1 Krønikebok 5:20
De fikk hjelp mot dem, og hagréerne og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem, fordi de satte sin lit til ham.
De fikk hjelp mot dem, og hagréerne og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem, fordi de satte sin lit til ham.
De fikk hjelp mot dem, og hagrittene og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd; for i striden ropte de til Gud, og han bønnhørte dem, fordi de stolte på ham.
De fikk hjelp mot dem, og hagarittene og alle som var med dem ble gitt i deres hånd. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem fordi de stolte på ham.
De fikk hjelp mot dem, og hagarittene og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd, for de ropte til Gud i kampen, og han bønnhørte dem fordi de satte sin lit til ham.
De fikk hjelp mot dem, og Hagrittene og de som var med dem ble overgitt i deres hender, for de ropte til Gud i striden, og Han svarte på deres bønn, fordi de stolte på Ham.
Og de fikk hjelp mot dem, og ha'grittene ble overgitt i deres hender, og alle som var med dem; for de ropte til Gud i striden, og han ble bønnhørt av dem, fordi de satte sin lit til ham.
Og de ble hjulpet mot dem, og Hagarittene ble overgitt i deres hånd, sammen med alle som var med dem; for de ropte til Gud i kampen, og han hørte deres bønn; fordi de satte sin lit til ham.
De fikk hjelp mot dem, og hagarittene og alt som var med dem, ble overgitt i deres hånd. For de ropte til Gud i kampen, og han hørte dem, fordi de stolte på ham.
De ble hjulpet mot sine fiender, og hagritterne og alle som var med dem ble gitt i deres hender, for de ropte til Gud i kampen, og han bønnfalte dem fordi de stolte på ham.
Og de fikk hjelp imot dem, og hagrittene ble overgitt i deres hånd, og alle som var med dem: for de ropte til Gud under kampen, og Han svarte dem, fordi de satte sin lit til Ham.
De fikk Guds hjelp mot dem, og haggerittene ble overlevert til deres hånd, sammen med alle deres følge; for de ropte til Gud under kampene, og han hørte deres bønn, siden de stolte på ham.
Og de fikk hjelp imot dem, og hagrittene ble overgitt i deres hånd, og alle som var med dem: for de ropte til Gud under kampen, og Han svarte dem, fordi de satte sin lit til Ham.
De fikk hjelp mot dem, og hagrittene og alle som var med dem ble overgitt i deres hånd, for de ropte til Gud i kampen, og Han hørte dem fordi de stolte på Ham.
They were helped against them, and the Hagrites and all their allies were handed over to them because they cried out to God during the battle, and He answered their prayers since they trusted in Him.
De fikk hjelp mot dem, og hagrittanene og alle som var med dem ble gitt i deres hånd, for de ropte til Gud under krigen, og Han svarte dem, fordi de stolte på Ham.
Og de bleve hjulpne imod dem, og Hagarenerne bleve givne i deres Haand, og alt det, som var med dem; thi de raabte til Gud i Krigen, og han bønhørte dem, thi de forlode sig paa ham.
And they were helped against them, and the Hagarites were delivered into their hand, and all that were with them: for they cried to God in the battle, and he was intreated of them; because they put their trust in him.
Og de fikk hjelp mot dem, og hagarittene ble overgitt i deres hånd, og alle som var med dem, fordi de ropte til Gud under kampen, og han hørte dem, fordi de betrodde seg til ham.
And they were helped against them, and the Hagarites were delivered into their hand, and all who were with them, for they cried to God in the battle, and He was entreated by them because they put their trust in Him.
De fikk hjelp mot dem, og hagritterne ble overgitt i deres hånd, og alle som var med dem; for de ropte til Gud i striden, og han ble beveget på deres vegne, fordi de satte sin lit til ham.
og de fikk hjelp mot dem, og hagarittene ble overgitt i deres hender, og alle som var med dem, for de ropte til Gud i kamp, og han svarte dem, fordi de stolte på ham.
Og de fikk hjelp mot dem, og hagarittene ble gitt i deres hånd, sammen med alle som var med dem; for de ropte til Gud i striden, og han svarte dem, fordi de satte sin lit til ham.
Og de fikk hjelp mot dem, slik at hagrittene, og de som var med dem, ble overgitt i deres makt. For de sendte bønner opp til Gud i striden, og han lyttet til dem, fordi de satte sin lit til ham.
helped them, and delyuered ye Agarites in to their handes, and all that was wt them: for they cried vnto God in ye batayll. And he herde them, because they put their trust in him.
And they were holpen against them, and the Hagarims were deliuered into their hande, and all that were with them: for they cryed to God in the battel, and he heard them, because they trusted in him.
And they were helped of the Lorde against them, and the Hagarites were deliuered into their hande, and so were all that were with them: For they cryed to God in the battayle, and he heard them, because they put their trust in him.
And they were helped against them, and the Hagarites were delivered into their hand, and all that [were] with them: for they cried to God in the battle, and he was intreated of them; because they put their trust in him.
They were helped against them, and the Hagrites were delivered into their hand, and all who were with them; for they cried to God in the battle, and he was entreated of them, because they put their trust in him.
and they are helped against them, and the Hagarites are given into their hand, and all who `are' with them, for they cried to God in battle, and He was entreated of them, because they trusted in Him.
And they were helped against them, and the Hagrites were delivered into their hand, and all that were with them; for they cried to God in the battle, and he was entreated of them, because they put their trust in him.
And they were helped against them, and the Hagrites were delivered into their hand, and all that were with them; for they cried to God in the battle, and he was entreated of them, because they put their trust in him.
And they were helped against them, so that the Hagarites, and those with them, were given into their power. For they sent up prayers to God in the fight, and he gave ear to them, because they put their faith in him.
They were helped against them, and the Hagrites were delivered into their hand, and all who were with them; for they cried to God in the battle, and he was entreated of them, because they put their trust in him.
They received divine help in fighting them, and the Hagrites and all their allies were handed over to them. They cried out to God during the battle; he responded to their prayers because they trusted in him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19De førte krig mot hagréerne, mot Jetur, Nefisj og Nodab.
21De tok buskapen deres: av kamelene femti tusen, av sauene to hundre og femti tusen, av eslene to tusen, og av mennesker hundre tusen.
22For det falt mange drepte, fordi krigen var fra Gud. Og de bodde der i deres sted til bortføringen.
10I Sauls dager førte de krig mot hagréerne, som falt for deres hånd; og de bodde i teltene deres over hele den østlige delen av Gilead.
4Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut.
5De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke til skamme.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
9Men da de glemte Herren sin Gud, overga han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på kongen i Moab, og de kjempet mot dem.
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte-bildene. Men fri oss nå ut av våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
11Da sendte Herren Jerubbaal og Bedan og Jefta og Samuel og fridde dere ut av fiendenes hånd på alle kanter, og dere bodde trygt.
18Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.
6Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
6Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
13Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
11Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.
36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
8Var ikke etioperne og libyerne en veldig stor hær med svært mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
27Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.
21De hjalp David mot røverflokken; for de var alle tapre menn og var høvedsmenn i hæren.
10Han frelste dem fra hånden til ham som hatet dem, og frikjøpte dem fra fiendens hånd.
22Da de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakhold falle over ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
20Fra himmelen kjempet de; stjernene på sine baner kjempet mot Sisera.
4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
40Herren skal hjelpe dem og berge dem; han skal fri dem fra de onde og frelse dem, fordi de stoler på ham.
17Dette ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan, rykket fram mot dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David hadde stilt opp til kamp mot arameerne, tok de kampen opp med ham.
14Men de stilte seg opp midt på jordstykket og berget det, og de slo filisterne. Herren gav dem en stor seier.
7Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot mehunittene.
19Da roper de til HERREN i sin nød, og han frelser dem ut av deres trengsler.
9Gjør med dem som med midianittene, som med Sisera og Jabin ved bekken Kisjon;
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
7Noen stoler på vogner, og noen på hester, men vi minnes Herrens, vår Guds, navn.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.
34Når han slo dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig.