graue, and keepe me secret, vntill thy wrath were past, and wouldest giue me terme, and remember me.
O that thou wouldest hide me in the graue, & keepe me secret vntyl thy wrath were past, and to appoynt me a time wherein thou mightest remember me.
O that thou wouldest hide me in the grave, that thou wouldest keep me secret, until thy wrath be past, that thou wouldest appoint me a set time, and remember me!
"Oh that you would hide me in Sheol, That you would keep me secret, until your wrath is past, That you would appoint me a set time, and remember me!
O that in Sheol Thou wouldst conceal me, Hide me till the turning of Thine anger, Set for me a limit, and remember me.
Oh that thou wouldest hide me in Sheol, That thou wouldest keep me secret, until thy wrath be past, That thou wouldest appoint me a set time, and remember me!
Oh that thou wouldest hide me in Sheol, That thou wouldest keep me secret, until thy wrath be past, That thou wouldest appoint me a set time, and remember me!
If only you would keep me safe in the underworld, putting me in a secret place till your wrath is past, giving me a fixed time when I might come to your memory again!
"Oh that you would hide me in Sheol, that you would keep me secret, until your wrath is past, that you would appoint me a set time, and remember me!
The Possibility of Another Life“O that you would hide me in Sheol, and conceal me till your anger has passed! O that you would set me a time and then remember me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Hvis en mann dør, kan han da leve igjen? Jeg ville vente alle mine dager på min oppstandelse.
15 Du skulle kalle, og jeg skulle svare deg; du ville lengte etter det du har skapt med dine hender.
13 Hvis jeg setter mitt håp til graven, mister jeg all håp i mørket.
20 Har jeg syndet? Hva skal jeg gjøre for deg, mennesker vokter? Hvorfor har du gjort meg til ditt mål, så jeg er blitt en byrde for meg selv?
21 Og hvorfor tilgir du ikke min synd og fjerner min skam? For snart skal jeg ligge i støvet; du skal lete etter meg, men jeg er borte.
12 Så ligger også et menneske ned og reiser seg ikke; inntil himlene forgår, skal de ikke våkne, og ikke stå opp fra sin søvn.
18 Hvorfor ført meg ut av mors liv? Burde jeg ikke ha forblitt usett i døden?
19 Jeg skulle ha vært som om jeg aldri hadde vært til, ført direkte fra mors liv til graven.
20 Har ikke mine dager vært få? La meg få hvile, så jeg kan oppleve litt fred.
21 før jeg går til et sted jeg ikke kommer tilbake fra, til et land av dyp mørke og dødens skygge.
1 Til sjefen. En salme av David.
1 Min ånd er dypt forstyrret; mine dager er talte; gravene ligger åpne for meg.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og vurderer meg som din fiende?
14 Men jeg, Herre, jeg roper til deg, om morgenen kommer min bønn foran deg.
46 Du har forkortet hans livs dager og lagt skam over ham.
47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for alltid? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
48 Husk hvor kortlivet jeg er! Hvor meningsløst har du skapt menneskene.
14 Skal jeg redde dem fra døden? Død, hvor er din styrke? Dødsrike, hvor er din ødeleggelse? Mine medfølelser er skjult for øynene mine; min rettferdighet vil komme frem.
19 Hvem vil føre sak mot meg? Hvis så, ville jeg bare blitt stille og dødd.
20 Gi meg bare to ting, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
13 Hør min bønn, Herre, og lyt til mitt rop; vær ikke stille når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, akkurat som mine forfedre.
3 For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.
5 Vend tilbake, Herre, frels min sjel. Redd meg for din godhet.
7 Skynd deg å svare meg, Herre! Min sjel er i ferd med å bli utslettet. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers mister jeg håpet.
21 De som lengter etter døden, men den kommer ikke, de som søker den mer enn skjulte skatter,
15 Så min sjel velger kval, heller døden enn å leve med dette.
16 Jeg avskyr det. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er bare tomhet.
3 Men du ser på meg, du bringer meg til retten.
14 Hvorfor skulle jeg risikere livet mitt?
15 Se, om han dreper meg, vil jeg fortsatt ha håp; men jeg vil forsvare mine veier for hans ansikt.
10 Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'
23 Jeg vet at du vil lede meg mot døden, til stedet hvor alle skal stå til ansvar for sine liv.
6 Han har plassert meg i mørket som en død.
8 Å, om min bønn kunne bli besvart, og Gud ville gi meg det jeg lengter så sterkt etter!
9 Å, hvis Gud ville knuse meg og trekke sin hånd bort fra meg!
10 Selv i dette ville jeg fortsatt oppleve trøst, selv om jeg måtte lide uten barmhjertighet; for jeg har ikke fornektet Guds ord.
3 Å, hvis jeg bare visste hvor jeg kunne finne Gud, så jeg kunne gå inn i hans nærvær.
13 Du gir ham fred fra onde dager, til den onde får sin straff.
17 La ditt ansikt lyse over din tjener; frels meg i din miskunn.
15 Hvor er håpet mitt nå? Hvem kan gjenopprette det håpet?
16 De vil gå ned i døden, mens vi synker ned i gravens mørke.
9 Til deg, Herre, ropte jeg, og jeg ba om nåde.
13 For nå ville jeg ha ligget i ro; jeg ville ha sovet og fått hvile.
17 Min sjel er berøvet fred; du har tatt min gode ånd bort fra meg.
3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
12 Hjemmet mitt er blitt revet bort som et telt; jeg har vevd livets tråd, men nå klipper han meg fra veven. Fra dag til natt fører du meg til min ende.
15 Som sauer fører de til dødsriket, og døden skal være deres hyrde; de rettskafne skal herske over dem i morgenens lys. Deres kropper skal forgå borte fra sine boliger.
6 Frigjort blant de døde, som de falne som ligger i graven, de som ikke lenger huskes og er skilt fra din hånd.
5 For på dagen med vansker vil han skjule meg i sitt telt, han vil gjemme meg i sin hytte, på en klippe vil han heve meg.
17 For jeg blir ikke oppslukt av mørket, og ansiktet mitt skjuler ikke den mørke skyen.