Jobs bok 6:11

Norsk KJV Aug 2025

Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er det som venter meg, at jeg skulle forlenge livet mitt?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 17:1 : 1 Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.
  • Sal 39:5 : 5 Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, hvert menneske, selv på sitt beste, er bare tomhet. Sela.
  • Sal 102:23 : 23 Han har brutt min styrke på veien, han har forkortet mine dager.
  • Sal 103:14-16 : 14 For han vet hvordan vi er skapt; han minnes at vi er støv. 15 Menneskets dager er som gress; han blomstrer som markens blomst. 16 Når vinden farer over den, er den borte, og stedet der den sto, kjenner den ikke lenger.
  • Sal 90:5-9 : 5 Du skyller dem bort som en flom; de er som en søvn. Om morgenen er de som gress som spirer opp. 6 Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner. 7 For vi fortæres av din vrede, vi forferdes av din harme. 8 Du har satt våre misgjerninger fram for deg, våre skjulte synder i ditt åsyns lys. 9 Alle våre dager svinner bort i din vrede; vi avslutter våre år med et sukk. 10 Våre leveår er sytti, ja, åtti om kreftene holder, men deres styrke er strev og møye; snart er det forbi, og vi flyr bort.
  • Job 17:14-16 : 14 Jeg har sagt til forråtnelsen: Du er min far; til marken: Du er min mor og min søster. 15 Og hvor er nå mitt håp? Mitt håp – hvem skal se det? 16 De skal gå ned til gravens stenger, når vår hvile sammen er i støvet.
  • Job 21:4 : 4 Er min klage rettet til mennesker? Og om det var så, hvorfor skulle ikke min ånd være urolig?
  • Job 7:5-7 : 5 Min kropp er dekket av mark og jordskorper; huden min sprekker og er blitt motbydelig. 6 Mine dager er raskere enn veverskyttelen og svinner bort uten håp. 7 Husk at mitt liv er som vind; mitt øye skal ikke mer få se det gode.
  • Job 10:20 : 20 Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,
  • Job 13:25 : 25 Vil du knuse et blad som drives hit og dit? Vil du forfølge det tørre strået?
  • Job 13:28 : 28 Og mennesket tæres bort som noe råttent, som et plagg som er møllspist.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    12Er min styrke som stein? Eller er mitt kjøtt av bronse?

    13Er ikke min hjelp i meg? Og er forstanden helt drevet bort fra meg?

  • 80%

    8Å, om jeg kunne få det jeg ber om, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!

    9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!

    10Da ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville stå fast i sorgen. La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 15Og hvor er nå mitt håp? Mitt håp – hvem skal se det?

  • 79%

    18Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!

    19Jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle vært båret fra mors liv til graven.

    20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,

  • 77%

    14Hvorfor tar jeg mitt kjøtt i tennene og legger mitt liv i min hånd?

    15Om han så dreper meg, vil jeg likevel stole på ham; men jeg vil forsvare min ferd for hans ansikt.

  • 18Og jeg sa: Min kraft og mitt håp på Herren er gått til grunne.

  • Job 7:6-7
    2 vers
    76%

    6Mine dager er raskere enn veverskyttelen og svinner bort uten håp.

    7Husk at mitt liv er som vind; mitt øye skal ikke mer få se det gode.

  • 7Og nå, HERRE, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.

  • 76%

    13Å, om du ville skjule meg i graven, holde meg skjult til din vrede er borte, sette meg en fast tid og så huske på meg!

    14Om en mann dør, skal han da leve igjen? Alle dagene av min fastsatte tid vil jeg vente, til min forandring kommer.

  • 75%

    15så min sjel heller velger kvelning, døden framfor livet.

    16Jeg avskyr det; jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er tomhet.

    17Hva er et menneske, at du gjør så mye av ham, og at du retter ditt hjerte mot ham?

  • 4Er min klage rettet til mennesker? Og om det var så, hvorfor skulle ikke min ånd være urolig?

  • 10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 2Ja, hva nytte skulle styrken i deres hender være for meg? Hos dem var livskraften gått til grunne.

  • 74%

    4HERRE, lær meg å kjenne min ende og målet for mine dager, hvor kort det er, så jeg forstår hvor skrøpelig jeg er.

    5Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, hvert menneske, selv på sitt beste, er bare tomhet. Sela.

  • 47Kom i hu hvor kort min tid er! Hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?

  • 11Mine dager er forbi; mine forsetter, ja til og med hjertets tanker, er brutt.

  • 6Vil han føre sak mot meg med sin store makt? Nei, han ville gi meg styrke.

  • 1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.

  • 11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?

  • 29Er jeg skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?

  • 19Om det gjelder kraft, se, han er sterk; og om det gjelder rett, hvem kan fastsette en tid for at jeg kan føre min sak?

  • 23Han har brutt min styrke på veien, han har forkortet mine dager.

  • 12Min bolig er revet opp og tatt bort fra meg som en hyrdes telt; som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.

  • 13Skån meg, så jeg kan få igjen kreftene, før jeg går bort og ikke er mer.

  • 6Selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og tier jeg, hva gagn har jeg av det?

  • 22Når noen få år er gått, skal jeg gå den veien jeg ikke vender tilbake fra.

  • 10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå til dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil la min klage komme frem; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 71%

    20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?

    21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg sove i støvet; du skal lete etter meg i morgen, men jeg skal ikke være mer.

  • 19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.

  • 6Er ikke din gudsfrykt din trygghet, ditt håp og rettskaffenheten i dine veier?

  • Job 6:2-3
    2 vers
    71%

    2Å, om min sorg ble grundig veid, og min ulykke lagt på vektskålene sammen med den!

    3For nå ville den være tyngre enn havets sand; derfor blir ordene mine kvalt.

  • 5Er dine dager som menneskets dager, er dine år som menneskets år?

  • 9Se, håpet om ham er forgjeves; blir ikke en slått til jorden bare ved synet av ham?

  • 27Hvis jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort mitt tungsinn og trøste meg,

  • 12Hvorfor tok knær imot meg? Og hvorfor fantes det bryster for meg å die?