Klagesangene 4:20

Norsk KJV Aug 2025

Vår neses pust, Herrens salvede, ble fanget i deres groper – han som vi sa om: Under hans skygge skal vi leve blant hedningene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 2:7 : 7 Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
  • 2 Sam 19:21 : 21 Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skulle ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
  • Jer 39:5 : 5 Men kaldeernes hær forfulgte dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, til Ribla i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham.
  • Esek 12:13 : 13 Jeg vil også bre ut mitt garn over ham, og han skal bli fanget i min snare. Jeg vil føre ham til Babylon, til kaldeernes land; likevel skal han ikke se det, selv om han dør der.
  • 2 Sam 1:14 : 14 Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
  • Klag 2:9 : 9 Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
  • 2 Sam 1:21 : 21 Dere, Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn over dere, heller ikke marker som gir offergrøde; for der ble de mektiges skjold skammelig kastet bort, Sauls skjold, som om det ikke var salvet med olje.
  • 2 Sam 18:3 : 3 Men folket svarte: Du må ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og selv om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. Men du er nå verd mer enn ti tusen av oss; derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.
  • Sal 89:20-21 : 20 Jeg har funnet David, min tjener; med min hellige olje har jeg salvet ham. 21 Med ham skal min hånd stå fast, og min arm skal også styrke ham.
  • Esek 17:18 : 18 Han foraktet eden ved å bryte pakten, enda han hadde gitt sin hånd. Han har gjort alt dette – han skal ikke slippe unna.
  • Esek 19:4-8 : 4 Også folkeslagene hørte om ham; de fanget ham i sin grop og førte ham i lenker til Egypt. 5 Da hun så at hun hadde ventet forgjeves og at håpet var ute, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve. 6 Han gikk fram og tilbake blant løver; han ble en ung løve, lærte å fange bytte og fortærte mennesker. 7 Han rev ned deres festninger og la byene deres øde; landet og alt som fylte det, ble lagt øde ved larmen av hans brøl. 8 Da satte folkeslagene seg mot ham fra provinsene på alle kanter; de spente nettet over ham, og han ble tatt i deres grop.
  • Jer 52:8 : 8 Men kaldeerhæren satte etter kongen og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko; hele hæren hans ble spredt fra ham.
  • 1 Mos 44:30 : 30 Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
  • 1 Sam 12:3 : 3 Se, her er jeg. Vitn mot meg for Herren og for hans salvede: Fra hvem har jeg tatt en okse? Eller fra hvem har jeg tatt et esel? Hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt? Og av hvem har jeg tatt imot bestikkelse for å lukke øynene? Så skal jeg gi det tilbake.
  • 1 Sam 12:5 : 5 Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, på at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
  • 1 Sam 16:6 : 6 Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
  • 1 Sam 24:6 : 6 Han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er jo Herrens salvede.
  • 1 Sam 24:10 : 10 Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
  • 1 Sam 26:9 : 9 Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
  • 1 Sam 26:16 : 16 Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    17Vi – våre øyne svant mens vi forgjeves ventet på hjelp; vi speidet etter et folk som ikke kunne frelse oss.

    18De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.

    19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.

  • 19Selv om du har slått oss hardt der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.

  • 12la oss sluke dem levende som dødsriket, helt og holdent, som de som går ned i graven;

  • 28Hans ånde er som en overstrømmende bekk som når til halsen, for å sikte folkeslagene med forfengelighetens sold; og det skal være en tømme i folkenes kjever som får dem til å fare vill.

  • 3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.

  • 70%

    23Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.

    24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?

    25Vår sjel er bøyd ned i støvet, magen vår klistrer seg til jorden.

  • 19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.

  • 19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.

  • 3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?

  • 8Da satte folkeslagene seg mot ham fra provinsene på alle kanter; de spente nettet over ham, og han ble tatt i deres grop.

  • 45Du gjorde oss til avskrap og skarn blant folkene.

  • 5da la fienden forfølge min sjel og ta den; ja, la ham trampe mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.

  • 7Våre bein er strødd ved gravens åpning, som når en hugger og kløver ved på marken.

  • 17Også de gikk ned i dødsriket med ham, til dem som er drept med sverd; de som var hans støtte, de som bodde under hans skygge midt blant hedningene.

  • 3så lenge jeg har livspust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,

  • 22Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?

  • 3Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.

  • 11Nå omringer de oss der vi går; de har øynene rettet mot å legge oss til jorden.

  • 51som dine fiender har hånet, Herre, som de har hånet hvert steg din salvede tar.

  • 68%

    6Velsignet være HERREN, som ikke ga oss som bytte til deres tenner.

    7Vår sjel er sluppet fri som en fugl ut av fuglefangernes snare; snaren er brutt, og vi er sluppet fri.

  • 15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.

  • 2Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.

  • 1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.

  • 5Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.

  • 10For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.

  • 20Vårt gods er ikke ødelagt, men resten av dem fortærer ilden.

  • 14Du gjennomboret med hans egne staver hodet til hans tropper; de kom som en virvelvind for å spre meg. Deres jubel var som å sluke den fattige i skjul.

  • 14Den bortførte fangen skal snart bli løst, så han ikke dør i gropen og ikke mangler brød.

  • 4Vår sjel er overmåte mettet med hån fra de sorgløse og med forakt fra de stolte.

  • 68%

    13Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.

    14Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, til hoderisting blant folkene.

  • 17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.

  • 5Ve meg at jeg må bo som fremmed i Mesjek, at jeg bor i Kedars telt!

  • 26For de forfølger den du har slått, og de taler om smerten til dem du har såret.

  • 47Frykt og snare er kommet over oss, ødeleggelse og undergang.

  • 17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • 15Fordi dere sier: Vi har gjort en pakt med døden, og med dødsriket har vi et forlik. Når den flommende svøpen farer forbi, skal den ikke komme til oss, for vi har gjort løgn til vårt tilfluktssted og skjult oss under falskhet.

  • 15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.

  • 11Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.

  • 21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg.

  • 9Ved Guds pust går de til grunne, og ved åndedraget fra hans nesebor blir de fortært.

  • 22Ja, hans sjel kommer nær til graven, og hans liv til ødeleggerne.