Klagesangene 4:20
Vår neses pust, Herrens salvede, ble fanget i deres groper – han som vi sa om: Under hans skygge skal vi leve blant hedningene.
Vår neses pust, Herrens salvede, ble fanget i deres groper – han som vi sa om: Under hans skygge skal vi leve blant hedningene.
Vår neses pust, Herrens salvede, ble fanget i deres snarer, han som vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
Vår livspust, Herrens salvede, ble fanget i deres snarer – han som vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
Vår livsånde, HERRENs salvede, ble fanget i deres graver, han som vi sa om: I hans skygge skal vi leve blant folkeslagene.
Vår egen livsånd, Herrens salvede, ble fanget i deres feller; han som vi sa: i hans skygge vil vi leve.
Vår pust i nesene, Herrens salvede, ble tatt i deres nett, om hvem vi har sagt: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Vår åndedrag, Herrens salvede, ble tatt i deres feller; vi sa: I hans skygge skal vi leve blant folkene.
Herrens salvede, vår livspust, ble fanget i deres feller, han som vi sa: 'Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.'
Herrens salvede ble fanget i deres feller, han som vi sa: 'Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.'
Herrens salvede, vårt livs pust, ble fanget i deres groper, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Herrens salvede, livets pust for oss, ble fanget i deres feller – de som vi en gang sa: 'Under hans skygge skal vi bo blant hedningene.'
Herrens salvede, vårt livs pust, ble fanget i deres groper, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Vår livsånd, HERRENS salvede, ble fanget i deres graver, hun som vi sa vi skulle leve i hennes skygge blant nasjonene.
The breath of our nostrils, the LORD’s anointed, was captured in their traps, of whom we said, 'Under his shadow we shall live among the nations.'
Vår livspust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, han som vi sa: I hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Herrens Salvede, (som var) vor Næses Aand, blev fangen i deres Grave, han, om hvem vi sagde: Under hans Skygge ville vi leve iblandt Hedningerne.
The breath of our nostrils, the anointed of the LORD, was taken in their pits, of whom we said, Under his shadow we shall live among the heathen.
Vår livspust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant hedninger.
The breath of our nostrils, the anointed of the LORD, was captured in their pits, of whom we said, 'Under his shadow we shall live among the nations.'
Livets pust i våre neser, Herrens salvede, ble tatt i deres feller; Om hvem vi sa, Under hans skygge vil vi leve blant nasjonene.
Vår pust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, om hvem vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkeslagene.»
Vår livsånde, Herrens salvede, ble fanget i deres groper; Som vi sa, Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Vår livsånde, han som ble salvet, ble fanget i deres feller; han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
The very breth of oure mouth; euen the anoynted LORDE himself shalbe take in oure synnes, of whom we saye: Vnder his shadowe we shal be preserued amonge the Heithen.
The breath of our nostrels, the Anoynted of the Lord was taken in their nets, of whome we sayde, Vnder his shadowe we shalbe preserued aliue among the heathen.
The very breath of our mouth, euen the annointed of the Lorde hym selfe, was taken in their net, of whom we say, Under his shadowe we shalbe preserued among the heathen.
The breath of our nostrils, the anointed of the LORD, was taken in their pits, of whom we said, Under his shadow we shall live among the heathen.
The breath of our nostrils, the anointed of Yahweh, was taken in their pits; Of whom we said, Under his shadow we shall live among the nations.
The breath of our nostrils -- the anointed of Jehovah, Hath been captured in their pits, of whom we said: `In his shadow we do live among nations.'
The breath of our nostrils, the anointed of Jehovah, was taken in their pits; Of whom we said, Under his shadow we shall live among the nations.
The breath of our nostrils, the anointed of Jehovah, was taken in their pits; Of whom we said, Under his shadow we shall live among the nations.
Our breath of life, he on whom the holy oil was put, was taken in their holes; of whom we said, Under his shade we will be living among the nations.
The breath of our nostrils, the anointed of Yahweh, was taken in their pits; Of whom we said, Under his shadow we shall live among the nations.
ר(Resh) Our very life breath– the LORD’s anointed king– was caught in their traps, of whom we thought,“Under his protection we will survive among the nations.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Vi – våre øyne svant mens vi forgjeves ventet på hjelp; vi speidet etter et folk som ikke kunne frelse oss.
18De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.
19Selv om du har slått oss hardt der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
12la oss sluke dem levende som dødsriket, helt og holdent, som de som går ned i graven;
28Hans ånde er som en overstrømmende bekk som når til halsen, for å sikte folkeslagene med forfengelighetens sold; og det skal være en tømme i folkenes kjever som får dem til å fare vill.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
4Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.
4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
23Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
25Vår sjel er bøyd ned i støvet, magen vår klistrer seg til jorden.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?
8Da satte folkeslagene seg mot ham fra provinsene på alle kanter; de spente nettet over ham, og han ble tatt i deres grop.
45Du gjorde oss til avskrap og skarn blant folkene.
5da la fienden forfølge min sjel og ta den; ja, la ham trampe mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
7Våre bein er strødd ved gravens åpning, som når en hugger og kløver ved på marken.
17Også de gikk ned i dødsriket med ham, til dem som er drept med sverd; de som var hans støtte, de som bodde under hans skygge midt blant hedningene.
3så lenge jeg har livspust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,
22Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?
3Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
11Nå omringer de oss der vi går; de har øynene rettet mot å legge oss til jorden.
51som dine fiender har hånet, Herre, som de har hånet hvert steg din salvede tar.
6Velsignet være HERREN, som ikke ga oss som bytte til deres tenner.
7Vår sjel er sluppet fri som en fugl ut av fuglefangernes snare; snaren er brutt, og vi er sluppet fri.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
2Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.
5Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
10For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.
20Vårt gods er ikke ødelagt, men resten av dem fortærer ilden.
14Du gjennomboret med hans egne staver hodet til hans tropper; de kom som en virvelvind for å spre meg. Deres jubel var som å sluke den fattige i skjul.
14Den bortførte fangen skal snart bli løst, så han ikke dør i gropen og ikke mangler brød.
4Vår sjel er overmåte mettet med hån fra de sorgløse og med forakt fra de stolte.
13Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
14Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, til hoderisting blant folkene.
17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
5Ve meg at jeg må bo som fremmed i Mesjek, at jeg bor i Kedars telt!
26For de forfølger den du har slått, og de taler om smerten til dem du har såret.
47Frykt og snare er kommet over oss, ødeleggelse og undergang.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
15Fordi dere sier: Vi har gjort en pakt med døden, og med dødsriket har vi et forlik. Når den flommende svøpen farer forbi, skal den ikke komme til oss, for vi har gjort løgn til vårt tilfluktssted og skjult oss under falskhet.
15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
11Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg.
9Ved Guds pust går de til grunne, og ved åndedraget fra hans nesebor blir de fortært.
22Ja, hans sjel kommer nær til graven, og hans liv til ødeleggerne.