Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg.
Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Asa ropte til HERREN sin Gud og sa: «HERRE, for deg er det ingen forskjell på å hjelpe den sterke eller den maktesløse. Hjelp oss, HERRE vår Gud, for vi støtter oss på deg, og i ditt navn har vi dratt ut mot denne mengden. HERRE, du er vår Gud! La ikke noe menneske få makt over deg.»
Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
The Lord struck down the Cushites before Asa and Judah, and the Cushites fled.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Og Asa raabte til Herren sin Gud og sagde: Herre! der er ikke (Forskjel) hos dig at hjælpe, enten (hvor der er) megen eller ingen Kraft; hjælp os, Herre, vor Gud! thi vi forlade os fast paa dig, og vi ere komne i dit Navn mod denne Hob; Herre! du er vor Gud, intet Menneske formaaer (Noget) imod dig.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, 'LORD, it is nothing for You to help, whether with many, or with those who have no power; help us, O LORD our God, for we rest on You, and in Your name we go against this multitude. O LORD, You are our God; let not man prevail against You.'
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa called vpon ye LORDE his God and sayde: LORDE, it is no differece wt ye, to helpe by fewe or by many. Helpe vs O LORDE oure God: for oure trust is in the, & in thy name are we come forth against this multitude. LORDE oure God, let no man preuayle agaynst the.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide, Lord, it is nothing with thee to helpe with many, or with no power: helpe vs, O Lorde our God: for we rest on thee, and in thy Name are we come against this multitude: O Lorde, thou art our God, let not man preuaile against thee.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide: Lorde, it is no harde thing with thee to helpe with many or them that haue no power: Helpe vs therfore O Lorde our God, for we trust to thee, and in thy name we go against this multitude: Thou art the Lord our God, and no man shall preuaile against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, [it is] nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou [art] our God; let not man prevail against thee.
Asa cried to Yahweh his God, and said, Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength: help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God; don't let man prevail against you.
And Asa calleth unto Jehovah his God, and saith, `Jehovah! it is nothing with Thee to help, between the mighty and those who have no power; help us, O Jehovah, our God, for on Thee we have leant, and in Thy name we have come against this multitude; O Jehovah, our God thou `art'; let him not prevail with Thee -- mortal man!
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa made prayer to the Lord his God and said, Lord, you only are able to give help against the strong to him who has no strength; come to our help, O Lord our God, for our hope is in you, and in your name we have come out against this great army. O Lord, you are our God; let not man's power be greater than yours.
Asa cried to Yahweh his God, and said, "Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God. Don't let man prevail against you."
Asa prayed to the LORD his God:“O LORD, there is no one but you who can help the weak when they are vastly outnumbered. Help us, O LORD our God, for we rely on you and have marched on your behalf against this huge army. O LORD, you are our God; don’t let men prevail against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så slo Herren kusjittene foran Asa og foran Juda, og kusjittene flyktet.
13Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar. Kusjittene ble slått så de ikke kunne samle seg igjen; de ble knust av Herren og hans hær. De tok med seg svært mye bytte.
7Vær sterke og modige! Vær ikke redde og ikke motløse på grunn av Assyrias konge eller hele den store hæren som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
8Hos ham er det bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Hiskia, Juda-kongen.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og reise rundt dem murer med tårn, porter og bommer, mens landet ennå ligger åpent for oss. For vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.
8Asa hadde en hær fra Juda på tre hundre tusen mann som bar store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen som bar skjold og spente bue. Alle var tapre krigere.
9Kusjitten Sera kom ut mot dem med en hær på en million mann og tre hundre vogner, og han kom til Maresja.
10Da dro Asa ut mot ham, og de stilte opp til slag i Sefata-dalen ved Maresja.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, Judas konge, og sa til ham: Fordi du har støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, har Arams konges hær sluppet unna din hånd.
8Var ikke etioperne og libyerne en veldig stor hær med svært mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
9For Herrens øyne far over hele jorden for å styrke dem som har et helt hjerte for ham. I dette har du handlet tåpelig; derfor skal du fra nå av ha krig.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
10Er ikke du det, Gud, du som har forkastet oss? Du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer?
11Gi oss hjelp mot nøden, for menneskers hjelp er forgjeves.
12Ved Gud skal vi handle tappert; for han er den som tråkker våre fiender ned.
11Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Vil ikke du, Gud, dra ut med våre hærer?
12Gi oss hjelp mot nøden, for menneskers hjelp er forgjeves.
13Med Gud skal vi gjøre storverk; han er den som tråkker våre fiender ned.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
2Han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør på meg, Asa, og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere så lenge dere er med ham. Søker dere ham, lar han seg finne av dere. Men forlater dere ham, vil han forlate dere.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
20Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, alene er Gud.
6og sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Rår ikke du over alle hedningefolkenes riker? Er det ikke styrke og kraft i din hånd, så ingen kan holde stand mot deg?
19Men nå, Herre vår Gud, jeg ber deg: Frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren Gud.
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
12Vær ved godt mot! La oss vise oss modige for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes ham godt.
18Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.
12Og se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med trompetene for å gi alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha framgang.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; men ved deg alene bekjenner vi ditt navn.
13Du støtet hardt mot meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
9Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
13Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.
9Han samlet hele Juda og Benjamin, og tilflytterne som var hos dem, fra Efraim og Manasse og fra Simeon, for mange kom over til ham fra Israel da de så at Herren hans Gud var med ham.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
8Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
19Reis deg, Herre! La ikke mennesket få overtaket; la folkeslagene bli dømt for ditt ansikt.
6Derfor kan vi frimodig si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?
5Ved deg skal vi slå våre fiender ned; i ditt navn skal vi trå under fot dem som reiser seg mot oss.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
3Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
2Foran Efraim, Benjamin og Manasse – vekk din kraft, og kom og frels oss.
7Men vær sterke, la ikke hendene synke! For arbeidet deres skal få sin lønn.
10Hør, Herre, og vær meg nådig; Herre, vær du min hjelper.
23Og jeg ba inderlig til Herren på den tiden og sa: