Jakobs brev 2:23
Dermed ble Skriften oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Dermed ble Skriften oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet'; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet; han ble kalt Guds venn."
Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt da den sa: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet»; og han ble kalt Guds venn.
Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,' og han ble kalt 'Guds venn.'
And the Scripture was fulfilled that says, 'Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness,' and he was called a friend of God.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften blev opfyldt, som siger: Men Abraham troede Gud, og det blev regnet ham til Retfærdighed, og han blev kaldet Guds Ven.
And the scripture was fulfilled which saith, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness: and he was called the Friend of God.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,' og han ble kalt Guds venn.
And the Scripture was fulfilled which says, Abraham believed God, and it was reckoned to him as righteousness. And he was called the Friend of God.
og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier, 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet;' og han ble kalt 'Guds venn.'
Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
and ye scripture was fulfilled which sayth: Abraham beleved God and it was reputed vnto him for rightewesnes: and he was called the frede of God.
& the scripture was fulfilled which faith: Abraha beleued God and it was reputed vnto him for rightewesnes: and he was called ye frende of God.
And the Scripture was fulfilled which sayeth, Abraham beleeued God, and it was imputed vnto him for righteousnesse: and hee was called the friende of God.
And the scripture was fulfylled, which sayth: Abraham beleued God, and it was reputed vnto hym for ryghteousnesse: And he was called the friende of God.
And the scripture was fulfilled which saith, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness: and he was called the Friend of God.
and the Scripture was fulfilled which says, "Abraham believed God, and it was accounted to him as righteousness;" and he was called the friend of God.
and fulfilled was the Writing that is saying, `And Abraham did believe God, and it was reckoned to him -- to righteousness;' and, `Friend of God' he was called.
and the scripture was fulfilled which saith, And Abraham believed God, and it was reckoned unto him for righteousness; and he was called the friend of God.
and the scripture was fulfilled which saith, And Abraham believed God, and it was reckoned unto him for righteousness; and he was called the friend of God.
And the holy Writings were put into effect which said, And Abraham had faith in God and it was put to his account as righteousness; and he was named the friend of God.
and the Scripture was fulfilled which says, "Abraham believed God, and it was accounted to him as righteousness;" and he was called the friend of God.
And the scripture was fulfilled that says,“Now Abraham believed God and it was counted to him for righteousness,” and he was called God’s friend.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Så skal dere vite at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre hedningene, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som er av tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sønnen Isak på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.
6Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
20Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
21og var fullt overbevist om at det Gud hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at dette ble regnet ham til,
24men også for vår skyld, som det skal tilregnes, vi som tror på ham som reiste opp Jesus, vår Herre, fra de døde,
9Kommer da denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet ham til rettferdighet, for Abraham.
10Hvordan ble den da regnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men uomskåret.
11Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på troens rettferdighet, den han hadde mens han ennå var uomskåret, for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, så også rettferdigheten kan tilregnes dem.
12Og han er far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han ennå var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, kom ikke til Abraham eller hans ætt ved loven, men ved troens rettferdighet.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir troen regnet til rettferdighet.
6Slik beskriver også David saligheten til det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Så skal din ætt være.
17Ved tro, da Abraham ble satt på prøve, bar han fram Isak som offer; ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
31Og det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, for evig.
8Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
8Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
22På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren for hæren hans, til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
1Og det skjedde etter dette at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.
5Fordi Abraham lød min røst og holdt mitt påbud, mine bud, mine forskrifter og mine lover.
27Abram; det er Abraham.
2For Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, på den tiden Gud hadde fastsatt.
30Siden Gud er én, skal han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
28For vi holder fast ved at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
2For ved den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.
13For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
1Abraham var gammel og godt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.
18Siden Abraham jo skal bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag på jorden skal velsignes i ham?