2 Kongebok 2:19
Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, byen ligger godt til, som du ser. Men vannet er dårlig, og landet gjør kvinner barnløse."
Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, byen ligger godt til, som du ser. Men vannet er dårlig, og landet gjør kvinner barnløse."
Mennene i byen sa til Elisa: Se, vi ber deg, denne byens beliggenhet er god, slik min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Men byens menn sa til Elisja: Se, byen ligger godt til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Byens menn sa til Elisja: Se, denne byens beliggenhet er god, som min herre ser, men vannet er dårlig og jorden ufruktbar.
Mennene i byen sa til Elisja: 'Se, herres vurdering er korrekt; byen har en god beliggenhet, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.'
Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, denne byens beliggenhet er bra, som du ser, men vannet er dårlig, og jorden er ubefruktbar."
Og mennene i byen sa til Elisja: «Se, jeg ber deg, tilstanden i denne byen er god, som min herre ser; men vannet er ubrukelig, og jorden er øde.»
Mennene i byen sa til Elisja: Herre, byen ligger godt til, som du ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: "Byens beliggenhet er god, som vår herre ser, men vannet er dårlig, og landet gir ikke avling."
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»
Byens menn sa til Elisa: «Se, jeg ber deg, byen ser fin ut slik min herre ser det, men vannet forsvinner og jorden er øde.»
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, herre, byen er god å bo i, som du ser, men vannet er dårlig og jorden gjør folk ufruktbare.»
The people of the city said to Elisha, 'Look, our lord, this town is well situated, as you can see, but the water is bad, and the land is unproductive.'
Byens menn sa til Elisja: "Byen har en god beliggenhet, som min herre ser, men vannet er dårlig og jorden ufruktbar."
Og Mændene i Staden sagde til Elisa: Kjære, see, (her er) godt at boe i Staden, ligesom min Herre seer; men (her er) ondt Vand, og Landet er ufrugtbart.
And the men of the city said unto Elisha, Behold, I pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is naught, and the ground barren.
Mennene i byen sa til Elisja: Byens beliggenhet er god, som herren min ser, men vannet er dårlig, og landjorden er ufruktbar.
And the men of the city said to Elisha, Behold, I pray you, the situation of this city is pleasant, as my lord sees: but the water is bad, and the ground barren.
And the men of the city said unto Elisha, Behold, I pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is naught, and the ground barren.
Mennene i byen sa til Elisja: Se, vi ber deg, byens beliggenhet er god, slik min herre ser det, men vannet er dårlig og landet fører til ufruktbarhet.
Mennene i byen sa til Elisja: 'Vi ber deg, stedet her er godt, som min herre ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.'
Byens menn sa til Elisja: Vennligst, herre, som du ser, er denne byens beliggenhet god, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: Som du ser, er denne byens beliggenhet god, men vannet er dårlig, og det gjør at kveget kaster.
And the men of the cite sayde vnto Eliseus: Beholde, there is good dwellynge in this cite, as my lorde seyth, but the water is euell, and the londe vnfrutefull.
And the men of the citie saide vnto Elisha, Beholde, we pray thee: the situation of this citie is pleasant, as thou, my lorde, seest, but the water is naught, and the ground baren.
And the men of the citie saide vnto Elisa: beholde sir, the dwelling of this citie is pleasaunt, as thou thy selfe seest: but the water is naught, & the grounde barren.
¶ And the men of the city said unto Elisha, Behold, I pray thee, the situation of this city [is] pleasant, as my lord seeth: but the water [is] naught, and the ground barren.
The men of the city said to Elisha, Behold, we pray you, the situation of this city is pleasant, as my lord sees: but the water is bad, and the land miscarries.
And the men of the city say unto Elisha, `Lo, we pray thee, the site of the city `is' good, as my lord seeth, and the waters `are' bad, and the earth sterile.'
And the men of the city said unto Elisha, Behold, we pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is bad, and the land miscarrieth.
And the men of the city said unto Elisha, Behold, we pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is bad, and the land miscarrieth.
Now the men of the town said to Elisha, You see that the position of this town is good; but the water is bad, causing the young of the cattle to come to birth dead.
The men of the city said to Elisha, "Behold, please, the situation of this city is pleasant, as my lord sees; but the water is bad, and the land miscarries."
Elisha Demonstrates His Authority The men of the city said to Elisha,“Look, the city has a good location, as our master can see. But the water is bad and the land doesn’t produce crops.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han sa: "Hent en ny skål til meg og legg salt i den." De hentet den til ham.
21Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."
22Vannet ble friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
18Da de kom tilbake til ham, satt han i Jeriko. Han sa til dem: "Sa jeg ikke til dere: Gå ikke!"
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
1Elisa sa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en se’a fint mel koste en sekel, og to se’a bygg en sekel, ved porten i Samaria.»
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
16Han sa: «Så sier Herren: Grav grøfter i denne dalen, grøft ved grøft.
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann; dere skal drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.
8To, ja tre byer vaklet til én by for å drikke vann, men de fikk likevel ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
34fruktbart land til saltmyr på grunn av ondskapen hos dem som bor der.
1Profetsønnene sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
2La oss gå til Jordan og hente derfra hver sin bjelke, så vil vi bygge oss et sted der vi kan bo. Han sa: Gå!
19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe igjen alle vannkilder og ødelegge hver god åker med stein.»
2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."
3Da sa han: "Gå og lån deg kar ute fra alle naboene dine, tomme kar; ta ikke for få."
3Stormennene sender sine tjenere etter vann; de kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med karene sine tomme; skamfulle og ydmyket dekker de hodet.
4Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker hodet.
19Hvordan er landet de bor i? Er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de bor i—bor de i leirer eller i befestede byer?
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
6Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkene! Kanskje finner vi gress, så vi kan holde hester og muldyr i live og ikke miste noe av buskapen.
41Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
13For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann. De har hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
14Han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi sa: "Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel."
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
8Da kom Herrens ord til ham:
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
8Han sa til meg: Dette vannet renner ut mot den østlige regionen og ned i Araba. Det kommer ut i havet, og når det strømmer ut i havet, blir vannet friskt.
11Mens de gikk opp bakkene til byen, støtte de på noen unge kvinner som kom ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»
22Sølvet ditt er blitt til slagg, vinen din er blandet ut med vann.
11Mellom deres terrasser presser de olje; de tråkker vinpresser, men tørster.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
33Mens han ennå talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
19Men adjutanten hadde svart Guds mann: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"